Halvor Kongshavn, Ubbjur

Besøkende fyr
i jussebiblioteklære

- London, mai/juli 2001 -

Fyr | Besøk | Jus | Biblioteklære | Jusstudiet i fremtiden | Motytelser | London | Encore?

Fyr

Jeg oppholdt meg ved Institute of Advanced Legal Studies (IALS), School of Advanced Studies ved University of London, Storbritannia, som visiting fellow in law librarianship i perioden 10. mai til 6. juli 2001. Denne rapporten søker å formidle noen få og spredte inntrykk fra dette for meg storartete og spennende oppholdet. Og kanskje inspirere andre til å finne på noe lignende. 

Besøk

IALS huser den mest sentrale juridiske boksamlingene på de britiske øyer. Biblioteket er stort, har rimelig god økonomi, er godt utstyrt og er svært godt bemannet - staben teller 30 personer. Hos søsterinstitusjoner i London, i Cambridge og andre steder refereres det bare til som "The Institute". Biblioteket er ikke åpent for offentligheten, det er tvert imot primært for postgraduates, og det må søkes om adgang med tilhørende adgangskort med strekkode som må dras gjennom dertil hørende maskin hver gang du går inn.

Biblioteket, ved librarian Jules Winterton, tilbyr i samarbeid med instituttet utlendinger visiting fellowships i law librarianship. Instituttet har - slik mange juridiske læresteder i verden har - stadig utlendinger som "visiting fellows" i forskjellige juridiske fag, men dette er så vidt jeg vet det eneste instituttet som tilbyr noe slik i jussebibliotekfag. Ordningen startet i 1997, og jeg er den femte i rekken.

Etter behørig søknad med planer for oppholdet og oppgitte referanser osv, ble jeg tilbudt plass ved instituttet. Det betyr at jeg i to måneder har sittet på eget kontor med alle fasiliteter som pc og telefon og med umiddelbar tilgang rett utenfor kontordøren til et flott bibliotek og dets tjenester. Mange norske bibliotekansatte har eget kontor, her i London - eller i Storbritannia forøvrig for den del - har nesten ingen det, utover (kanskje) sjefene. De fleste sitter trangt i digre og tildels støyende og varme (i slutten av juni hete) kontorlandskaper. Å bli tilbudt eget kontor som besøkende er derfor en stor luksus. De fleste andre besøkende sitter ved lese- og pc-pulter i det ganske bråkete biblioteket hvor de måtte rydde opp etter seg hver dag. Jeg kunne bare gå ut og låse døren. Jeg følte meg velkommen, trivdes svært godt og var mer faglig produktiv enn på lenge. Hva angår økonomi og sted å bo måtte dette ordnes av meg selv. 

Instituttet huser forøvrig en egen ikke særlig stor vitenskapelig stab, en rekke postgraduate studenter fra en rekke land rundt om i verden (bl.a. tre fra Oslo), en stadig rekke av besøkende fra nær og fjern (bl.a. to ganger besøk av hyggelige mennesker fra Det juridiske fakultet i Bergen og en gang av ditto fra fakultetet i Oslo) og - ikke minst - en stor, dyktig og elskverdig stab bibliotekmedarbeidere.

Formålet med oppholdet var flerfoldig.

Jus

Jussen internasjonaliseres. Det viktigste formålet med oppholdet var å få tid, rom og rammer til å sette meg inn i folkeretten som fag og kildene til den. Folkerett - som først og fremst er den jussen som regulerer forholdet mellom statene som sådan, men som i økende grad også inkluderer internasjonale offentlige organisasjoner og individer (menneskerettigheter) - er et rettsfelt i rask vekst og som vi registrerer stadig økende interesse for ved Det juridiske fakultetsbibliotek. 

Arbeidet ved IALS har gitt meg en rekke gevinster i så måte. Det har for det første radikalt bidratt til å øke kunnskapsnivået hos undertegnede, for det andre bidratt til langt større bevissthet om egne folkerettslige samlinger og - som konsekvens - mangler i og forbedringspotensialet for disse samlingene, både trykt og elektronisk, og for det tredje resultert i to arbeider som sommeren 2001 ble publisert på web og som utgjør hovedkvittering i forhold til omgivelsene for mitt Londonopphold. Arbeidene er følgende to web-publikasjoner publisert på Det juridiske fakultetsbiblioteks hjemmesider: 

1. en kort oversikt over hva som menes med "folkerett",
2. - og det er den viktigste delen - en oversikt over og med lenker mot 
   • traktatsamlinger og 
   • samlinger av avgjørelser fra internasjonale domstoler og andre konfliktløsningsorganer,
3. en alfabetisk oversikt med lenker mot antatt viktige folkerettslige organisasjoner, og
4. en oversikt over hvor historisk folkerettslig materiale er å finne på web og i trykt form.

1. introduksjon
2. mellomstatlige organisasjoner (IGOs)
3. historisk materiale
4. traktater
5. domstols- og voldgiftsavgjørelser, og endelig
6. resolusjoner ol.

Av interesse i denne sammenheng er også Kirsti Lothe Jacobsens nylig web-publiserte "Traktater: publisert i bøker og samlinger".

Nettjakt
Å lete opp de folkerettslige tekstene og organisasjonene på web har vært en møysommelig prosess og tidvis et strevsomt, men morsomt, arbeid. Til listen over hva jeg har utført og lært må følgelig nettjakt føres opp. Denne nettjegeren føler seg i hvert fall mer kompetent også på dette feltet i dag. Det er utrolig hva man finner.

Biblioteklære

Et annet hovedformål har vært å besøke kolleger og bibliotek i og rundt London, noe som alltid er inspirerende og lærerikt og som gir nødvendige perspektiver på eget arbeid. Særlig er det både hyggelig og ikke minst nyttig å treffe og knytte kontakter med kolleger, med det mener jeg både ansatte i juridiske bibliotek generelt, og særlig ledere av juridiske fagbibliotek (det er ikke så mange av oss i Norge). Det har - ved siden av oppholdet ved IALS - brakt meg til følgende institusjoner, ført opp i kronologisk rekkefølge etter når jeg besøkte dem:

• Law Society, biblioteket, ved nybakt leder Chris Holland. Law Society er foreningen for solicitors som igjen er de advokatene som ikke prosederer for domstolene, og bygningen ligger midt i Londons finanssenter City. Hvor pengene er, er også advokatene, i City kryr det - det fins til og med egne advokatstæsjklessjapper. Biblioteket ved Law Society er kun åpent for medlemmer av foreningen og er akkurat så flott og pompøst som man kan tenke seg i en bygning bygget for å huse advokatforeningen i ca 1830.
  Prosedyreadvokatene kalles barristers og de er medlemmer av såkalte Inns - jeg besøkte i november 2000 Lincoln's Inn med tilhørende bibliotek ved leder Guy Holborn.
• Allen & Overy, biblioteket (har bare intranettsider), ved leder Elisabeth Tooms. Allen & Overy er et gigantisk advokatfirma hvis Londonhovedkontor i City (rett bak St. Paul's) alene, hvor jeg var, sysselsetter ca 1000 advokater - i tillegg til alt annet personale, inkl de 15-20 i biblioteket. Stress og et sabla tempo hvor det hele koker ned til å gjøre mest mulig penger for sine klienter og for seg selv. Men advokatene hadde i hvert fall skjønt nytten ved å ha et godt og effektivt bibliotek.
• Warberg Institute, biblioteket, ved deputy librarian John Perkins. Warberg er en del av School of Advanced Studies, og har som hovedformål "... to further the study of the classical tradition, that is of those elements of European thought, literature, art and institutions which derive from the ancient world". Ganske kontrastfylt i fht Allen & Overy med andre ord. En sabla interessant billedsamling, dessuten. 
  (Og når vi først er inne på de klassiske studier, anbefales alle Londonbesøkende å ta en tur til det nyrestaurerte Reading Room som huser The Paul Henlyns Library i The Queen Elizabeth II Great Court i The British Museum.)
• British Library, det vil si nasjonalbiblioteket, ved Richard H. A. Cheffins ved Social Policy Information Service. Mr Cheffins hadde særlig ansvar for - og ikke minst personlig engasjement og interesse for - offentlige publikasjoner. Jeg fikk en lang og interessant innføring i de forskjelligste krokveier i parlamentsforhandlinger (både Lords og Commons), lovtidender, lovforslag, forskrifter og hvorfor hva heter hva osv.
  British Library huser enorme mengder trykk i nybygg. Til British Library pliktavleveres alt trykk som selges. Det betyr at biblioteket ikke (automatisk) får brosjyrer oa gratistrykk. Og det betyr at det ikke får, og dessverre også i liten grad tar hånd om, elektronisk materiale. Et stort problem og en stor utfordring som førte til en lang diskusjon over teen i kantinen sammen med bl.a. Mr. Cheffin og hans avdelingsleder Jennie Grimshaw.
  British Library anbefales også et besøk hvis man er i London som turist (ligger i Euston Rd ikke langt fra The British Museum, ved St Pancras Station), om ikke annet så for å se de gamle bokskattene som er utstilt. Særlig gjorde The Lindisfarne Gospels fra 700-tallet inntrykk på undertegnede, hvor den digitaliserte utgaven - hvor en kunne bla og zoome inn på en skjerm - muliggjorde uante nærstudier.
• The Radzinowicz Library ved Institute of Criminology ved University of Cambridge. Instituttet, et av verdens sentrale kriminologiske læresteder, er en del av Det juridiske fakultet. Men biblioteket er ikke en del av fakultetsbiblioteket eller av UB - men underlagt instituttet. En interessant vri, med andre ord, som den offensive sjefsbibliotekar Helen Krarup (som er waliser og ikke av dansk herkomst) var helt fornøyd med og som verken hun, resten av bibliotekstaben på 3-4 personer eller instituttet ønsket å endre. Ellers var det dårlig plass til den store boksamlingen (større enn søsterbiblioteket i Oslo), men de skal flytte inn i nybygg om noen få år. Som kriminolog var det hyggelig å besøke et sted med hjemmevante samlinger og attpåtil i hjemmevante omgivelser (før instituttet i Oslo flyttet vekk fra gamle, gode Professorboligen i universitetshagen).
• Squire Law Library ved samme universitet flyttet for noen få år siden inn i et flott og ganske spesielt  nybygg sammen med Faculty of Law (jeg fant ikke noe godt bilde av bygget på web, men trill nedover på fakultetets hjemmeside, så finner du et lite bilde). Jussebiblioteket er en avdeling under det store Cambridge University Library, et av i alt syv depotbibliotek for pliktavleverte trykk på de britiske øyer og som har en diger samling av offentlige trykk.
  Squire Law Library blir ledet av librarian David Wills, en av de yngre lederne jeg har truffet - og også en som gjorde et svært godt inntrykk. Biblioteket er det tredje største juridiske biblioteket i Storbritannia (etter IALS og Bodleian Law Library, Oxford), men visstnok med den største samlingen innen folkerett. Jeg ble vist rundt i denne delen av samlingen av foreign and international law librarian Lesley Dingle som det var spesielt interessant å møte i og med mine egne folkerettslige interesser for tiden. Tiden tillot dessverre ikke besøk ved fakultetsunderbruket Lauterpacht Research Centre for International Law, noe Mrs Dingle beklaget.
  Cambridge frister avgjort til gjentatt besøk!
• London School of Economics and Political Science (LSE) er et særdeles velkjent og velronnemert lærested særlig for samfunnsvitere, men også for jurister. LSE's bibliotek - "British Library of Political & Economic Science" - har nylig skiftet ut hele innmaten i sitt bygg (ta en titt på hjemmesiden!). Etter å ha vært midlertidig plassert i nærliggende lokaler (som ble frigjort da British Library flyttet til sitt nybygg) i noen år, har de helt nylig fått de siste bøkene på plass i et stort, flott, moderne, funksjonelt bygg - som både de bibliotekansatte (ca 120 ansatte) og brukerne synes svært fornøyd med (bl.a. ca 400 PCer i biblioteket). Library assistent Maria Bell (EDC-bibliotekar, brukerundervisning, jus mv) fulgte meg rundt og svarte på spørsmål.
  LSE har slått sammen biblioteket og IT-avdelingen under samme sjef, uten at det foreløpig ifølge Ms Bell hadde fått noen særlig praktisk betydning. Avdelingene lever i følge henne sine parallelle liv, enn så lenge.
  Og apropos vår hjemlige penge- og kopieringsdiskusjon: alle LSE-ansatte er utstyrt med et  ID-kort som dels gir adgang til biblioteket, dels er lånekort og dels kan brukes som kopi- og PCutskriftskort. Utgiftene til kopiering og utskrifter belastes så vedkommendes institutt. Studentene har tilsvarende kort med den forskjell at de fyller kortene opp for kopiering og utskrifter ved dertil egnete mynt-(£1-)automater. Det hele organiseres av en egen liten selvfinansierende avdeling, og de bibliotekansatte har ingenting med det hele å gjøre.
  LSE-biblioteket minner meg i grunnen i organisasjon (med unntak av IT-delen) og størrelse en god del om Humsam i Oslo (med den forskjell at ved LSE funker det...).

Det er interessant å merke seg at ingen av disse bibliotekene bruker Dewey. Alle bruker forskjellig klassifikasjon - de fleste en eller annen hjemmesnekret, ett brukte Bliss, et annet Library of Congress' skjema på jus. Og på spørsmål svarte alle at de syntes Dewey var for dårlig på jus - selv om Dewey er sterkt tilpasset deres Common Law-tradisjon. Dessuten er det ingen av de bibliotekene jeg besøkte som har selvbetjente utlånsautomater.

Forøvrig er det svært få - om noen - overraskelser når man beveger seg rundt. De strever med de samme spørsmålene som oss; f.eks. mht økonomi og strammere tider, mht utviklingen av elektronisk informasjon og elektroniske tidsskrifter (og forholdet til de trykte), brukeropplæring og andre forhold til brukerne, konkurranse- og pengetenkningen i det moderne liberalistiske markedsorienterte samfunnet osv. Diskusjon om forholdet mellom fakultetsbibliotek, fakultet og sentralbibliotek løper også, med svært så hjemmevante argumenter. Dog var det lite diskusjon rundt profesjoner. I Storbritannia er det - i hvert fall på jus hvor juristene er så godt som, men ikke fullstendig fraværende - i høy grad bibliotekarprofesjonen som regjerer. Bibliotekarene har i Storbritannia først en BA (= cand.mag omtrent) før de tar bibliotekarutdanningen.

En viktig forskjell fra Norge er hvor lukkete bibliotekene er. Du må søke og bli utstyrt med særskilt adgangskort for å kunne passere inngangsvakten, enten du er student eller ansatt eller besøkende. Men det var - notabene - ingen generelle restriksjoner på fjernlån, og ingen pengeflyt i den anledning. Bibliotekene er forøvrig studentenes arbeidsplasser, egne lesesaler som vi har, eksisterer (omtrent) ikke. 

Jusstudiet i fremtiden

Tre dager i slutten av juni - den 26., 27. og 28. - arrangerte IALS et internasjonal seminar: "The Changing Work and Organisation of Lawyers and its Educational Implications". Seminaret tiltrakk lærere (to tredjedeler menn) fra juridiske fakultet i 19 nitten land, dog - som alltid - svært få fra tredje verden. Fra Norden var, utenom meg, kun Oslo representert ved professorene Johnsen og Stridbeck. Seminaret var omfattende og interessant med 14 plenumsforedag og en rekke parallelle sesjoner med i alt drøyt 80 mindre foredrag rundt juristutdannelsen i den globaliserte og elektroniske virkelighet. Hva er det egentlig jusstudentene bør og skal lære? Hvorfor? Hvem avgjør? Og hvorledes? Jeg fikk følgende ut av det i noen få stikkord:

1. for det første lever vi i et samfunn hvor markedsevangeliet og pengetenkningen står sterkt; hvilket bl.a. betyr 
   • dels en økende frykt for at etterspørselen etter "matnyttige" fag som selskapsrett og skatterett osv etter hvert vil danke ut disipliner som menneskerettigheter, kvinnerett, rettsfilosofi osv., og 
   • dels en økende frykt for at (helt eller delvis) privatfinansierte læresteder legger en demper på - eller hindrer - faglige og kanskje kritiske juridiske vurderinger av pengekildenes gjøren og laden.
2. for det andre må pedagogikken diskuteres, vi kan ikke lære bort jus på samme måten lenger - et rimelig opplagt emne, med morsomme, engasjerte, kunnskaps- og erfaringsrike forelesere som i stor grad konsentrerte seg om problembasert læring; men hvor også forholdet mellom teori og praksis, mellom lærested og yrkesliv sto på tapetet. 
3. for det tredje "Legal Education in the Information Age" - en seminarrekke på tre sesjoner jeg fulgte den siste dagen og som henger nøye sammen med pedagogikken - er et tema stadig sterkere i fokus og som for meg var det mest spennende av det hele. Her fikk vi presentasjoner av 
   • CDrom-er med faglig innhold og nye vinklinger:
     • IOLIS fra Law Courseware Consortium ved University of Warwicks Law School. Iolis inneholder kurslitteratur, enkelte artikler og 3000 primærkilder av typer regleverk og rettsavgjørelser (koster £ 60 og er allerede bestilt til Ubbjur), og er populært og mye brukt av studentene
     • Firmaet boxmind.com (se demo) demonstrerte en læreCD med forelesninger, tekst, kildemateriale osv.
   • Nye pedagogiske delvis elektroniske læremodeller hvor "learning by doing", lek og moro, gruppearbeid og ikke minst kollektiv eierskap til det som utvikles står sentralt: 
     • Fra University of Strathclyde, Law School, kom to meget engasjerte herrer som de siste årene har utarbeidet elektronisk og ikkeelektronisk baserte rolle- og strategispill. Disse engasjerer studentene i fiktive situasjoner som å være forskjellige delegasjoner i en internasjonal miljøvernkonferanse om vern av skog (for å lære internasjonal miljørett), og å være advokatfirmaer i forhold til å fremforhandle (nb - ikke bringe til domstolene) erstatning i forhold til personskade. Kjempeflotte og morsomme prosjekter som studentene ga topp feedback og som gir gode faglige resultater.
     • Fra Lancaster University, Law School, viste en lærer hvorledes elektroniske fiktive forhandlinger mellom "lag" utviklet kunnskaper i kontrakts- og erstatningsrett.
     • Et kryssfaglig eksempel kom fra en handelshøyskole i Frankrike hvis lag av økonomistudenter hadde utviklet en parfyme som skulle selges i UK som stilte med et lag av jusstudenter som skulle få til dette og fremforhandle betingelser osv.
   • En generell erfaring var at de flinke studentene fortsatt er flinke (at de kort og godt klarer seg selv nesten uansett), men at de halvflinke og uflinke er blitt langt bedre etter utviklingen av disse forskjellige læringsmetodene hvor problembasert læring ligger i bunn.
   • Et helt annet dilemma ble tatt opp av en dame fra Hong Kong som påpekte det urimelige i at utarbeidelse av faglig godt funderte bidrag i elektronisk innpakning ga langt dårligere faglig kreditt enn de mer tradisjonelle publiseringsformer. Dertil kommer at å utarbeide slike nye læremidler er kollektive faglige prosjekter - noe det er lite erfaring med, og derfor liten interesse for - i juridiske akademiske individualistisk orienterte mannlige miljøer.
   • I det hele tatt er prosjektene som ble demonstrert i stor grad entusiastprosjekter som fort kan tørke opp hvis de ikke følges aktivt opp av de faglige og økonomiske omgivelsene.

Foredragene kommer etter hvert til å materialisere seg i bokform - en sikker akkvisisjon for Ubbjur.

Motytelser

Statusen som visiting fellow forutsetter visse motytelser i forhold til vertskapet. Disse utgjorde for mitt vedkommende 

(1) at jeg skulle bidra med oppdatering og forbedring av

• boksamling
  • - dvs. av den nordiske juridiske boksamlingen ved biblioteket. IALS er et internasjonalt institutt med ambisjoner om rimelig gode samlinger også på en rekke andre land, også på originalspråkene. Samlingene på jus - særlig bøker, det var langt bedre på periodika - fra de nordiske landene sto godt tilbake å ønske ut fra en slik ambisjon. Jeg utarbeidet sånn småningom en liste på noenogførti sider bestående av kopierte Bibsys-poster (NetTerm ble ordnet hjemmefra; takk til Gunnar!) på litteratur fra hvert av de fem nordiske landene på henholdsvis engelsk og på originalspråket (unntatt finsk på finsk, men på svensk) med forslag til innkjøp. Den ivrige kan sjekke online-katalogen - og helt sikkert kunne komme med innvendinger, det var faktisk en ganske vanskelig og krevende jobb hvor svært mange valg kan diskuteres.
  • Også Squire Law Library i Cambridge (katalog) og British Library of Political & Economic Science ved London School of Economics (katalog) ville gjerne ha min liste. Så kanskje det blir noen mer omfattende nordiske spor?
• "eagle-i" emneportal
  • - dvs. av IALS' emneportal eagle-i på nordisk jus (eagle-i = "electronic access to global legal information" og har ca 1000 registreringer innen jus og tilliggende herligheter). Også der var det relativt dårlig stelt, så det var en grei jobb å få gjort det bedre. Særlig bidro vår egen Juridisk nettviser til å gjøre det greit. eagle-i har "flate" sider, er altså ikke en database - men gir like fullt ganske gode søkemuligheter, samtidig som den har en brukervennlig og grei layout.
• "sosig: law" emneportal
  • - dvs. å bidra i fht nordisk jus på samarbeidsprosjektet Sosig (= "Social Science Information Gateway") som inkluderer en rekke bibliotek som har forskjellige ansvarsområder innen samfunnsfag, pt med totalt ca 15.300 poster i en database som minner om vår hjemlige Bibsys emneportal (hvor det i skrivende stund er 713 poster). 
  • Sosig opererer med ganske omfattende beskrivelser osv. og er et særdeles ambisiøst prosjekt som igjen er en del av det større RDN: Resource Deliviry Network som dekker de fleste fag.
  • Jussebiten heter Sosig: law, har mer enn 2100 poster (Juridisk nettviser har temmelig nøyaktig 1000) og hvor IALS og University of Bristol: Wills Memorial Library, som er jussebiblioteket i Bristol, står som ansvarlige. 
  • Sosig's fremtid er fom 2002 noe uklar i og med at prosjektpengene for oppstartfasen da forsvinner - en usikkerhet som bl.a. bidrar til at IALS opprettholder sin egen lokale portal.

• "Norway: More Law, More Users, Fewer Resources. Now What?" ble tittelen. Forelesningen tok ca en time med derpå følgende spørsmål og diskusjon og ble holdt i et seminarrom ved instituttet en mandag kveld den 25. juni for jussebibliotekmennesker som syns mine ord var "thought-provoking" og "entertaining" og dessuten "very similar with our own problems and discussions" (- og det var jo hyggelig tilbakemelding). De fikk i hvert fall oppleve en rimelig optimistisk norsk juridisk fakultetsbibliotekar fortelle at "we have a bright future" - for avslutningsvis å sitere fra bibliotekskolelærer professor Peter Brophy's nyutkomne bok The library in the twenty-first century: new services for the information age (2001) (Bibsys-post): 
  • "There are many, highly valued, roles that libraries can fill in the 21st century, but the most powerful will be the ‘community information intermediary’, a body that understands and has empathy with its community of users, has deep understanding of the information universe and its organization, and actively develops and promotes the mechanisms that link the two together" (s 184).
• Forberedelsene til forelesningen fikk meg til å tenke over en del spørsmål rundt ikke bare juridiske bibliotek, men i stor grad akademisk bibliotekdrift generelt. Jeg var hjemom gamlelandet en liten tur i juni hvor jeg bl.a. besøkte Ujur i Oslo og fikk tilgang til helt nye universitetsbibliotektall beregnet ved UBO:
  • Det ene verdt å merke seg er beregningen av hvor stor del av det totale universitetsbudsjett som rent faktisk blir brukt - altså forbruk, ikke bevilgninger - til bibliotekformål ved de fire norske universitetene. Ikke overraskende er UiB definitivt jumbo med sine 2,9 % (mot UBTø med 4,2; UBiT med 4,1 og UBO med 3,6 %). 
  • Det andre er at UiB har det laveste antall bibliotekårsverk pr vitenskapelig årsverk av de fire universitetene, men ligger bedre an - men ikke best - hva angår løpende tidsskrift pr vitenskapelig årsverk.
• Så får vi se hvordan det går, om det vil vise seg å være grunnlag for min optimisme. For å si det slik: selv jobber jeg med saken. Men det er ikke alltid like lett å holde den optimistiske, offensive og positive fanen konstant høyt hevet.

• dvs. bidra med et par sider til instituttpublikasjonen Amicus Curiae: Journal of the Society for Advanced Legal Studies. Artikkelen er på to-tre sider, er basert på forelesningen jeg holdt og vil bli publisert i Issue 36 August 2001 under tittelen "Expose yourself: The law library and the future" [ble publisert under tittelen "Exposure: the law library and the future"].

Mer uformelle gjøremål var å rydde på rotete hyller. Biblioteket går over fem etasjer i en bygning fra 1976 som ikke ble laget for å huse et bibliotek, det kryr av brukere, det blir mye feiloppstillinger og ipp-er - også i folkerettssamlingen. Da er det klin umulig for meg å la være å flytte til rett plass feiloppstillinger mitt skarpe blikk skuer. Å stille heftene i en serie i riktig rekkefølge. Å reise opp skjeve bøker og dytte bokstøtten inntil. Blikket forsvinner ikke, selv om det kanskje sløres noe i fremmede bibliotek. Gode (?), gamle biblioteknykker med andre ord.

Og endelig fikk jeg bestilt et ikke ubetydelig antall bøker til Ubbjur, både takket være seminaret om juristutdannelsen og ikke minst takket være arbeidet med forslag til innkjøp av skandinavisk juridisk litteratur.

London

London er en særdeles spennende by, noe jeg antar de fleste av leserne vet av egen erfaring. Selv bodde jeg på en studentby - Lillian Penson Hall - ved Paddington Station, 50-60 minutters gange fra Russell Square hvor IALS ligger, eventuelt hurtig med t-banen. Jeg arbeidet mye, konsentrert og intenst med få avbrudd på ukedagene - nesten ingen telefoner, nesten ingen på døren, stille og fredelig, oftest var det sulten som drev meg ut av kontoret og til lunsj og til middag. Særdeles produktivt og lærerikt. Og så var jeg turist i helgene, særlig per pedes - og særlig med Victoriatiden som tema.

Det eneste ankepunktet mot byen er prisnivået. Det er fort gjort å sprenge alle budsjetter når en bor uten kjøkken på en ikke spesielt spennende, men etter norske forhold dyr og etter Londonske forhold rimelig, studentby med ganske trist kantine med nitrist, men ganske rimelig frokost og middagsmat. Mitt budsjett lå laaangt under statens satser, virket likevel rimelig fett, men du store... 

Encore?

Økonomisk lot oppholdet seg gjøre takket være penger fra Meltzerfondet i Bergen, Det juridiske bibliotekfond i Oslo, Det juridiske fakultet i Bergen og Universitetsbiblioteket i Bergen. Og ikke minst viktig var det avgjørende å få permisjon med lønn.

Å få gjennomført et slikt prosjekt krever noe arbeid og innsats på forhånd. Det har den fordelen at det på den ene siden tvinger deg til å definere og få satt på papiret hva det er du vil med et slikt opphold; og at det på den andre siden - og selvfølgelig helt nødvendig - får dine faglige og byråkratiske omgivelser til eventuelt å gi grønt lys. I mitt tilfelle oppsto få problemer etter at søknader var sendt. (Men det var mange telefoner fra Bergen til London før jeg endelig fikk napp på en studenthybel.)

Oppholdet frister til gjentagelse. Ikke nødvendigvis London (eller kanskje det igjen?), men å komme seg ut og bort og vekk til nye faglig utfordrende omgivelser. Få ro til å skrive, til å tenke, til å se. Få møte nye kolleger. Måtte prestere noe nytt. Gjenvinne krefter og optimisme. Det anbefales sterkt og bør kunne gi både den enkelte, kolleger, UB og våre brukere mye tilbake. Selv har jeg allerede begynt å lure på når og hvor det blir neste gang. 

Kanskje Tyskland? 

Halvor Kongshavn, Ubbjur
Publisert 10-07-2001, lenker sjekket og oppdatert 16-02-2007