UiB : UB : Spesialsamlingene : Godbitarkivet

Månedens godbit for september:

Sett utenfra

Av Hallvard S. Bakken

Illustrasjonen under er hentet fra en engelsk reisebeskrivelse ”Notes on a yacht voyage to Hardanger Fjord and the adjacent estuaries” som kom ut i London i 1858. Boken er anonym, men forfatteren som på tittelbladet kaller seg ”A yachting Dabbler” er Charles William Rothery.

Denne reisebeskrivelsen har en spesiell interesse, fordi den har en lang rekke illustrasjoner fra Vestlandet, særlig fra Hardanger. Forfatteren sier selv at illustrasjonene er hovedsaken i boken, den beskrivende tekst er nærmest en hjelp til å forklare dem. Det forhindrer imidlertid ikke at han får plass til mer enn som så. Foruten hva han selv har sett og hørt må han bygge på en utstrakt lesning. Illustrasjonene er allikevel det mest forbausende. Det er blant annet en hel del vakre og varsomt kolorerte lithografier angitt som ”tegnet av C. W. Rothery”.

I forordet opplyser han riktignok at lithografiene er utført av eminente kunstnere men han navngir ingen. Når man ser igjennom boken synes man stadig vekk at dette er ting man drar kjensel på. Det gjelder for eksempel prospektet av Bergen som er gjengitt her.Byen er sett under en noe usedvanlig synsvinkel: Løvstakken dominerende i bakgrunnen, et voldsomt bratt Fløyfjell til venstre, Storemøllen og ”Tjuvholmen” i mellomgrunnen. Husene i forgrunnen er formodentlig mellom sjøbodene litt lengre sør for Elsero. Men veien lengst fremme? Når det gjelder en så god vei på den tid og i det strøket, faller det naturlig å gjette på den gamle, nå glemte Trondhjemsveien over Munkebotten. Men topografien passer ikke helt. Man har kunstneren mistenkt for å ha fortegnet motivet noe av estetiske grunner. Gjeten og bonden på sin fjordinger flott staffasje.

Hele prospektet er så godt komponert og kunstnerisk oppfattet at det ikke kan skyldes en vanlig amatør. En sammenligning viser da også at Rothery må ha kopiert et lithografert prospekt ”tegnet efter naturen af Losting. Forlagt af Prahl”. Han har formodentlig skaffet seg dette under sitt besøk i Bergen. Rothery har bare beskåret motivet en del og gjort små forandringer, særlig i forgrunnen. I våre dager ville vi kalle dette et plagiat. Den gang, da opphavsrett var et ukjent begrep, var slike lån temmelig alminnelige.

C. W. Rothery, som kom til Norge i sin 50 tonns yacht, en av de mange briter som i forrige århundre fant veien hit, Alle kom ikke i så flott farkost. I kjølvannet etter de rike engelskmenn ble det etter hvert mulig for en større del av befolkningen å få seg en utenlandsreise, og det betydde helst en tur til Vestlandets fjorder. Spekulanter i England kjøpte opp utrangerte amerikabåter og satte dem i sommertrafikk på Norge. Det sies at en alminnelig engelskmann for noen pund kunne få seg en fjorten dagers tur til Vestlandet. Datidens turistreklame ble besørget av reisende som etter sin hjemkomst beskrev hva de hadde sett og opplevd i dette merkelige, uberørte landet. Og det kom en strøm av reisebeskrivelser, særlig fra briter. Utlendinger lærte nordmenn å se sitt land på en ny måte. Og ikke bare det. De så og beskrev forhold som våre egne ikke fant verd å registrere. Derfor er reiseskildringer som denne av Rothery, blitt gode kilder for våre historikere, for Vestlandets vedkommende i mange tilfelle uunværlige.