UiB : UB : Spesialsamlingene : Godbitarkivet


Månedens godbit for november

Bayles Dictionnaire og Holberg

Av Inge Wold Hauge

Slutten av 1600-årene var en sterk brytningstid i Frankrike. I åndshistorien kalles tiden før gjerne for klassisismen, tiden etter: opplysningstiden. Også politisk var det en brytningstid. Frankrikes tidligere forbundsfelle, England, ble nå dets fiende. Mot Ludvig XIV's enevelde og stadige kriger begynte en reaksjon å gjøre seg gjeldende. Man kan si at 1600-tallet i Frankrike var kristelig, monarkisk og autoritært. Det nye århundre derimot ble antimonarkisk, antireligiøst og skeptisk, og i stedet for autoritet trådte kritikken.

En av foregangsmennene for den nye retningen var Pierre Bayle. Sin forfattervirksomhet begynte han i 1682 med arbeidet "Pensées diverses sur la Comète". Her hevder han bl.a. skillet mellom religion og moral. Bayle virket en tid som professor i filosofi, men måtte forlate embetet og levde siden som fri literat til sin død i 1707.

Bayles hovedverk er "Dictionnaire historique et critique". Inholdsmessig er det å betrakte som et konversasjonsleksikon. Teksten i dette verket er ortodoks. Men det som fanger interesse er notene som omgir teksten. Her er det tvilen sniker seg inn. Notene er vittige og ironiske eller spørrende og - tilsynelatende - naive. De farlige tankene måtte smugles inn, et visst hensyn måtte man ennå ta til makthaverne.

En moderne leser vil savne mange artikler som ventelig skulle finnes i et slikt verk. Om Luther sier Bayle således at om ham er skrevet nok, Bayle vil bare stanse ved løgnene som er fortalt om Luther. Under Jean d' Arc finner man intet. Men i notene til artikkelen om historikeren Haillan finner man en utførlig beskrivelse av henne.

I notene er det Bayle opponerer mot alt og alle. Hensikten for Bayle er å så tvilen og å vekke leserne til ettertanke. For samtiden og ettertiden fikk verket mye og å si. I løpet av 50 år kom det i ni stadig større opplag foruten oversettelser til engelsk og tysk. Senere forfattere nevner Bayles navn med takknemlighet. Voltaire for eksempel, takker Bayle fordi han lærte ham å tvile. Og blant våre hjemlige forfattere nevner Holberg stadig Bayles navn.

Av Holbergs første levnetsbrev kan man se den store oppsikt verket vakte. Holberg forteller fra sitt opphold i Paris at studentene hver morgen sto i kø utenfor Bibliothèque Mazarine for å få tak i dictionairet. Hva Holberge selv leste i Paris utenom dette verket vet man lite om. Han forteller at da han ble nektet adgang til Bayles dictionnaire i Rom, gan seg til å studere byen i stedet. 

Hos Bayle fant Holberg stoff til komedier, og Bayles synspunkter danner ofte et utgangspunkt for Holbergs epistler. Han er både enig og uenig med Bayle. I "Epistola 34" gir Holberg en kritikk av verket. Han sier at om mange av Bayles meninger ikke er antakelige, bevirker de at man må ta opp problemer som man ellers ville latt ligge. Og slik var det: Bayle stilte spørsmålet og vekket tvilen også hos Holberg. Holbergs stadige gjentatte uttrykk "Jeg vil herudi intet decidere" er nettopp i Bayles ånd.

Universitetsbiblioteket har eksemplarer av dette fire-binds folioverk i utgaver fra 1730 og 1740. I dag blir det bare lest for kurositetens skyld. Men en gang var det annerledes, og med fulkl rett er "Dictionnaire historique et critique" blitt kalt opplysningens arsenal og det attende århundres bibel.

(Artikkelen har tidligere stått på trykk i Bergens Tidende 26 april 1952. Da i serien; Godbiter fra samlingene.)