Felles UB-sider

Bibliotekportalen

Søk i BIBSYS

Søk i BORA

Lån og tjenester

Veiledning og undervisning

Søk og skriv

IT-tjenester

Avdelinger

Organisasjon

Ansatte

Åpningstider

A-Å-side

Konkurranserett - en utstilling

Det juridiske fakultetsbibliotek høsten 2003

Stortinget har besluttet å flytte Konkurransetilsynet til Bergen. Det juridiske fakultet tilbyr fra og med høsten 2003 Konkurranserett som valgemne i jusstudiet. Ny konkurranselov er under utredning. Biblioteket følger opp med en utstilling om konkurranserett i våre lokaler på Dragefjellet. Utstillingen er utarbeidet av avdelingsbibliotekar EDC Liv Glasser.
Velkommen på besøk!

Bergen, august 2003
Halvor Kongshavn
fakultetsbibliotekar

Hva er konkurranserett?

Konkurranseretten knesetter først og fremst en rettslig struktur for en markedsideologi basert på at både store, mellomstore og små virksomheter skal kunne konkurrere under felles og like rettslige rammebetingelser, både ved grenseoverskridende og ved nasjonal handel. Dette har grunnlag i en tanke om at fri konkurranse, basert på like vilkår, fører til en mer effektiv utnyttelse av samfunnets ressurser.

Lovverk

I Norge er to lover sentrale:

• lov 11. juni 1993 nr. 65 om konkurranse i ervervsvirksomhet (konkurranseloven) og

• EØS-avtalens konkurranseregler slik disse er gjennomført i lov av 27. november 1992 nr. 109 (EØS-loven).

Dessuten finnes en rekke andre lover og forskrifter av betydning, bl.a.: 

• lov 16. juli 1999 nr. 69 om offentlige anskaffelser,

• lov 27. november 1992 nr. 117om offentlig støtte,

• lov 16. juni 1972 nr 47 om kontroll med markedsføring og avtalevilkår (markedsføringsloven) og

• lov 11 juni 1993 nr. 66 om pristiltak.

Avtaler og ordninger som begrenser, hindrer eller undergraver konkurranse er i utgangspunktet forbudt (karteller), likeså maktmisbruk som tillater de største aktørene å presse de mindre ut av markedet på en urimelig måte (misbruk av dominerende markedsdisposisjoner).

Ny lov?

Det såkalte Konkurranselovutvalget leverte i april i år et forslag til ny konkurranselov – se NOU 2003:12 Ny konkurranselov. Forslaget som er en tilpasning til EU-reglene, har (utover innlednings- og avslutningsbestemmelser) følgende kapitler:

• Kap 2 Konkurransemyndighetenes organisasjon og oppgaver

• Kap 3 Forbudte konkurransebegrensninger

• Kap 4 Kontroll med foretakssammenslutninger

• Kap 5 Generelle bestemmelser

• Kap 6 Saksbehandling i overtredelsessaker

• Kap 7 Sanksjoner

Forholdet til EU

Gjennom EØS-avtalen har Norge forpliktet seg å følge konkurranseregler slik de først og fremst kommer til uttrykk i avtalens artikkel 53 Om konkurransebegrensende samarbeid og artikkel 54 Forbudet mot utnyttelse av dominerende stilling. Disse reglene korresponderer på sin side igjen til Romatraktatens (konsolidert utgave) bestemmelser om konkurranse §§ 81–89.

Den europeiske konkurransepolitikken omfatter 5 hovedområder:

1. forbud mot konkurransebegrensende avtaler (artikkel 81)

2. forbud mot misbruk av en dominerende stilling (artikkel 82)

3. forbud mot fusjoner som skaper eller styrker en dominerende stilling (fusjonsdirektivet)

4. liberalisering av monopolsektorene (artikkel 86)

5. forbud mot statstøtte (artikkel 87 og 88)

Håndheving

Håndheving av disse reglene skjer

• nasjonalt gjennom Konkurransetilsynet,

• i EFTA gjennom overvåkingsorganet ESA, og

• i EU gjennom Europakommisjonen.

EØS-avtalen gir regler for hvordan enkeltsaker skal fordeles mellom disse. Også EF- og EFTA-domstolene og nasjonale konkurransemyndigheter står sentralt når det gjelder håndheving. Når det gjelder statstøtte regnes dette som en del av konkurranselovgivningen i EU. Romatraktatens artikkel 87 (tidligere 92) bestemmer at enhver form for statsstøtte er forbudt, med mindre støtten er eksplisitt unntatt. Begrepet ”statstøtte” dekker over et meget vidt spekter av støttereformer, fra rene statstilskudd til skattelettelser.