UiB : Universitetsbiblioteket : Det juridiske fakultetsbibliotek : Arkiv

Ny nettside:

uib.no/ub


3. Omtale av virksomheten

A. Innledning

Ubbjur har et stort antall, men likevel endel synkende, besøk og utlån i gode og oversiktlige lokaler. Våre samlinger og tjenester blir godt mottatt blant våre primærbrukere, noe som ikke minst skyldes en stabil, entusiastisk, kunnskapsrik og ansvarsfull stab som arbeider i et godt miljø både lokalt på biblioteket og i forhold til brukerne. Samtidig er vi under press, og det skal lite til for å skape frustrasjon og restanser – noe vi har merket også i 2000.

Tilbake

B. Tjenester, formidling, dokumentasjon

Åpningstiden har i 2000 vært kl 0900–1800 (unntatt ferier hvor åpningstiden er 0900–1500).

Besøk. Året innebar en nedgang i besøk fra 87.372 i 1999 til 75.570 i fjor (begge år finner 14-15 % av totalbesøkene sted etter kl 1545). Nedgangen kan ikke skyldes færre studenter, det tallet holder seg stabilt på rundt 2.200-2.300. Vi tror en god del av forklaringen må finnes i det faktum at studentene både mer enn noensinne har tilgang til jus via web og via Lovdata, og at de mer enn noensinne er kapable til å finne frem den elektroniske veien. Fakultet og bibliotek har nedlagt mye arbeid og ressurser i opplæring på og utvikling av dette feltet. En indikator er at våre websider i fjor ble besøkt 198.249 ganger, de mest besøkte ved UB. I tillegg kommer bl.a. særlig bruken av "Juridisk nettviser" (se s. 4) og bruken av Lovdatas betalingsversjon hvor bibliotek og fakultet var pålogget tilsammen 271.932 minutter i 2000.

Lån gjorde også et markant hopp nedover fra 45.739 totalt i 1999 til 39.119 i fjor. Nedgangen viser seg både i kopieringsvolum og i Bibsysregistrerte lån. Dette er rimeligvis først og fremst en funksjon av det reduserte antall besøkende, men også av at vi merker en sterk økning av utskrifter fra databaser – utskrifter som ikke registreres som lån, men som like fullt erstatter tidligere registrerte lån. Denne aktiviteten har særlig gått opp fom høstsemesteret i og med at utskrifter fra Lovdata, Odin og Stortinget på web under visse betingelser (bl.a. at utskriften tas i biblioteket) ble tillatt hjelpemidler ved eksamen. Biblioteket og våre tjenester er åpenbart populære, og brukerne finner i stor grad frem på egen hånd – web inkludert. Samtidig får vi mange tunge referansespørsmål, også fra studenter og ansatte fra andre fakultet.

For utviklingen av antall besøk og antall lån fra 1990-2000, se fig 1 på neste side. Begge tallene gjør et markant hopp fom 1995, det året vi åpnet på Dragefjellet. Det er verdt å merke seg at både besøkstallet og utlånstallet siden toppåret i 1997 har vist en fallende tendens; besøkstallet for 1998 går markert ned sannsynligvis fordi vi hadde kortere åpningstid det året. Samtidig går etter alt å dømme bruken av våre elektroniske tilbud opp.

Fig. 1: Utviklingen av besøkende og utlån, 1990-2000

Informasjonsarbeid. Web. Vi har også i 2000 utarbeidet nye og revidert eksisterende informasjonsbrosjyrer. Dessuten distribueres annet trykt materiale – særlig undervisningsmateriale – og ikke minst informasjon på web. Vi har, i samarbeid med UBs IT-avdeling, videreutviklet våre web-sider og sørget for kontinuerlig oppdatering og vedlikehold – et arbeid vi legger mye tid og krefter i. Nytt av året er månedlige tilvekstlister i web-format, L-katalogen på web, en andre rekke publikasjoner og oversikter, samt ikke minst vår deltakelse fom 21. februar i det nasjonale samarbeidet rundt "Juridisk nettviser" (emneportal til jus på nettet) som medførte at vårt eget "Det elektroniske juridiske bibliotek" ble avviklet fra samme dato.

"Dagens tips". Fakultetsbibliotekaren har også i 2000 informert fakultetets ansatte om aktuelle nettsteder, nyheter fra biblioteket oa informasjon som e-post distribuert hele huset gjennom "Dagens tips" (i år 33 slike mot 23 i fjor).

Undervisning. Fakultetsbibliotekaren har undervist førsteavdelingsstudenter i "Praktisk rettskildelære og bibliotekbruk" (vår og høst); og tredjeavdelingsstudenter (høst) i "Rettskildesøk: praktisk rettskildelære Norge EØS" i det nye obligatoriske faget Rettskilder II. Han har også undervist andre steder og i andre fag. Hovedbibliotekaren har undervist viderekomne studenter i Lovdata og andre elektroniske kildebaser slik at studentene har gått inn som lærere i disse basene i den obligatoriske undervisningen i Rettskilder II på tredje avdeling. Biblioteket gir for øvrig jevnlig ad hoc-opplæring i bibliotekbruk og kildesøk for brukere.

Utstillingene i 2000 var ved Dragefjellet "Det juridiske fakultet 1999: avhandlinger og bøker" og "Kvinnelige jurister" med tilhørende brosjyremateriell og web-presentasjon. Ansvarlige var Glasser og Kongshavn. Også på EDCen har det vært utstillinger, se punkt F nedenfor.

Annet faglig arbeid. Revisjonsarbeidet av lokal versjon av "L-katalogen" ble avsluttet. Skjemaet foreligger nå både i trykt og i web-versjon, den siste med spennende og avanserte søkemuligheter. Fra fakultetsbiblioteket kommer også diverse bibliografiske oa faglige arbeider og aktiviteter; dessuten deltar flere av de ansatte i forskjellig faglig arbeid lokalt og nasjonalt (se punkt 4).

Tilbake

C. Personale

Totalt utførte vi 7,2 årsverk i 2000. Ubbjur på Dragefjellet fortsetter sin vei nedover mht antall årsverk og var i 2000 med 5,8 årsverk kommet på nivå med 1993 og 1994 (jfr fig 2 nedenfor). Sykefraværet var høyere enn normalt, noe kompensert ved vikarmidler om våren. Vi har ved årsskiftet tilsammen opparbeidet mer enn fem ukers avspasering og har tilgode mer enn syv ukers ferie – altså tilsammen tre måneders "underskudd" på fravær i 2000. Fig 2 gir en oversikt over utviklingen av antall årsverk ved Ubbjur, fom 1996 med tillegg av EDC.

Fig. 2: Antall årsverk utført ved Ubbjur, fom 1996 med tillegg av EDC, 1990-2000

Besøk pr årsverk har holdt seg rimelig konstant siden 1996, for 2000 er tallet 13.029, mens utlån pr årsverk viser en noe synkende tendens, jfr fig 3:

Fig. 3: Besøk pr årsverk og utlån pr årsverk, 1990-2000

Vi har i 2000 bidratt til sparing ved UB ved å holde en 35 % sekretærstilling (utlånsvakt) ledig, ved ikke å bruke en måneds sekretærlønn (sommervikar), ved ikke å få erstattet EDC-bibliotekarens 20 % ulønnete permisjonsfravær i høstsemesteret, ved at vi forlengst har katalogisert hele vår boksamling og følgelig ikke belaster konverteringsprosjektet, samt ved at vi i beskjeden grad har benyttet oss av UBs reisebudsjett. Vårt bidrag til UBs sparing er altså – ut fra vår størrelse – substansielt.

Vi har i 2000 hatt 25 personalmøter, og vi har utført vårt HMS-arbeid både for 1999 (som ble utsatt til nyåret 2000) og for 2000. Fakultetsbibliotekaren har hatt medarbeidersamtaler med alle de fast ansatte og har også i 2000 sendt Dagens mail – i alt 74 slike (55 i 1999) – til de ansatte, et tiltak som ledd i å sikre god informasjon og kommunikasjon lokalt. Og endelig hadde det faste personalet på Hotel Fleischer på Voss 5.-6. april et vellykket og nyttig sk MBTI-seminar hvor vi med utgangspunkt i psykologens Jungs typeteori fikk utvidet innsikt i oss selv og hverandre i fht arbeidet vårt og utvikling av staben som team. Dette arbeidet skal i 2001 følges opp sm seminarleder Nina Mevold fra UiBs personalavdeling.

Tilbake

D. Bøker, tidsskrift og katalogisering

Ubbjur tar inn all seriøs norsk jus og arbeider for solid dekning fra andre nordiske land, særlig Danmark og Sverige. Ellers står anglo-amerikansk jus sentralt, foruten tysk jus og EU-jus. Ved sirkulering av prospekt ol. blant ansatte ved fakultetet får biblioteket nødvendig faglig støtte og oppfølging ved nyinnkjøp. UBs bevilgninger er ikke tilstrekkelige til å holde ved like og bygge opp gode nok samlinger. Den kraftige nedgang på forbruk av UBs midler i 2000 skyldes to forhold: (1) et solid overforbruk i 1999, noe som førte til at vi i 2000 startet med fratrekk av dette overforbruket, og (2) at betaling av en solid andel av tidsskriftene er blitt utsatt fra 2000 til 2001. Fakultetets bevilgninger er fortsatt helt nødvendige for forsvarlig drift. Til sammen hadde vi i fjor et samlet forbruk til juridiske informasjonstjenester på kr 929.585 (se forøvrig side 9). Fig 4 viser utviklingen av forbruket (altså ikke bevilgningene) til juridiske informasjonstjenester (særlig bøker og tidsskrifter, men de senere årene også elektronisk informasjon) fra bibliotekets side gjennom årene 1990-2000:

Fig. 4: Pengeforbruk juridiske informasjonstjenester, 1990-2000

Bibliotekutvalget hadde ett møte i 2000. I tillegg har bibliotekets ansatte hatt et utmerket løpende samarbeid og samråd med utvalgets leder og andre medlemmer av utvalget.

Boksamlingen ved Ubbjur inkl EDC er på ca 93.500 bind; ca 70.000 står på åpne hyller, 23.500 i lukket magasin. Tilveksten var på ca 4000 bind. En god del uaktuell litteratur er magasinert, noe er kassert.

Katalogiseringen går bra, vi har ingen restanser ved årsskiftet – volumet går dessuten noe ned. Ubbjur har gjennom årene hatt så godt som ingen katalogposter registrert gjennom UBs utmerkete konverteringsprosjekt, heller ikke i 2000. Fig 5 gir et bilde av katalogiseringsaktiviteten 1990-2000, hvor årene 1993-1995 har særlig høye tall i og med vårt miniregistreringsprosjekt av all i hovedsak eldre litteratur som ikke var registrert i Bibsys (hvilket igjen er grunnen til at vi ikke noen gang har belastet konversteringsprosjektet).

Fig. 5: Katalogisering ved Ubbjur(i 1990 katalogiserte vi ingen dokumenter; i årene 1993-1995 gjennomførte vi vårt store miniregistreringsprosjekt av eldre litteratur), 1990-2000

Tilbake

E. Utstyr og EDB

Det foregående år var et greit år edb-teknisk sett. Hele maskinparken består av pc-er i nett. Dog ser vi frem til utskifting av de eldre publikums-pc-ene som ikke går mot web. Det har dessuten tidvis – særlig i høstsemesteret – vært knapt med bare én pc for publikumsutskrifter i skranken. Endelig har et kassaapparat i skranken vært savnet; kontrollen med kontantstrømmen er bra, men kan og bør bli bedre.

Tilbake

F. European Documentation Centre (EDC)

Aktiviteten ved EDC øker fortsatt. Web-sidene er populære og demper etterspørselen etter tilsvarende tjenester på biblioteket. Særlig fremheves web-bibliografier over aktuelle temaer og tilgang til øvrig EU-informasjon på web – f.eks. har oversikten "Direktiv kjent under ulike navn" gitt mye positiv respons. Avdelingen har utvidet sin service til UiB-forskere og til næringsliv, vi sender ut mer informasjonsmateriale enn tidligere.

Personalet i 2000 besto av avdelingsleder Liv Glasser og bibliotekar Marit Einen. Fra aug 2000 arbeider Glasser i redusert stilling for å delta i Forliksrådet i Bergen, ca. fire dager pr. måned. Einen er ansatt i Hordaland Fylkeskommune, Europakontoret og er etter avtale mellom UiB og fylkeskommunen utplassert på avdelingen i 0,5 stilling.

Publikum. I 2000 hadde dokumentasjonssenteret 1369 forespørsler (885 i 1999). Av disse kommer 412 (231) fra Juridisk fakultet. Universitetet ellers står for 230 (146) av forespørslene, Europakontoret 490 (130) og næringslivet 63 (35). Andre institusjoner mv i Bergen står for 33 (44) henvendelser, mens henvendelser utenfra Bergen er 141 (141) – av disse 16 (23) utenfor Norge. Bak disse tallene ligger ofte mye arbeid og detektivarbeid. Forespørslene fra Europakontoret og næringslivet bør sees under ett, da virksomheten på Europakontoret hovedsaklig er rettet mot næringslivet. Litteraturovervåkingen har økt i året som er gått. Arbeidet utføres for forskere ved Juridisk fakultet, næringslivet i Hordaland og noen offentlige kontorer. Biblioteket har spesielt fra høsten av vært benyttet mer til lesesal enn tidligere og vår aviskrok er flittig benyttet.

Samlingene. Biblioteket har ved utgangen av 2000 ca. 8.500 dokumenter (hvorav 191 tidsskrifter og årbøker). Av disse er ca. 4.626 katalogisert. Ukatalogisert materiale består for det meste av COM-dokumenter og Official Journal. COM-dokumenter ol av spesiell interesse for norske lånere blir ut fra konkret vurdering katalogisert, forøvrig finner vi frem via sentrale databaser. Ca. 1000 titler katalogiseres ved avdelingen hvert år. Der finnes tre andre EDCer i Norge. I stor utstrekning blir førstegangsregistreringen av materialet foretatt ved avdelingen, mens de andre EDCene gjenbruker våre katalogdata. Vi er ajour mht katalogisering. UB satte i 2000 av kr. 50.000 til bøker og tidsskrifter for EDCen. Dette er langt fra tilstrekkelig for å følge opp relevant litteratur som angår Norge og EU. Tidsskrifter er dyre, men en viss portefølje er viktig for å holde avdelingen à jour. Avdelingen ønsker at EU-relevante pliktavleverte dokumenter går til EDC.

Markedsføring oa faglig virksomhet. Biblioteket har hatt tre utstillinger; "Innføring av EURO", "Genteknologi" og "Helse, miljø og sikkerhet". På bibliotekets websider ajourføres fire bibliografier (se nedenfor under punkt 4.D.). Vi har hatt besøk av to skoleklasser fra Handelsinstituttet og to grupper med Erasmus-studenter. Den 18. oktober hadde avdelingen besøk av Norges nye EU-ambassadør Gerhard Sabathil. I den forbindelse ble det holdt et møte med representanter for UiB, UBB og Europakontoret – etterfulgt av åpent møte med ca 30 fremmøtte hvor ambassadøren holdt foredrag om Balkan.

Tilbake