UB: Reiserapporter UB : Reiserapporter Ubbjur


Jørn W. Ruud, Ubbjur

Barents Library Conference

- reiserapport seminar 4.-7. september 2007 -


Hva er Barents library conference?

Annet hvert år avholdes denne konferansen der de fleste deltagerne kommer fra Nord-Norge, Nord-Sverige, Nord-Finland og Kola/Arkangelskområdet i Russland. Men den er også åpen for deltakere utenfor dette distriktet. Konferansetemaet er normalt innen Bibliotek, informasjon og kultur i nordområdene. Konferansespråket er engelsk.

Årets konferanse åpnet i Kirkenes tirsdag den 4. september om kvelden, og fortsatte de følgende dager på Hurtigruten og i Vadsø. Finnmark fylkesbibliotek i Vadsø var arrangør.

Temaet var denne gangen: Bibliotek, framtid og muligheter i nord. Programmet var var svært variert. Bibliotekene på nordkalotten har etterhvert etablert et samarbeid. Et eksempel er at bokbussen for indre Finnmark og Porsanger også er innom Utsjoki i Finland. Grunnen til at jeg meldte meg på, er at nordområdene stadig blir viktigere også for oss sydpå og at nordområdeforskning er et satsningsområde ved Juridisk fakultet her i Bergen.


Litt bakgrunnshistorie om vår nordligste landsdel

Noen av de eldste boplassene i Norge er funnet i Varanger. Ved Mortensnes er det gravd ut 10-12000 år gamle hustufter.

Landet nord og øst for Lyngenfjorden (Nordtroms og Finnmark) ble forholdsvis sent norsk territorium. Lenge var området nærmest en allmenning der både Norge, Sverige og Russland krevde skatt av samene. Grensene var ikke fastlagt, men alle statene i området hadde territorielle ambisjoner. Vardøhus var Norges østligste koloniale utpost i landsdelen. Først ved Knärredfreden etter Kalmarkrigen i 1613 fikk Norge full kontroll over kystdistriktene i dette området fordi  Sverige da oppgav sin rett til å kreve skatt av sjøsamene. Indre Finnmark med Kautokeino og Karasjok var svenske kirkesogn og sammen deler av Tana  i praksis administrert av Sverige helt frem til grensetraktaten av 1751. Grensen mot Russland ble først fastlagt så sent som i 1826 og også den ble svært fordelaktig for Norge fordi det nåværende Sørvaranger inntil da i praksis både verdslig og geistlig ble styrt fra Russland. Den daværende russiske guvernøren i Arkangelsk var svært misfornøyd med den nye grensen og mente, ikke uten en viss rett, at den heller burde trekkes i Bugøyfjorden.

Mens resten av Norge stort sett har vært svært etnisk homogent, så har denne landsdelen i flere hundre år vært multietnisk. Samene var urbefolkningen. Senere etablerte nordmenn seg langs kysten og finske innvandrere (kvener) kom fra Lappland. På midten av 1800-tallet var ca 60% av befolkningen i Vadsø finsktalende. Særlig under de store hungerskatastrofene nord i Sverige og Finland på 1800-tallet økte innvandringen kraftig. Fisk på norskekysten var en av de få utveiene man hadde til å skaffe seg mat. Helt frem til revolusjonen i 1917 var det også livlig handelsforbindelse med russerne, den såkalte pomorhandelen.


Kommentarer til utvalgte programposter

5. september - Grenseoverskridelse
Konferansen ble som sagt åpnet om kvelden den 4. september i Kirkenes. Neste etter var det en interessant guidet rundtur i Kirkene og omegn. Særlig vil jeg her fremheve Grenselandsmuseet med sine varierte og meget interessante samlinger. Deretter gikk vi ombord i Hurtigruten der først dokumentarfilmen "From Vardø with love" ble vist. Et musikk-korps fra Vardø reiste på slutten av 1950-tallet over til Murmansk på en skøyte og slapp merkelig nok inn i byen uten visum og holdt en rekke konserter. Besøket vakte stor oppsikt på begge sider av grensen. Filmen har mange humoristiske innslag, men gir også en usminket bildet av hvor komplisert livet var i dette grenselandet under den kalde krigen. Bl.a. får vi også et innblikk i den omfattende overvåknings- og etteretningsvirksomhet som foregikk på begge sider av grensen.

Deretter holdt seniorådgiver Sverre Jervell i Utenriksdepartementet foredraget "Kulturens rolle som grenseoverskrider". Blant annet. trakk han frem det skismaet mellom den vestlige og østlige kirke i 1054. I vest, men ikke i øst, fikk man senere renessanse og opplysningstid. I Sørvaranger møttes disse to kulturene som begge posisjonerte seg med kirkebygging og misjonsvirksomhet. Da statsgrensen omsider ble endelig trukket i 1826, fulgte den langt vei den religiøse og kulturelle skillelinjen. Jervell orienterte videre om den russisknorske uenighet om delelinjen i Barentshavet og om perspektivene på fremtidig olje- og gassvirksomhet i området. Norge og Russland diskuterer en mulig grenseoverskridende baseområde for denne virksomheten mellom russiske Petsjenga og norske Kirkenes. På norsk side av grensen foreslåes en omfattende utbygging i Jarfjorden.

Etter ankomst Vardø ble vi vist rundt  på Vardøhus festning. Det første Vardøhus ble reist i 1307. Den nåværende festningen er fra 1730-årene. Heldigvis ødela ikke tyskerne dette anlegget da de trakk seg ut i 1944. Deretter fortsatte vi med busser med lokal guide ned til fylkeshovedstaden Vadsø. Varangerhalvøyen er for det meste trebar tundra. Bosetningen langs kysten var ofte delt etter etniske skillelinjer, samiske, norske og finske. Litt overraskende er det at innbyggerne i dette området ved siden av fiske også driver et frodig landbruk med sau- og storfehold.

6. september - Smeltedigel
Her vil jeg særlig trekke frem foredraget til professor Einar Niemi, "Kulturell  smeltedigel - nasjon, region og etnisk mangfold i det nordlige grenseland". Blandt annet satte han fornorsknings- og integreringspolitikken inn i et komparativt og europeisk perspektiv. Det som skjedde i nord i Norge var ikke enestående. Mønsteret kan finnes igjen i mange europeiske stater, f.eks. Preussen. På mange måter var de gamle dynastiske statene mer tolerante på dette området. De var først og fremst interessert i å ha trofaste underståtter og blandet seg i mindre grad opp i innbyggernes språk og kultur.

Deretter fikk vi innslag av den nå i Oslo bosatte finske tekstilkunstner og forfatter Päivi Laakso og den svenske forfatteren Bengt Pohjanen. Begge vokste opp på hver sin side av grenseelven i Torneådalen og begge hadde den lokale finske dialekten som morsmål. Laakso var et verbalt fyrverkeri som med mye humor, men også alvor skildret sin noe fortrykte oppvekst i dette grenselandet. Starten til hennes selvrealisering var at hun etter skolen fikk jobb som fiskefiletarbeider i Vadsø. Pohjanen gav en mer lavmælt skildring av livet fra sin side av grensen. Både alvor "de svenske inntrengerne" og pussige episoder. Blant annet hevdet han at grenseboerne på 1940 til 1960 tallet måtte drive med smugling som en helt nødvendig næringsvei. Han viste til slektninger som sluttet i tollvesenet for å bli smuglere på heltid.

7. september - Dokumentasjon
Av mange interesante foredrag vi jeg særlig trekke frem digitaliseringen av gamle kart over nordkalotten som skjer i Rovaniemi og det bibliografiske prosjektet om franske reiser i Nord som Nordland fylkesbibliotek og Luleå universitetsbibliotek har samarbeidet. Vi fikk se smakebiter fra arbeidet og vi ble også orientert om et tidligere prosjekt om italienske reiser i samme område i eldre tid.

Etter lunsj dro vi med buss på guidet tur tilbake til flyplassen i Kirkenes. Underveis var det omvisning på utgravningsfeltet i Mortensnes og det sjøsamiske  museet i Varangerbotten. Her fikk vi klart dokumentert at det også i eldre tid bare var en mindre del av samene som ernærte seg med reindrift.

I Neiden er et østsamisk (skoltesamisk) museum under bygging. Vi ble vist rundt i kulturlandskapet av en meget dyktig, kunnskapsrik og livlig finsk dame. "Juvelen i kronen" her er det gresk-ortodokse St. Georgs kapell. Der holdes det gudstjeneste minst en gang i året av tilreisende prester fra Ivalo i Finland eller Oslo.


Sluttbetraktninger

Konferansen var svært interessant og givende. Jeg fikk innblikk i biblioteksamarbeidet i denne regionen og knyttet flere viktige kontakter. Konferansen viste også sammenhengen mellom kultur og nasjonalstatenes posisjonering og ga ikke minst en lærerik innføring minoritetspolitikk i et historisk perspektiv. Dagens utfordringer og perspektiver på fremtiden ble heller ikke glemt

Mange av bibliotekene i Finnmark er imponerende. For eksempel har Kirkenes, Vadsø og Hammerfest svært fyldige og gode samlinger. De lokale myndighetene her satser på bibliotek som viktig kulturell og kunnskapsmessig infrastruktur. Bibliotekbygningen i Vadsø er nærmest et kulturpalass med flotte arkitektoniske kvaliteter. Museer er tydeligvis en vekstnæring der det også satses mye for å dokumentere fortiden og det multietniske mangfoldet.

Her syd bør vi merke oss hvor store ressurser flere Finnmarkskommuner bruker på biblioteket. Også  når det gjelder biblioteksamarbeid over landegrensene kan det være mye å lære av våre kolleger i nord