UB : UBs interne verden : Reiserapporter UB : Reiserapporter Ubbjur


Liv Glasser, Ubbjur

Update, upskill, upgrade

- Rapport fra EIA-konferanse i London mars 2006 -


European Information Assiciation's 15. konferanse

European Information Association, EIA, holdt sin 15. årlige konferanse i London 30.-31. mars 2006. Deltakerantallet var ca 50. Tyve av disse var fra land utenom Storbritannia og åtte av disse fra land utenfor EU. Norge var representert med tre.
Konferansen tittel var ”Update, upskill, upgrade” og hadde som hovedoppgave å holde sine medlemmer à jour når det gjelder hva som skjer på informasjonsfronten i EU. Særdeles nyttig for en EDC-bibliotekar med andre ord.


Dag 1

Reijo Kempinen, leder for Europakommisjonens kontor i Storbritannia, holdt det første innlegget. Han påpekte at informasjon kan en ikke få nok av. I Storbritannia viser undersøkelser at 62 % av befolkningen ikke forstår hvordan EU fungerer. Skepsisen var mindre blant den yngre befolkningen. For å få informasjon ut blir det nå satset på flere områder. Det er viktig at informasjonen blir gitt lokalt, på eget språk.
Reformering av EU er en kontinuerlig prosess hvor innbyggerne må delta. Et deltakende demokrati var mer kjent i Norden enn i andre EU land, mente han. For å få EU til å fungere trengs sterke institusjoner og en villighet til å gi opp makt til et felles gode. Hva en vil EU skal være, bestemmes gjennom politiske prosesser og det var opp til den enkelte innbygger gjennom valg av sine representanter og bestemme hvor veien skal gå. Han viste til dokumentet ”Plan-D For Democracy, Dialogue and Debate” (COM(2005) 494) som skisserer opp hvordan kommisjonen mener deltakelse i utviklingen kan skje.

John Palmer, politisk direktør i European Policy Centre i Brussels, tidligere europeisk redaktør i the Guardian begynte med å si at han ville være mer kontroversiell i sitt innlegg i det han ikke representerte noen politisk institusjon. Han var ikke sikker på om mangel på informasjon var det virkelige problemet. Heller da en mangel på forståing av at valgene en tar har en politisk konsekvens, og at det var alt for lett å skylde på institusjonene i EU som eksterne krefter. Medlemmene ønsker at EU skal gjøre mer, men dette er i konflikt med villigheten til å gi opp makt. EU står ovenfor viktige saker som må løses i felleskap, som for eksempel energiforsyning og utenrikspolitikk. EU er i dag mer kompleks enn det var før utvidelsen og demokratisk deltagelse blir hindret av økende byråkrati. Han fremhevet Norden som et bedre eksempel på demokratisk styring og sa et ledelsen av EU burde være avhengig av politiske valg – valg bl.a. på president. De politiske partiene i Europa må utvikle seg i en mer internasjonal retning. Dette skjer i dag i det Europeiske parlament og den økende makten til disse partiene er den eneste veien som kan gi folk et valg når det gjelder den veien de ønsker EU skal utvikle seg.

Susan Parker, dr., Robert Gorden University, Aberdeen, la frem resultat fra en undersøkelse hun hadde gjort når det gjaldt hvilken effekt informasjon fra kommisjonen hadde hatt på organisasjoner og innbyggerne. Informasjonsgapet i EU ikke noe nytt – viste til utviklingen av informasjonspolitikken i EU. I 2001-2006 kom det flere offisielle dokumenter, når det gjaldt informasjon. Deriblant ”Action plan to improve communicating  Europe by the Commission”, July 2005, ”European Transparency Initiative” (Grønnbok ventes i april 2006) og ”White Paper on a European communication policy”, januar 2006.(COM 2006/35).
Noe direkte resultat av denne politikken som hennes forskning hadde funnet fram til var vanskelig å oppfatte av foredraget.

Ian Thompson, president for EIA og leder for EDC ved Cardiff University i Wales, tok for seg de mer praktiske resultater når det gjaldt nytt innenfor nyhetsformidling og EU. Han understrekte at trass i at en god del virksomhet er vist i form av produserte papirer, foreligger det ikke noen ren strategi når det gjelder informasjon.
Aksjonsplanen tar sikte på å gjøre Kommisjonen mer profesjonell når det gjelder informasjon. Plan D må sees i samband med folkeavstemningene rundt konstitusjonen som var et slag i ansiktet for mange og kommisjonen gir seg her et ”pusterom” for refleksjon. Hvitboken ber om tilbakemelding innen juli.
Utover dette påpekte Thompson at mye positivt har skjedd i de siste årene og der er mer politisk vilje til å gjøre informasjonen gratis og mer tilgjengelig. Han nevnte bl. a. Eurostat hvor all statistikk nå er gratis, selv om sidene fremdeles kan være vanskelig å finne fram i.
Prelex og Legislative Observatory gjør det enkelt for oss å se hvor i prosessen et forslag befinner seg. Fra EU Bookshop får vi en oversikt over utgitt litteratur og kan laste ned mye gratis.
Europe Direct er en ny paraply-organisasjon som skal samle de ulike informasjonskontorene under seg. Foreløpig er de bare et år gamle og er leter seg noe frem til hva de skal gjøre.
Sverige har fått sine og Cardiff hvor Ian Thompson arbeider vil snart bli det første i Storbritannia.
Mye står igjen når det gjelder å gjøre informasjon tilgjengelig. Hva blir arkivert av materiale? Hvordan kan vi finne ut hvordan parlamentsmedlemmene stemmer? Hvorfor blir ikke Rådets diskusjoner tilgjengelige? Mye er blitt mer tilgjengelig og han mente at mye av dette skyldes Norden hvor vi har tradisjon for mer åpenhet omkring politiske prosesser. Et viktig initiativ er tatt av kommissær Siim Kallas fra Estonia som har lansert ”The European Transparancy Initiative”. Dette er ventet å resultere i en grønnbok i april 2006. Her blir det bl.a. lagt opp til større innsyn når det gjelder EU finansiering – støttemidler. Her publiserer allerede Danmark og Estland hvem som har mottatt penger. Når det gjaldt innsyn i undersøkelser når det gjaldt bedragerier burde her også være mer åpenhet. Dette er et følsomt område, men Thompson mente at arbeidet til OLAF – Europeisk kontor for bekjempelse av bedrageri – kunne være mer iøynefallende.
I dag finnes det ca. 15.000 lobbyister i EU, noen av disse arbeider etter etiske retningslinjer, andre ikke. Parlamentsmedlemmene kan til tider føle seg temmelig plaget av disse og her trengs det samordning av retningslinjer.
Behov for enklere og bedre reguleringer ble også tatt opp og han viste blant annet  til dokumentet ”Better lawmaking” (SEC (2005) 364).
9. mai vil EU lansere sin nye web-adresse (url), noe som vil føre til en hel del arbeid når det gjelder lenker på Internet.


Arbeidsseminar

Deltakerne kunne velge å delta på to av fire arbeidsseminar. Jeg valgte ett som sammenlignet Google med andre baser og ett som tok for seg EF-domstolens database.

Grace Hudson fra University of Bradford tok for seg Google. Hun viste at når man søkte etter bestemt informasjon, så bringer Google det mest relevante først og gir ofte gode innspill. Andre baser kunne gi annen informasjon om samme emnet. F. eks. vil Google Scholar gi artikler om emnet. Denne basen var lå noe etter når det gjaldt oppdatering. Hun tok for seg andre baser som kunne gi informasjon som Rapid – nyhetsbasen til EU, ECLAS – kommisjonens bibliotek, DG Environment, EUObserver m.fl.

Stefaan van der Jeught fra EF-domstolen orienterte om domstolens database og domssamlingene der. Nye dommer blir lagt inn to ganger i uken, tirsdag og fredag midt på dagen. Disse blir publisert på alle EU språk. Når det gjelder Generaladvokatenes forslag til avgjørelse foreligger ikke disse på alle språk med en gang, og selv om en forsøker å ha disse ved domsavsigelse er ikke det alltid tilfelle.  Den må foreligge på det språk som gjelder partene. Det er også papirutgaven på disse språk som blir regnet som autoritativ utgave.
Reglene om tilgjengelighet gjelder ikke domstolen, de har sine egne regler. Alt blir ikke publisert på weben – for eksempel ikke alle brudd på direktivene (infringements). Heller ikke meddelelser fra generaldirektørene i mindre viktige saker som ikke bringer noe nytt når det gjelder benyttelsen av lovverket. Meddelelser ang. sakene foreligger ofte før på nettet enn i EF-tidende.


Dag 2

Alun Jones fra EFSA, European Food Safety Authority, orienterte. Det ble opprettet i 2002 og holder til i Palma i Italia. De leverer vitenskaplig bakgrunnsmateriale til beslutninger. Han understreket sterkt at de ikke tilhørte Kommisjonen, var ikke ansvarlige for lovverk når det gjaldt matsikkerhet, men leverte utlukket bakgrunnsmateriale. De var 177 ansatte men trodde de ville vokse til 350. Var uavhengige, men hadde et budsjett å holde seg til. Opererer med vitenskapelige paneler innen for ulike emner.

Gun Lunberg fra Stadsbiblioteket, Gävle i Sverige, orienterte om virksomheten deres som et Europe Direct senter i et år. I Sverige er der 22 av disse, fem plassert i offentlige bibliotek og åtte inneholder også en EDC. Dette er et forsøk fra kommisjonens side for å bedre nå ut med sin informasjon og disse skal spille en mer aktiv rolle når det gjelder deltagelse i EU-debatten. Det har vært ulike reaksjoner til opprettelsen av disse nye sentrene, som antagelig skal spille en koordinerende rolle når det gjelder alle de forskjellige EU-informasjons sentrene. I England finnes de ennå ikke, men Wales får sin første nå i Cardiff. Gun Lundberg syntes senteret hadde fått en noe langsom start, men mente de offentlige bibliotek burde være det riktige stedet for denne typen virksomhet bl.a. på grunn av lange åpningstider, bred kontaktflate og nøytralitet.


Årsmøte European Information Association

Konferansen avsluttet med årsmøte for EIA.

Foreningen ønsker større medlemsmasse, økninger i medlemmer kommer mye utenfra England – og foreningen er absolutt blitt et internasjonalt forum.

Økonomisk har året vært bra, men en står nå foran store utfordringer i og med den administrative leder (fått ny jobb) og sekretær slutter (sykdom) og Manchester bibliotek har sagt opp leieavtalen for kontorene.


Vellykket og lærerik konferanse

Som et hele var konferansen vellykket med gode foredragsholdere og lokalene til MIC konferanse senter i London er velegnet for konferanser av denne størrelse.

Det er følgelig en fornøyd konferansedeltaker som rapporterer.