UiB : UB : Spesialsamlingene : Diplomsamlingen

 

Et diplom fra Aga i Ullensvang datert 26. Mai 1293


Originaltekst med latinske bokstaver

Oversettelse av originaltekst

Litt historikk omkring diplomet


Originaltekst med latinske bokstaver

Ollum gudrs vinum værandom oc vid komandom theim sem thetta bref sia æda hæyra, sendr Sigurdr logmadr.Thorolfer a Jastodom. Petr a Spannæimi. Jon prestr. q. g. oc sina. Mere villium ollum monnum kunnikt gera at Gunnar oc Eirikr brodr af Lysa oc landsetar theira, Liotr oc Skopte er tha ato Ytriblæidinn, kærdo vm grenne sitt. sira Niculase preste oc Juare a Blæidinn, Gauti oc Thormode, oc ollum odrum loglæga til stæfndom, theim er j iordu ato odall. oc barost thes- sir vitni, oc thessir baro vitnit. Askæll Halridar sunn. Juar slæde oc villdu tharr huarertuægia firir fullt hafa er hann bar tho at hann være skylldr. Halladr oc Sigurdr Skægs synir, oc hofdu thænna æidstaf. at Ytriblæidinar madr hann skall lata grind firir skipauikar lid Haluars mæsso aftan. Thui at eigi skall Ytriblæidinar madr reta smala sinum vm bæ hinns sidan er grind er firir. Oc ei skall Jnriblæidinar madr sidan beita nauta bitt theira firir nædan Foldalls gotu. Eigi skulu oc Jnriblæidnar mænn grafa haga Ytriblæidinar manna. skall oc Ytriblæidinar madr tha stund j haga vera sem theim likar, oc æyki sina hafa millum garda mædan kornskurdr er en hinir garde uppha[lda]. Jnriblæidinar mænn æigu oc molldfodr thar sem their eigu vid ifir. Thetta er oc um fatækra manna flutning, at Ytriblæidinar madr skall taka vid laugardagenn j jmbruda- gum haust oc vars. Vm kalfa oc um bru villdu their ekki bæra. oc tua myllnu stade baro their Jnriblæidnar monnum at thei skilldu hafa oc thar gotu till. Eigi skolu oc Ytriblæidinar mænn grafa, næma thar sem their eigu bæde jord oc vid. Varo thessir næfndir vatar att. Sigurdr Suæinns sunn. Kætill a Lutsande. Askæll oc Assolfr synir hans. Andres a Mokastadom. Kolbeinn a Lutrum. Bryniolfr a Læiquinn. Aslakr a Sexinn. Thorsteinn skaruær. Aullfir Throndar sunn. Thorsteinn Steins sunn, Ormær a Villurdum. oc margt annara godra manna. Var thetta nræf gort oc gæfit a Aga tysdagenn nesta æftir trinitatis mæsso. a xiiij are rikis virdulægs herra E(iriks) konungs oc herra H(akonar) hertoga. anno domini mo. cco. xco tercio. Oc æftir sua prouado malle oc ransakado, tha gafom mer vart bref oc jnsigli huarom tuægia till retynda oc sta(d)fæsto. Valete.

(= Diplomatarium Norvegicum bind. 4, nr. 6.)
( Diplomet er noe modifisert for lesbarhet på PC.)


Oversettelse av originaltekst

Alle Guds venner, nålevende og til kommende, dem som ser eller hører dette brev, sender Sidurd lagmann/
Torolf på Jåstad, Peter på Spånheim, Jon prest, Guds og sin hilsen. Vi vil kunngjøre for alle at Gunnar og Eirik/
brødre i Lyse [kloster] og leilendingene deres Ljot og Skopte, som da eide Ytre-Bleie, reiste sak om granne-/
forholdet sitt. Tilstevnt på vanlig måte [var] sira Nikulas prest og Ivar på Bleie, Gaute og Tormod og alle/
andre som hadde odel i eiendommen. Og disse vitnemål ble båret fram og disse bar vitnemålet: Askell Halrids-/
son, Ivar Slede, og begge ville at det skulle være fullgyldig som han førte fram selv om han var beslektet [:/
med en av partene], Hallad, og Sigurd Skjeggsønner, og de vala ed på at mannen på Ytre-Bleie han skal stenge/
grinda for Skiparvik-lia hallvardsmesseaften, for ikke skal mannen på Ytre-Bleie drive smalen sin til den annens/
gård etter at grinda er lukt. Og mannen på, Indr-Bleie skal siden ikke la kyrne beite på deres beiter nedenfor/
Foldalsgotu. Ikke skal indre-Bleie-mennene grave i hagen til Ytre-Bleie-mennene;/
folk på Ytre-Bleie skal også få være i hagen det de vil og ha hestene sine innenfor [mellom] gjerdene mens kornskurden står på, men/
de andre skal vedlikeholde gjerdet. Mennene på Indre-Bleie eier også moldfor[1] der de eier skogen. Dette/
gjelder likeså om pleien av de fattige at mannen på Ytre-Bleie skal ta over lørdag i imbredagene høst og vår[:lør-/
dag foran 2. søndag i fasten og lørdag etter kormesse om høsten] [2]. Om kalver og om brua ville de ikke bære vitne./
Og de førte fram vitnemål om at Indre-Bleie-mennene skal ha 2 mølleplasser, og at de også skulle ha vei til/
dem. Ytre-Bleie-mennene skal ikke grave noen steder uten der hvor de eier både jord og skog. Til stede var/
nevnte vitner: Sigurd Sveinsson, Ketill på Lussand, Askell og Asolf, sønnene hans, Andres på Måkastad, Kol/
bein på Lutre, Brynjolf på Lekve, Aslak på Sekse, torstein Skarv, Olvir Trondsson, Torstein Steinsson, Orm/
på Vilure og mange andre gode menn. Dette brev ble gjort og gitt på Aga tirsdag etter trinitatismess i det 14. regje-/
rings[året) til vår vyrdelige herre kong Eirik og herre hertug Håkon, Anno Domini 1293. Og etter således å ha/
undersøkt og ført vitner i saka, ga vi vårt brev og segl på det, begge parter til rettferd og stadfesting. Lev vel./

[1] For av burkne som de graver opp av jorda.(He) [2] Følgelig skulle Indre-bleie overta lørdag i de to andre imbredagene,
lørdag etter pinse og lørdag før 4. søndag i advent; jfr. DN 1. s. XI.VI, Quatuor temporum


Litt historikk omkring diplomet

Mattias Tveitane

Det eldste bevarte, originale brev på norsk språk er en liten, udatert skinnlapp fra en av de mange
lokale småkongene først på 1200-tallet: den østlandske baglerkongen Filip.
Det må være skrevet en gang etter 1207, da han fikk kongsnavn, og er stilet til "Mossedølene",
dvs. bøndene i det nåværende Hobøl i Østfold.
Som storparten av våre middelalderbrev befinner også dette seg i Riksarkivet i Oslo.

Den nest største samlingen av norske middelalderbrev (riktignok bare en brøkdel av Riksarkivets)
finnes ved Universitetsbiblioteket i Bergen.
Vårt eldste brev er omkring 80 år yngre enn Riksarkivets eldste - men til gjengjeld
er vårt et stort og staselig og på flere måter merkelig dokument.
Dette brev ble gjort og gitt på Aga tirsdagen etter Trinitatis messe (nå: Trefoldighets søndag)
i det 14. regjeringsåret til vår vyrdelige herre kong Eirik og hertug Håkon. Anno Domini 1293".
I året 1293 falt denne tirsdagen på 26. mai, etter vår kalender. Her kunngjør Sigurd lagmann og 3 vitner:
Torolf på Jåstad, Peter på Spånheim og Jon prest, et forlik mellom bøndene på Indre og Ytre Bleie i Ullensvang.
Det dreier seg for det første om gjerdehold: "Mannen på Ytre Bleie skal holde grind for Skipavik-leet fra
Hallvardmesseaftan (14. mai)", og "ikke la smalen sin gå på den andres bø etter den tid".
Til gjengjeld skal mannen på Indre Bleie "ikke la sine naut beite nedom Foldalsgata".
Videre er der avtale om fordeling av fattigpleie eller "legd", og om at Indre Bleie skal få ha to "mølleplasser"
ved elva, "og veg til dem. Men om kalvene og om brua ville de ikke avgjøre noe".
Har dette forholdet vært ugreit - eller kanskje så ubetydelig at det ikke var noe å bry seg med ?

Brevet forteller en god del om gardsdrift og bygdeliv på slutten av 1200-tallet.
Her er også mange opplysninger om navn og navneskikk i Hardanger på denne tid -
både gardsnavn og personnavn: Ketill på Lutsand, Askell og Åsolf, Andres på Mokastad, Kolbein på Lutro,
Brynjolf på Leikvin (Lekve), Aslak på Sekse og Orem på Lillurdum (Velure).

Dokumentet er utført på en spesiell, forseggjort måte, som vi av og til finner i middelalderbrev.
Den øverste kanten er skåret ut i en bølgelinje, der vi ser spor av noen store bokstaver: CIROGRAFA -
et gresk ord som rett og slett betyr "hand-skrift".
Brevet har vært utført i to nøyaktig likelydende eksemplarer på et og samme pergamentblad -
og dernest er de to skåret fra hverandre langs denne bølgelinjen.
Det ville da kunne tjene som dokumentasjon eller "jartegn" (Som det kalles på gammelnorsk)
for at brevet er "ekte", når de to delene passer nøyaktig sammen.
I dette tilfellet må vi tenke oss at de to partene i forliket fikk hver sin del av brevet.

Da dette diplomet kom inn til Bergens Museum omkring 1825, hadde det vært på vandring i mer enn 500 år.
Et par små notiser viser noe av den vegen det har vandret. På baksiden av det leser vi:
"Jeg vilde have dette brev Johannes Larsen Berge på Brathabøe i Jondall - om I kan undvære det".
Så har vi et notat i vår manuskriptsamling som forteller at brevet er "fundet paa en Gaard i Korsdalen i Strandebarm
(dvs. Jondal) af herr Lieutenant Undahl".

(Artikkelen har tidligere stått på trykk i Bergens Tidende 3. januar 1981. Da med tittel; Hardanger i 1293.)