UiB : Universitetsbiblioteket : Det juridiske fakultetsbibliotek : Arkiv

Ny nettside:

uib.no/ub


3. Omtale av virksomheten

A. Innledning

Det juridiske fakultetsbibliotek – Ubbjur – har et stort og rimelig stabilt antall besøk og utlån i gode og oversiktlige lokaler. Våre samlinger og tjenester blir godt mottatt blant våre primærbrukere, noe som ikke minst skyldes en stabil, entusiastisk, kunnskapsrik og ansvarsfull stab som arbeider i et godt miljø både lokalt på biblioteket og i forhold til brukerne. Samtidig er vi under press og det skal lite til for å skape frustrasjon og restanser, noe vi har merket også i 2001.

B. Tjenester, formidling, dokumentasjon

Åpningstiden har vært kl 0900–1800 (unntatt ferier hvor åpningstiden er 0900–1500).

Besøk. Vi registrerte 73.171 besøk, et tall som ligger på nivå med 1995, 1998 og 2000. Rundt 15-16 % av totalbesøkene finner sted etter kl 1545. Det er de juridiske studentene som uten sammenligning bruker oss mest. Jusstudenttallet beveger seg langsomt nedover – fra 2.308 høsten 1998 til 2.096 høsten 2001, men besøket holder seg. Jusstudentene er de ivrigste bibliotekbrukerne av alle studentene ved UiB, samtidig som de er mest tilfreds med sine bibliotektjenester (se ang UB fra "Studentbarometer 2001"). Det tyder på at vi i rimelig grad har lykkes med å nå denne gruppen, både via det fysiske bibliotek og via det elektroniske som manifesterer seg i våre tilbud på og via web. Fakultet og bibliotek har nedlagt mye arbeid og ressurser i opplæring på og utvikling av dette feltet. Ett resultat av dette er at våre web-sider besøkes mye, i 2001 hele 246.767 ganger (mot 198.249 i 2000), de mest besøkte ved UB. I tillegg kommer ikke minst bruken av emneportalen "Juridisk nettviser" og bruken av Lovdatas betalingsversjon. Disse har vi dessverre ennå ikke pålitelige tall for besøk av, men vårt bestemte inntrykk er at både disse oa elektroniske juridiske tjenester brukes mer og mer.

Lån viste en liten oppgang til 41.497, etter i flere år å ha vist en langsom nedgang til 39.119 i 2000. Vi får dessuten mange referansespørsmål, også fra studenter og ansatte fra andre fakultet.

For utviklingen av antall lån og besøk fra 1995-2001, se fig 1 (i år har vi kun med tabeller som viser utviklingen fom 1995, det året vi åpnet på Dragefjellet – se fjorårets virksomhetsrapport for samlete oversikter fom 1990). 

Fig. 1: Utviklingen av utlån og besøk, 1995-2001

Informasjonsarbeid. Web. Vi har utarbeidet nye og revidert eksisterende informasjonsbrosjyrer og annet annet trykt materiale, særlig undervisningsmateriale, og ikke minst informasjon på web. Vi har, i samarbeid med UBs IT-avdeling, videreutviklet våre web-sider og sørget for kontinuerlig oppdatering og vedlikehold, et arbeid vi legger ned mye tid og krefter i. 

Dagens tips. Fakultetsbibliotekar har informert fakultetsansatte om nettsteder, biblioteknyheter mv som e-post distribuert hele huset gjennom "Dagens tips" (37 slike mot 33 året før). Nytt i 2001 er at alle "Dagens tips" fom 1998 er lagret på web.

Undervisning. Fakultetsbibliotekar har vår og høst undervist førsteavdelingsstudenter i "Praktisk rettskildelære. Bibliotekbruk", samt forelest andre steder og i andre fag. Hovedbibliotekar har undervist viderekomne studenter i Lovdata og andre elektroniske kildebaser slik at studentene har gått inn som lærere i disse basene i undervisningen i faget Rettskilder II på tredje avdeling. Han har dessuten hatt undervisning i forskjellige databaser for fakultetets ansatte. Biblioteket gir for øvrig jevnlig ad hoc-opplæring i bibliotekbruk og kildesøk for brukere.

Utstillingene ved Dragefjellet var "Europakonvensjonen 1950-2000" og en liten juleutstilling i desember. 

Annet faglig arbeid. Flere ansatte arbeider faglig lokalt, nasjonalt og internasjonalt (se punkt 4).

C. Personale

Totalt utførte vi 6,9 årsverk. Ubbjur på Dragefjellet synker fortsatt mht antall årsverk og var med 5,7 kommet på nivå med 1993 og 1994. Dette merkes bl.a. ved at vi tenderer til å ta ut for lite ferie og avspasering. Vi har dessuten bidratt i fht UBs sparing på lønnsbudsjettet. Vi mottok også i fjor støtte fra fakultetet til studenthjelp, noe som særlig kommer vår store studentbrukergruppe til glede.

Fig 2 gir en oversikt over utviklingen av antall årsverk ved Ubbjur, fom 1996 med tillegg av EDC. 

Fig. 2: Antall årsverk utført ved Ubbjur, fom 1996 med tillegg av EDC, 1995-2001

Både besøk og utlån pr årsverk holder seg rimelig konstant på Dragefjellet, jfr fig 3:

Fig. 3: Besøk pr årsverk og utlån pr årsverk, 1995-2001

Av personaltiltak har Ubbjur i 2001 bl.a.

  • hatt 15 personalmøter (færre enn i 2000, særlig fordi vi har hatt interne seminarer og oppfølgning av vårt sk MBTI-seminar, jfr nedenfor)
  • hatt åtte interne seminarer for personalet med opplæring i våre web-sider, Juridisk nettviser, EU-/EØS-materialet, Lovdata, internasjonale kilder og danske/svenske forarbeider,
  • utført vårt HMS-arbeid,
  • hatt oppfølgning av vårt sk MBTI-seminar (se fjorårets virksomhetsrapport), bestående av et dagsseminar og etablering av en rekke arbeidsgrupper til å se på flg spørsmål: 1 Mer erfaringsutveksling, 2 Hva bør vi gjøre mindre av, 3 Bemanningsavgang, 4 EDC-flytting, 5 Ledelsesfunksjon, 6 Referanse- og skrankearbeid, 7 Katalogisering og tidsskriftarbeid, 8 Elektronikk og web, og 9 Elektronikkanskaffelser. Gruppene 1-5 er ferdige etter endelig diskusjon og vedtak på personalmøter. De øvrige vil bli ferdige i løpet av 2002.

Fakultetsbibliotekaren har bl.a.

  • hatt medarbeidersamtaler med alle de fast ansatte,
  • sendt Dagens mail – i alt 81 slike (74 i 2000) – til de ansatte, et tiltak som ledd i å sikre god informasjon og kommunikasjon lokalt.

D. Bøker, tidsskrift og katalogisering

Innkjøp. Ubbjur tar inn all seriøs norsk jus og arbeider for solid dekning fra andre nordiske land, særlig Danmark og Sverige. Ellers står anglo-amerikansk jus sentralt, foruten tysk jus, EU-jus og folkerett. Ved sirkulering av prospekt ol. blant ansatte ved fakultetet får biblioteket nødvendig faglig støtte og oppfølging ved nyinnkjøp. UBs bevilgninger er - til tross for en positiv utvikling de senere årene - dessverre ikke tilstrekkelige til å holde ved like og bygge opp gode nok samlinger. Fakultetets støtte til innkjøp er fortsatt helt nødvendig for forsvarlig drift (de siste ti årene har bidraget stort sett ligget på mellom 300 og 400.000 kroner årlig). Korrigert for den norske konsumprisindeksen har biblioteket de siste syv årene kjøpt inn for mellom 0,9 og 1,3 million kroner årlig, med snitt drøyt 1,1 millioner (merk at utenlandske informasjonsressurser har hatt langt høyere prisstigning enn norske).

Til sammen hadde vi i fjor et samlet forbruk til juridiske informasjonstjenester på kr 1.318.118; uten overskridelser verken på UB- eller på fakultetskontoen.
Fig 4 viser utviklingen av forbruket (altså ikke bevilgningene) til juridiske informasjonstjenester - dvs bøker og tidsskrifter, i tillegg til de senere årene også elektronisk innpakket informasjon - fra bibliotekets side gjennom årene 1995-2001:

Fig. 4: Pengeforbruk juridiske informasjonstjenester, 1995-2001

Bibliotekutvalget
har hatt ett møte, i tillegg til utmerket løpende samarbeid og samråd med utvalgets leder og andre medlemmer av utvalget.

Boksamlingen ved Ubbjur inkl EDC er på ca 96.500 bind; ca 73.500 står på åpne hyller, ca 23.000 i lukket magasin. Tilveksten var på ca 4.500 bind. En god del uaktuell litteratur er magasinert, en god del ble kassert i året som gikk.

Katalogiseringen går bra, vi har ubetydelige restanser ved årsskiftet. Ubbjur har gjennom årene hatt så godt som ingen katalogposter registrert gjennom UBs utmerkete konverteringsprosjekt, heller ikke i 2001. Fig 5 gir et bilde av denne aktiviteten 1995-2001 (hvor 1995 har særlig høye tall i og med vårt miniregistreringsprosjekt 1993-1995).

Fig. 5: Katalogisering ved Ubbjur (i årene 1993-1995 gjennomførte vi vårt store miniregistreringsprosjekt av eldre litteratur), 1995-2001

E. Utstyr og EDB

Det foregående år var et greit år edb-teknisk sett. Hele maskinparken består av pc-er i nett. Dog ser vi frem til utskifting av publikums-pc-er. Et stort fremskritt har et kassaapparat i skranken vært; kontrollen med kontantstrømmen er blitt langt bedre.

Vi har heller ikke i 2001 fått ferdiggjort vårt kompaktreolmagasin.

F. European Documentation Centre (EDC)

Europeisk Dokumentasjonsenter har i året som er gått hatt en markant aktivitetsøkning. 

Overvåking av EU-litteratur. Økningen av aktiviteten skyldes utvidet service både for forskere ved universitetet og for næringslivet i Hordaland. Biblioteket gikk ut med et tilbud til forskere tilknyttet de juridiske og samfunnsvitenskaplige fakultetene om overvåking av EU-litteratur. Det er nå registrert ca. 30 personer som får tilsendt informasjon via e-mail og post. Dette krever ganske stor innsats av personalet, men vi håper (i samarbeid med UBs IT-avdeling) å få utarbeidet en database som kan hjelpe med distribusjonen. Før dette er kommet i stand mener avdelingen at en ikke kan påta seg ytterligere overvåking. Vi har mottatt mange positive tilbakemeldinger som tyder på at dette er en riktig vei å gå.

Nærinett-prosjektet. Europakontoret er godt i gang med sitt Nærinett-prosjekt som er et samarbeid mellom Europakontoret, folkeboksamlingene og næringskontorene i åtte kommuner. Her gis informasjon om bestemmelser/tilbud/nyheter i EU av interesse for næringslivet. Mye av arbeidet med å finne frem til denne informasjon er pålagt bibliotekaren Europakontoret har ved EDC. Her har man tatt i bruk en database som forenkler distribusjonen.

Utlån og publikum. Det generelle utlån over skranke og fjernlån har økt til 339 i 2001 (223 i 2000). Dette utgjør en liten del av virksomheten som ellers består å formidle informasjon til forskere og næringslivet. Dette arbeidet er vanskelig å beregne, men vi antar at vi har sendt ut over 1000 dokumenter i løpet av året, et arbeid som har økt sterkt.

Personalet besto av avdelingsleder Liv Glasser og bibliotekar Marit Einen. Glasser arbeidet i redusert stilling (er i Forliksrådet i Bergen cirka én dag i uken). Einens stilling ble av fylket redusert til to dager i uken (fra 50 til 40 %). Disse forhold medvirker at avdelingen er blitt mer sårbar ved sykdom og permisjoner, og ønsket om en nærmere tilknytning til det øvrige fakultetsbibliotek lokalmessig er blitt sterkere.

Web. Web-sidene er populære og demper etterspørselen etter tilsvarende tjenester på biblioteket. Særlig fremheves bibliografier over aktuelle temaer og tilgang til øvrig EU-informasjon – hvor "Direktiv kjent under bestemte navn" har gitt mye positiv respons. 

Tilbake