Halvor Kongshavn, Ubbjur

Besøkende fyr
i jussebiblioteklære

- London, mai/juli 2001 -


Fyr | Besøk | Jus | Biblioteklære | Jusstudiet i fremtiden | Motytelser | London | Encore?


Fyr

Jeg oppholdt meg ved Institute of Advanced Legal Studies (IALS), School of Advanced Studies ved University of London, Storbritannia, som visiting fellow in law librarianship i perioden 10. mai til 6. juli 2001. Denne rapporten søker å formidle noen få og spredte inntrykk fra dette for meg storartete og spennende oppholdet. Og kanskje inspirere andre til å finne på noe lignende. 

Besøk

IALS huser den mest sentrale juridiske boksamlingene på de britiske øyer. Biblioteket er stort, har rimelig god økonomi, er godt utstyrt og er svært godt bemannet - staben teller 30 personer. Hos søsterinstitusjoner i London, i Cambridge og andre steder refereres det bare til som "The Institute". Biblioteket er ikke åpent for offentligheten, det er tvert imot primært for postgraduates, og det må søkes om adgang med tilhørende adgangskort med strekkode som må dras gjennom dertil hørende maskin hver gang du går inn.

Biblioteket, ved librarian Jules Winterton, tilbyr i samarbeid med instituttet utlendinger visiting fellowships i law librarianship. Instituttet har - slik mange juridiske læresteder i verden har - stadig utlendinger som "visiting fellows" i forskjellige juridiske fag, men dette er så vidt jeg vet det eneste instituttet som tilbyr noe slik i jussebibliotekfag. Ordningen startet i 1997, og jeg er den femte i rekken.

Etter behørig søknad med planer for oppholdet og oppgitte referanser osv, ble jeg tilbudt plass ved instituttet. Det betyr at jeg i to måneder har sittet på eget kontor med alle fasiliteter som pc og telefon og med umiddelbar tilgang rett utenfor kontordøren til et flott bibliotek og dets tjenester. Mange norske bibliotekansatte har eget kontor, her i London - eller i Storbritannia forøvrig for den del - har nesten ingen det, utover (kanskje) sjefene. De fleste sitter trangt i digre og tildels støyende og varme (i slutten av juni hete) kontorlandskaper. Å bli tilbudt eget kontor som besøkende er derfor en stor luksus. De fleste andre besøkende sitter ved lese- og pc-pulter i det ganske bråkete biblioteket hvor de måtte rydde opp etter seg hver dag. Jeg kunne bare gå ut og låse døren. Jeg følte meg velkommen, trivdes svært godt og var mer faglig produktiv enn på lenge. Hva angår økonomi og sted å bo måtte dette ordnes av meg selv. 

Instituttet huser forøvrig en egen ikke særlig stor vitenskapelig stab, en rekke postgraduate studenter fra en rekke land rundt om i verden (bl.a. tre fra Oslo), en stadig rekke av besøkende fra nær og fjern (bl.a. to ganger besøk av hyggelige mennesker fra Det juridiske fakultet i Bergen og en gang av ditto fra fakultetet i Oslo) og - ikke minst - en stor, dyktig og elskverdig stab bibliotekmedarbeidere.

Formålet med oppholdet var flerfoldig.

Jus

Jussen internasjonaliseres. Det viktigste formålet med oppholdet var å få tid, rom og rammer til å sette meg inn i folkeretten som fag og kildene til den. Folkerett - som først og fremst er den jussen som regulerer forholdet mellom statene som sådan, men som i økende grad også inkluderer internasjonale offentlige organisasjoner og individer (menneskerettigheter) - er et rettsfelt i rask vekst og som vi registrerer stadig økende interesse for ved Det juridiske fakultetsbibliotek. 

Arbeidet ved IALS har gitt meg en rekke gevinster i så måte. Det har for det første radikalt bidratt til å øke kunnskapsnivået hos undertegnede, for det andre bidratt til langt større bevissthet om egne folkerettslige samlinger og - som konsekvens - mangler i og forbedringspotensialet for disse samlingene, både trykt og elektronisk, og for det tredje resultert i to arbeider som sommeren 2001 ble publisert på web og som utgjør hovedkvittering i forhold til omgivelsene for mitt Londonopphold. Arbeidene er følgende to web-publikasjoner publisert på Det juridiske fakultetsbiblioteks hjemmesider: 

"Nettkilder i folkeretten"
Dette er ment som en innføring og oversikt for alle som søker etter kilder i folkeretten: jurister, studenter, samfunnsvitere og bibliotekarer. Innføringen gir
  1. en kort oversikt over hva som menes med "folkerett",
  2. - og det er den viktigste delen - en oversikt over og med lenker mot 
  3. en alfabetisk oversikt med lenker mot antatt viktige folkerettslige organisasjoner, og
  4. en oversikt over hvor historisk folkerettslig materiale er å finne på web og i trykt form.
"Nett-tekster i folkeretten"
Dette webarbeidet har først og fremst juridiske studenter som adressater. Her har jeg registrert, systematisert og funnet frem til full (stort sett engelsk) tittel og dato på samtlige enkeltdokumenter professor Carl August Fleischer viser til i sin lærebok Folkerett (7. utg. 2000) (Bibsys-post). Så godt som alle dokumentene har vært å finne på web, og er følgelig lenket opp mot disse. Ordningen er:
  1. introduksjon
  2. mellomstatlige organisasjoner (IGOs)
  3. historisk materiale
  4. traktater
  5. domstols- og voldgiftsavgjørelser, og endelig
  6. resolusjoner ol.

Av interesse i denne sammenheng er også Kirsti Lothe Jacobsens nylig web-publiserte "Traktater: publisert i bøker og samlinger".

Nettjakt
Å lete opp de folkerettslige tekstene og organisasjonene på web har vært en møysommelig prosess og tidvis et strevsomt, men morsomt, arbeid. Til listen over hva jeg har utført og lært må følgelig nettjakt føres opp. Denne nettjegeren føler seg i hvert fall mer kompetent også på dette feltet i dag. Det er utrolig hva man finner.

Biblioteklære

Et annet hovedformål har vært å besøke kolleger og bibliotek i og rundt London, noe som alltid er inspirerende og lærerikt og som gir nødvendige perspektiver på eget arbeid. Særlig er det både hyggelig og ikke minst nyttig å treffe og knytte kontakter med kolleger, med det mener jeg både ansatte i juridiske bibliotek generelt, og særlig ledere av juridiske fagbibliotek (det er ikke så mange av oss i Norge). Det har - ved siden av oppholdet ved IALS - brakt meg til følgende institusjoner, ført opp i kronologisk rekkefølge etter når jeg besøkte dem:

Det er interessant å merke seg at ingen av disse bibliotekene bruker Dewey. Alle bruker forskjellig klassifikasjon - de fleste en eller annen hjemmesnekret, ett brukte Bliss, et annet Library of Congress' skjema på jus. Og på spørsmål svarte alle at de syntes Dewey var for dårlig på jus - selv om Dewey er sterkt tilpasset deres Common Law-tradisjon. Dessuten er det ingen av de bibliotekene jeg besøkte som har selvbetjente utlånsautomater.

Forøvrig er det svært få - om noen - overraskelser når man beveger seg rundt. De strever med de samme spørsmålene som oss; f.eks. mht økonomi og strammere tider, mht utviklingen av elektronisk informasjon og elektroniske tidsskrifter (og forholdet til de trykte), brukeropplæring og andre forhold til brukerne, konkurranse- og pengetenkningen i det moderne liberalistiske markedsorienterte samfunnet osv. Diskusjon om forholdet mellom fakultetsbibliotek, fakultet og sentralbibliotek løper også, med svært så hjemmevante argumenter. Dog var det lite diskusjon rundt profesjoner. I Storbritannia er det - i hvert fall på jus hvor juristene er så godt som, men ikke fullstendig fraværende - i høy grad bibliotekarprofesjonen som regjerer. Bibliotekarene har i Storbritannia først en BA (= cand.mag omtrent) før de tar bibliotekarutdanningen.

En viktig forskjell fra Norge er hvor lukkete bibliotekene er. Du må søke og bli utstyrt med særskilt adgangskort for å kunne passere inngangsvakten, enten du er student eller ansatt eller besøkende. Men det var - notabene - ingen generelle restriksjoner på fjernlån, og ingen pengeflyt i den anledning. Bibliotekene er forøvrig studentenes arbeidsplasser, egne lesesaler som vi har, eksisterer (omtrent) ikke. 

Jusstudiet i fremtiden

Tre dager i slutten av juni - den 26., 27. og 28. - arrangerte IALS et internasjonal seminar: "The Changing Work and Organisation of Lawyers and its Educational Implications". Seminaret tiltrakk lærere (to tredjedeler menn) fra juridiske fakultet i 19 nitten land, dog - som alltid - svært få fra tredje verden. Fra Norden var, utenom meg, kun Oslo representert ved professorene Johnsen og Stridbeck. Seminaret var omfattende og interessant med 14 plenumsforedag og en rekke parallelle sesjoner med i alt drøyt 80 mindre foredrag rundt juristutdannelsen i den globaliserte og elektroniske virkelighet. Hva er det egentlig jusstudentene bør og skal lære? Hvorfor? Hvem avgjør? Og hvorledes? Jeg fikk følgende ut av det i noen få stikkord:

  1. for det første lever vi i et samfunn hvor markedsevangeliet og pengetenkningen står sterkt; hvilket bl.a. betyr 
  2. for det andre pedagogikken diskuteres, vi kan ikke lære bort jus på samme måten lenger - et rimelig opplagt emne, med morsomme, engasjerte, kunnskaps- og erfaringsrike forelesere som i stor grad konsentrerte seg om problembasert læring; men hvor også forholdet mellom teori og praksis, mellom lærested og yrkesliv sto på tapetet. 
  3. for det tredje "Legal Education in the Information Age" - en seminarrekke på tre sesjoner jeg fulgte den siste dagen og som henger nøye sammen med pedagogikken - er et tema stadig sterkere i fokus og som for meg var det mest spennende av det hele. Her fikk vi presentasjoner av 

Foredragene kommer etter hvert til å materialisere seg i bokform - en sikker akkvisisjon for Ubbjur.

Motytelser

Statusen som visiting fellow forutsetter visse motytelser i forhold til vertskapet. Disse utgjorde for mitt vedkommende 

(1) at jeg skulle bidra med oppdatering og forbedring av

(2) holde et foredrag (3) skrive artikkel

Mer uformelle gjøremål var å rydde på rotete hyller. Biblioteket går over fem etasjer i en bygning fra 1976 som ikke ble laget for å huse et bibliotek, det kryr av brukere, det blir mye feiloppstillinger og ipp-er - også i folkerettssamlingen. Da er det klin umulig for meg å la være å flytte til rett plass feiloppstillinger mitt skarpe blikk skuer. Å stille heftene i en serie i riktig rekkefølge. Å reise opp skjeve bøker og dytte bokstøtten inntil. Blikket forsvinner ikke, selv om det kanskje sløres noe i fremmede bibliotek. Gode (?), gamle biblioteknykker med andre ord.

Og endelig fikk jeg bestilt et ikke ubetydelig antall bøker til Ubbjur, både takket være seminaret om juristutdannelsen og ikke minst takket være arbeidet med forslag til innkjøp av skandinavisk juridisk litteratur.

London

London er en særdeles spennende by, noe jeg antar de fleste av leserne vet av egen erfaring. Selv bodde jeg på en studentby - Lillian Penson Hall - ved Paddington Station, 50-60 minutters gange fra Russell Square hvor IALS ligger, eventuelt hurtig med t-banen. Jeg arbeidet mye, konsentrert og intenst med få avbrudd på ukedagene - nesten ingen telefoner, nesten ingen på døren, stille og fredelig, oftest var det sulten som drev meg ut av kontoret og til lunsj og til middag. Særdeles produktivt og lærerikt. Og så var jeg turist i helgene, særlig per pedes - og særlig med Victoriatiden som tema.

Det eneste ankepunktet mot byen er prisnivået. Det er fort gjort å sprenge alle budsjetter når en bor uten kjøkken på en ikke spesielt spennende, men etter norske forhold dyr og etter Londonske forhold rimelig, studentby med ganske trist kantine med nitrist, men ganske rimelig frokost og middagsmat. Mitt budsjett lå laaangt under statens satser, virket likevel rimelig fett, men du store... 

Encore?

Økonomisk lot oppholdet seg gjøre takket være penger fra Meltzerfondet i Bergen, Det juridiske bibliotekfond i Oslo, Det juridiske fakultet i Bergen og Universitetsbiblioteket i Bergen. Og ikke minst viktig var det avgjørende å få permisjon med lønn.

Å få gjennomført et slikt prosjekt krever noe arbeid og innsats på forhånd. Det har den fordelen at det på den ene siden tvinger deg til å definere og få satt på papiret hva det er du vil med et slikt opphold; og at det på den andre siden - og selvfølgelig helt nødvendig - får dine faglige og byråkratiske omgivelser til eventuelt å gi grønt lys. I mitt tilfelle oppsto få problemer etter at søknader var sendt. (Men det var mange telefoner fra Bergen til London før jeg endelig fikk napp på en studenthybel.)

Oppholdet frister til gjentagelse. Ikke nødvendigvis London (eller kanskje det igjen?), men å komme seg ut og bort og vekk til nye faglig utfordrende omgivelser. Få ro til å skrive, til å tenke, til å se. Få møte nye kolleger. Måtte prestere noe nytt. Gjenvinne krefter og optimisme. Det anbefales sterkt og bør kunne gi både den enkelte, kolleger, UB og våre brukere mye tilbake. Selv har jeg allerede begynt å lure på når og hvor det blir neste gang. 

Kanskje Tyskland? 


Halvor Kongshavn, Ubbjur
Publisert 10-07-2001, lenker sjekket og oppdatert 16-02-2007