UiB : UB : Spesialsamlingene : Godbitarkivet


Månedens godbit for august

Et bergensk ukeblad

Av Finn Skauge

 

På slutten av 1700-tallet var det i Bergen en meget flittig skribent, stiftprost Hans Mossin. Blant hans utallige skrifter, hvorav lite er oppbevart, finner vi to ukeblader fra 1773: "En himmelsk Bie-kube" og Aftentanker til højere Eftertanke", som begge fikk en kort levetid. Det første av dem har liten interesse, men "Aften-tanker" er i all fall et kuriøst tids-dokument fra datidens Bergen.

Bladet ble "udgivet af et Patriotisk Sælskab i Bergen", som det heter i titelbladet. Den høytidelige titel har neppe virket særlig spennende, og til overmål gis det klar beskjed i subskripsjonsinnbydelsen om hva leserne kan vente seg: "Kun alvorlige og nyttige Ting bliver kortelig afhandlede, thi Statens Velfærd, eller i det ringeste hvad dertil  kan bidrage, er hvad Sælskabet med Udgaven fornemmelig pretenderer".

"Aften-Tanker" ble nokså skånselløst nedsablet av Claus Fasting i den københavnske Kritiske Journal. Det het der om den skriveglade prost at "han er ganske utømmelig på Betragtninger, han er tildels lærd og overalt utrættelig. Han har foruden en Haandskriver, som daglig kopierer hans Diktater, tillige et Bogtrykkerie til sin Tieneste, som i nogle Aar aldrig har manglet Arbeide. Han skriver om alle Materier og i alle Formater. Han har Korrespon- denter i to Kongeriger som forsyner alle Provinzer med Magaziner af Huspostiller, Mosebøgers forklaringer, Termiologier, moralske Betragtninger og flere kuriøse Skrifter af forskjellig Bonitet og til forskiellige Priser. Han skriver for alle uden  for Efterkommerne, men hans Skrifter ere derfor ikke mindre currente, de har alle hver sin Nytte, og kan forbruges på meer end een Maade"

Tidens skrivemåte var ikke nettopp knapp og konsis, men det var neppe noen av datidens skribenter som brukte så mange ord og snirklete vendinger som prost Mossin. Bak ordflommen i "Aften-tanker" kan vi likevel  hist og her skimte en ærlig hensikt med skriveriene. Han advarer mot brannfaren i det gamle Bergen og råder folk til å holde fylte vannbøtter og brannbøtter i beredskap. Ellers taler han ofte fattigfolks sak og vil ha dem til å skaffe seg et utkomme ved husflid og hjemmeindustri, særlig spinning og veving.

Dette siste var han ikke heldig med, og dermed fikk han håndverkslauget på nakken. De hevdet sin privilegerte enerett til håndverket og tålte ikke at faglærte skulle få lov til å fuske i faget. Den arme Mossin omtaler de hånlig som den lærde Væver og skjeller ham ut for "Daare" og "Spindelvævs-hjerne". Redaktørens kontrovers med lauget ser ut til å ha skadet bladets popularitet, og det gikk inn  med sitt 41. hefte i oktober 1773.

 

(Artikkelen har tidligere stått på trykk i Bergens Tidende 5 september 1959. Da i serien; Godbiter fra samlingene.)