Rapport om virksomheten i 1999

Det juridiske fakultetsbibliotek

 


3. Omtale av virksomheten

A. Innledning

Ubbjur på Dragefjellet har et stort antall besøk og utlån i gode og oversiktlige lokaler. Samlingene er oversiktlig stilt opp, vi er fullautomatisert, brukeropplæringen virker – og brukerne ser mer og mer verdien av aktiv bibliotekbruk og god bibliotekkunnskap for egen del. Biblioteket har en stabil, entusiastisk, kunnskapsrik og ansvarsfull stab – som arbeider i et godt miljø både lokalt på biblioteket og i forholdet til fakultet og studenter. Samtidig er vi under konstant hardt press, og det skal lite til for å skape frustrasjon og restanser – noe vi særlig har merket i høstsemesteret.
European Documentation Centre (EDC) på Høgteknologisenteret omtales nedenfor under punkt F.

Tilbake

B. Tjenester, formidling, dokumentasjon

Åpningstiden har i 1999 igjen blitt utvidet til kl 1800 (unntatt ferier hvor åpningstiden er 0900–1500). Det har i høstsemesteret med omfattende sykdomsfravær tidvis holdt hardt å gjennomføre denne åpningstiden.

Besøk. Året 1998 innebar en kraftig tilbakegang i fht året før, noe vi tilskrev de innskrenkede åpningstidene, ved siden av et noe færre antall studenter.1 I 1999 holdt vi igjen åpent til kl 1800, og vi opplevde en solid økning med 12.773 flere besøkende til totalt 87.372. I tidsrommet kl 1545-1800 hadde vi i septembernovember i snitt 90 besøkende mandag-torsdag, drøyt 60 for fredagene. Antallet besøkende kl 1545-1800 er etter våre beregninger ganske nøyaktig lik økningen fra 1998.2

Lån fortsatte i 1999 overraskende noe nedover; hvor det både er nedgangen i kopieringsvolumet og i Bibsysregistrerte lån som gjør utslaget, uten at nedgangen er særlig stor. Tallet på besøk har i årene 1995-99 vært langt høyere enn lån, 1999 gjør særlig utslag her.3 Biblioteket er populært, brukerne finner i stor grad frem på egen hånd; like fullt krever aktiviteten i kontortiden to ansatte i utlånet. Referansetjenestene øker. Vi får flere og tyngre referansespørsmål, også fra studenter og ansatte innen SV- og HF-fag. Fast ansatte ved fakultetet kan etter særskilt søknad få tilgang til biblioteket utenom åpningstid og låne bøker etter egne regler. Slike lån var det i 1999 (som tidligere år) svært få av.

Informasjonsbrosjyrer ol. Biblioteket har også i 1999 utarbeidet informasjonsbrosjyrer – bl.a. revisjoner av “Den gule serie”, firesiders brosjyrer som informerer om Ubbjur og tjenester – og månedlige tilvekstlister.

Webarbeid. Vi har, i samarbeid med UBs ITavdeling, videreutviklet våre websider og sørget for kontinuerlig oppdatering og vedlikehold. Særlig fremheves “Det elektroniske juridiske bibliotek” som er en systematisk ordnet samling av pekere til (særlig) juridiske primærkilder på web. Ubbjur vurderer ved årsskiftet samarbeid med Det juridiske fakultetsbibliotek i Oslo (Ujur) og Jus ved UB i Tromsø vedrørende fremtidig slik virksomhet, basert på Ujurs "Juridisk nettviser".4

"Dagens tips". Fakultetsbibliotekaren har også i 1999 informert fakultetets ansatte om aktuelle nettsteder, nye tilbud oa informasjon som epost gjennom "Dagens tips" (ialt 23 slike hvorav kun fem i høstsemesteret).

Undervisning. Fakultetsbibliotekaren har undervist nye studenter i "Praktisk rettskildelære og bibliotekbruk" (vår og høst); og tredjeavdelingsstudenter (høst) i "Rettskildesøk: praktisk rettskildelære Norge EØS" i det nye obligatoriske faget Rettskilder II. Han har også undervist andre steder. Hovedbibliotekaren har undervist viderekomne studenter i Lovdata og andre norske elektroniske kildebaser slik at studentene har gått inn som lærere i disse basene i den obligatoriske undervisningen i Rettskilder II på tredje avdeling. Biblioteket gir forøvrig jevnlig ad hocopplæring i bibliotekbruk og kildesøk for brukere.

Utstilling. Vi har i 1999 hatt én utstilling – "Fra EUdirektiv og forordning til norsk lov" – med tilhørende brosjyremateriell og webpresentasjon. Ansvarlige var Glasser og Ruud.

Annet faglig arbeid. Revisjonsarbeidet av lokal versjon av "L-katalogen" har fortsatt og er ved årsskiftet avsluttet i denne omgang. Fra fakultetsbiblioteket kommer også diverse bibliografiske og andre faglige arbeider (se punkt 4). Endelig tok fakultetsbiblioteket initiativ til EndNote-bruk ved fakultetet.

Tilbake

C. Personale

Totalt utførte vi 7,5 årsverk i 1999, en nedgang fra 7,8 i 1998 – EDC-personalet på 1,5 årsverk inkludert. Vi har altså grovt regnet ved Dragefjellet utført 20 % mer arbeid i 1999 med en redusert stab.5 Ubbjur har gått ned ett årsverk siden 1997.
Vi har også i 1999 bidratt til sparing ved UB ved å holde en 35 % sekretærstilling (utlånsvakt) ledig samt ved ikke å bruke to måneders sekretærlønn (sommervikar).
Vi har i 1999 hatt svært få personalmøter, men svært mange uformelle møter hvor saker av felles betydning har vært tatt opp. Fakultetsbibliotekaren har hatt medarbeidersamtaler med alle de fast ansatte. HMS-møte og -runde er pga sykdom utsatt til tidlig 2000. Fakultetsbibliotekaren har også i 1999 sendt Dagens mail – i alt 55 slike (i tillegg til annen e-post) til de ansatte, et tiltak som ledd i å sikre god informasjon og kommunikasjon lokalt.
Personalet har særlig i høstsemesteret – med mye sykefravær – gjort en stor innsats.

Tilbake

D. Bøker, tidsskrift og katalogisering

Ubbjur tar inn all seriøs norsk jus og arbeider for solid dekning fra andre nordiske land, særlig Danmark og Sverige. Ellers står angloamerikansk jus sentralt, foruten tysk jus og EU-jus. UBs bevilgninger er ikke tilstrekkelige til å holde ved like og bygge opp gode nok samlinger (i 1999 har vi merket en formidabel prisstigning noe som førte til at vi overskred UB-bevilgningen med hele 126.925 kroner). Derfor er fakultetets støtte helt nødvendig. I 1999 brukte Ubbjur drøyt én million kroner til bok-, tidsskrift- og innbindingsformål. I tillegg kommer 162.568 kroner til databaser ol. over fakultetet. Ved sirkulering av prospekt ol. blant ansatte ved fakultetet får biblioteket nødvendig faglig støtte og oppfølging ved nyinnkjøp.

Bibliotekutvalget hadde ingen møter6 i 1999.

Boksamlingen ved Ubbjur er på ca 82.500 bind; ca 58.000 står på åpne hyller, 23.000 i lukket magasin. I tillegg kommer samlingen ved EDC (se punkt F). Tilveksten var på ca 2.500 bind, som foregående år. Uaktuell litteratur er magasinert, annet kassert.

Katalogiseringen går greitt, vi har ingen store restanser ved årsskiftet.

Tilbake

E. Utstyr og EDB

1999 utmerker seg som et år med solid tilførsel av nytt nødvendig edb-utstyr. Hele avdelingen er nå gått over til pc etter å ha vært et Mac-sted i alle år.
Takket være UBs hardt pressede edb-avdeling, fakultetets edb-konsulenter og egen innsats (særlig tålmodighet) har vi også kommet oss gjennom 1999 uten altfor mye aggresjon, oppgitthet og venting.

Tilbake

F. European Documentation Centre (EDC)

Aktiviteten ved Europeisk dokumentasjonssenter øker fortsatt, men oppleves nå som nokså stabil når det gjelder etterspørsel både fra brukere i Bergen og ellers i landet. Tendensen går mot at stadig flere på egenhånd klarer å ta seg fram på Internett og dermed demper etterspørselen etter slike tjenester på biblioteket. En del av økingen kan også tilskrives en mer nøyaktig registrering av forespørsler og utsendt materiale. Samarbeidsavtalen mellom Hordaland fylke og Universitetet i Bergen gikk ut i 1999. En ny avtale er blitt forhandlet fram og vil nå gjelde for fire år fremover.

Personalet i 1999 besto av avdelingsleder Liv Glasser og bibliotekar Marit Einen.

Publikum. I 1999 hadde EDC 885 forespørsler, mot 701 i 1998. Av disse kom 231 (197) fra Det juridiske fakultet. Universitetet ellers sto for 146 (194) av forespørslene, Europakontoret 130 (100) og næringslivet 54 (35). Fra andre institusjoner i Bergen kom 44 (40) forespørsler, mens henvendelser utenfra Bergen minket til 141 (144) – av disse 23 (20) utenfor Norge. Tallet på forespørsler kan synes lavt, men bak de enkelte henvendelsene skjules ofte mye arbeid da mange av disse krever en god del "detektivarbeid" for å finne fram til de(t) etterspurte dokument. Forespørslene fra Europakontoret og næringslivet bør sees under ett, da virksomheten på Europakontoret hovedsaklig er rettet mot næringslivet. Litteraturovervåkingen har økt i året som er gått, og vi har ca. 40 emneområder vi forsøker å overvåke EU-litteratur for. Arbeidet utføres for det meste for forskere ved Det juridiske fakultet, men inkluderer også noen andre forskere ved UiB, noen offentlige kontorer og bedrifter.

Samlingene. Biblioteket har ved utgangen av 1999 ca. 7.000 dokument. Av disse er ca. 2.500 katalogisert. Det er vanskelig å oppgi noe eksakt tall da katalogiserte bøker går inn i Ubbjurs bokmasse. Her finnes også store mengder av ukatalogisert materiale, det meste COM-dokumenter som utgjør over 3.500. En del av disse blir katalogisert, det meste ikke idet de like fullt kan oppspores gjennom sentrale databaser. EDCen katalogiserer alle dokumenter av interesse for norske lånere. Avdelingen er á jour med katalogisering av tilsendt materiale fra EU. EDC hadde i 1999 kr. 50.000 til bøker og tidsskrifter. Tidsskrifter og årbøker teller 202.

Markedsføring oa faglig virksomhet. Biblioteket har hatt tre utstillinger; "Eldreåret 1999", "Vann som ressurs" og en juleutstilling. På bibliotekets hjemmeside ajourføres tre bibliografier; Schengen, Kvinner og EU og Liste over direktiver kjent under bestemte navn. Senteret har i 1999 hatt besøk av to skole-klasser fra Handelsinstituttet og to grupper med Erasmus-studenter. Den 28. mai arrangerte EDC sammen med Europakontoret og Europakommisjonen i Oslo et møte i Høyteknologisenteret for informasjonsarbeidere med Europa som område. Her fikk vi bl.a. besøk av madame Loff fra Luxembourg – koordinator for EDCene i Europa. 29. og 30 november hadde vi besøk av bibliotekar Ragnhild Jensen fra Agder Distriktshøgskoles EDC, som ville lære hvordan vi arbeidet.

Tilbake


Fotnoter

1. Studenttallet ved fakultetet var i 1999 omtrent det samme som året før.
Tilbake til B. Tjenester, formidling, dokumentasjon
2. Vi har ikke tall for våren. De tre aktive høstmånedene hadde vi totalt 5.460 besøkende i tiden 1545-1800; hvis vi beregner samme snittall for de fire aktive vårmånedene februar–mai kan vi legge til 7.280 besøkende; noe som gir oss 12.740 besøkende (reduserte tall for januar, juni, august og desember holdt utenfor) – altså temmelig nøyaktig det samme antallet økte besøkende i 1999 i fht 1998.
Tilbake til B. Tjenester, formidling, dokumentasjon
3. Totaltallet for utlån har i årene 1995-99 ligget mellom 60 % (1999) og 64 % (1995 og 1998) av besøket. Tom. 1994 (i Allé-gaten) var tallet på lån høyere enn besøk – i årene 1990-94 lå tallet mellom 158 og 178 %.
Tilbake til B. Tjenester, formidling, dokumentasjon
4. Se http://www.ub.uio.no/ujur/baser/index.html.
Tilbake til B. Tjenester, formidling, dokumentasjon
5. Ved Dragefjellet har forholdet mellom årsverk på den ene siden og antall lån og besøk på den annen utviklet seg slik siste tre år – hvor vi altså ser at besøk pr ansatt har økt over 20 % fra 1998 til 1999:
 
1997
1998
1999
lån/årsverk
8.272
7.626
7.623
besøk/årsverk
13.074
11.841
14.562

Også antall katalogiseringer pr årsverk øker hver år fra 1997 til 1999. Forøvrig er det verdt å merke seg at personalet ved årsskiftet i løpet av høsten har opparbeidet tilsammen nesten tre ukers avspasering.
Tilbake til C. Tjenester, formidling, dokumentasjon
6. Til gjengjeld har særlig fakultetsbibliotekaren (og andre ansatte ved biblioteket) hatt et utmerket løpende samarbeid og samråd med utvalgets leder (og andre medlemmer av utvalget).
Tilbake til D. Bøker, tidsskrift og katalogisering

Tilrettelagt av Finn.Solemdal@ub.uib.no - 27. april 2000