UiB : UB : Spesialsamlingene : Godbitarkivet


Månedens godbit for mars:

En førsteutgave

Av Audun Tvinnereim

Bjørnsons "Synnøve Solbakken" ble opprinnelig publisert i "Illustreret Folkeblad" - et lite ukeblad som Bjørnson gav ut i 1856-57. Da siste kapitel var trykket her, spurte Bjørnson bokhandler Johan Dahl om han ville ta boka som avdrag på gjeld, og han skal på denne måten ha fått 5 spesidaler for den.

"Synnøve Solbakken" kom så ut i bokform i september 1857. Første opplag var på 1000 eksemplarer, og av disse ble hele 600 solgt i Danmark. Et nytt opplag kom alt i desember 1857. 2. utgave ble gitt ut i København 1859, 3 og 4 utgave kom i Bergen hos Edv. B. Giertsen 1859 og 1860, og så 5. utgave på dansk Gyldendal hos Hegel i 1866.

Førsteutgaven er ikke noe praktverk, den er tvert i mot en meget beskjeden trykk- sak. I et brev til Clemens Petersen klager Bjørnson over at "Denne Bog nu ud- kommen, saaledes maltrakteret fra Bog- trykkerens side, at den er ren Makulatur, men dens første Oplag gaar nok snart, lader det til. I Storthingstiden er her nemlig ingen skikkelig Bogtrykker at faa..." -Flere av anmelderne klaget også over bokens utstyr og trykk. Paul Botten Hansen skrev i Illustreret Nyhedsblad" at: "Bjørnsons Fortælling har havt den Van- skjæbne at blive saa afskyelig stygt trykt, at den søger efter sit Sidestykke blant vor Presses seneste Frembringelser. Naar tages Hensyn til dette stygge Udstyr, er også Prisen at ansee for mer end almindelig stiv." (Boka kostet kr. 1,60). - Og selv professor Monrad måtte i en lett nedlatende omtale av romanen i "Morgenbladet" innrømme at den "havde blandt Andet vel fortjent et anstændigere Udstyr".

Kritikken var stort sett velvillig mot "Synnøve Solbakken", især etter at den danske kritikeren Clemens Petersen hadde skrevet en sensasjonelt rosende anmeldelse som fylte hele førstesiden av Københavneravisen "Fædrelandet". Også i vårt lokale "Bergensposten" ble omtalen av "Synnøve Solbakken" slått opp over hele førstesiden. Anmelderen roser boka, men innvender at handlingen burde hatt en tragisk utgang og at språket er "undertiden vel sterkt". Han går i rette med de kritikerne som hadde kritisert vise-diktningen i romanen, især at forfatteren lar Synnøve lage vers den natten hun mottar Torbjørns avskjedsbrev. Anmelderen i "Bergensposten" hevder at: - man maa erindre, at Fortvivelsens høydepunkt fremtræder anderledes hos den resignerede og stand- haftige Fjeldpige end hos Romanheltinden."

Universitetsbiblioteket har førsteutgaven og en rekke tidlige utgaver av "Synnøve Solbakken". De ser små og fattigslige ut, men de markerer viktige milepeler i framveksten av vår nasjonallitteratur. - I 1907 skrev Moltke Moe om denne romanen at den "har sat tidsskjel i vor litteratur. Fra "Synnøve Solbakkens" tynde gule blade slår Norges moderne digtning ut."

 

(Artikkelen har tidligere stått på trykk i Bergens Tidende 14. februar 1970. Da i serien; Godbiter fra samlingene.)