UiB : Universitetsbiblioteket : Det juridiske fakultetsbibliotek
[http://www.ub.uib.no/css/marg.htm]

EUROPAKONVENSJONEN
1950–2000

 Det juridiske fakultetsbibliotek,


Det juridiske fakultetsbibliotek har i 2001 en utstilling i anledning Den europeiske menneskerettighetskonvensjons 50-årsjubileum.
Utstillingen er utarbeidet av avdelingsbibliotekar Liv Glasser og er montert i fakultetsbibliotekets utstillingsmontre på Dragefjellet.

Liv Glasser har også sammen med fakultetsbibliotekar Halvor Kongshavn laget en brosjyre som er utlagt i biblioteket, ved siden av nedenstående tekst.

* * *

Europakonvensjonen
Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen
ble undertegnet i Roma 4. november 1950 og trådte i kraft 3. september 1953. Den er Europarådets viktigste konvensjon og fremsetter rettigheter og friheter for enhver av oss og pålegger de enkelte stater å trygge dette gjennom sin jurisdiksjon. Etter at konvensjonen trådte i kraft i 1953, har 11 protokoller endret denne. Disse tilføyer rettigheter og prosedyrer for håndhevelsen av disse. En 12. tilleggsprotokoll ang generelt diskrimineringsforbud ble vedtatt 12. juni 2000, men er ikke underskrevet av de deltakende statene ennå.

Norge
Norge tiltrådte konvensjonen 15. januar 1952, men fikk ikke sin lov om menneskerettigheter før i 1999 – Lov om styrking av menneskerettighetenes stilling i norsk rett (menneskerettsloven) 21. mai 1999 nr 30 (se også om konvensjonen her).

Konvensjonen og FN
Konvensjonen, som er direkte inspirert av Verdenserklæringen om menneskerettighetene som ble vedtatt av FN 10. desember 1948, lister opp en mengde rettigheter som så fundamentale at de forsvarer internasjonal beskyttelse.

En effektiv konvensjon?
Hvor effektiv denne konvensjonen er, avhenger ikke bare av hvorledes de enkelte land følger den opp – men også hvordan den dømmende instans, Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg, håndterer brudd på konvensjonen. Både stater og enkeltmennesker kan bringe klager inn for domstolen angående saker myndighetene i den enkelte stat har ansvar for. En kan ikke innklage enkeltpersoner eller private organisasjoner. Det gjelder en rekke begrensninger i klageretten. Blant annet gjelder at før en klager til domstolen, skal saken være behandlet av den høyeste kompetente domstol eller annen myndighet i vedkommende klagers land. Hvordan man klager, se her.

Domstolen
Menneskerettighetsdomstolen, jfr konvensjonens art. 19-51, er sammensatt av dommere tilsvarende antall land som har undertegnet konvensjonen, jfr art 20, pr. i dag 43 dommere. Disse blir valgt av Europarådets parlament for en periode for seks år. Fra Norge sitter i dag Hanne Sophie Greve. Dommerne sitter der i egenskap av seg selv og representerer ikke noen stat. De kan ikke ha noen annen stilling som kan komme i konflikt med deres uavhengighet, upartiskhet eller den arbeidsbyrde stillingen som dommer utgjør for dem, jfr art 21.
    Sakstypene har variert fra nektelse fra nasjonale myndigheter til å godta fornavn som foreldre ønsker å gi sine barn til anklager om tortur fra politi og militær myndighet.

Prosedyrer
Domstolen består av (1) komiteer bestående av tre dommere, (2) kamre bestående av syv dommere og (3) et storkammer ("Grand Chamber") med sytten dommere, jfr art 27.

  1. Komiteene kan med endelig virkning etter art 28 ved enstemmighet stryke eller avvise saken.

  2. Hvis saken ikke blir strøket eller avvist av komiteen, overføres saken til ett av kamrene som for det første skal ta stilling til avvisningsspørsmålet etter art 29, for det andre (hvis saken ikke avvises) søke å få partene forlikt - og for lukkete dører - etter art 38; og for det tredje (hvis forlik ikke kommer i stand) treffe en endelig (flertalls)avgjørelse ved dom og eventuelt tilkjenne klager erstatning, jfr art 41.

  3. "Innen et tidsrom på tre måneder etter datoen for kammerets dom, kan en part i saken i særskilte tilfeller kreve saken oversendt til storkammeret" hvor fem av storkammerets dommere "skal akseptere anmodningen dersom saken reiser et alvorlig spørsmål vedrørende tolkning eller anvendelse av konvensjonen og dens protokoller, eller et alvorlig spørsmål av allmenn betydning" (art 43).

Domstolen treffer ikke rettsavgjørelser i plenum. Etter art 26 er det bare enkelte viktige administrative avgjørelser - som å velge domstolens president, oppdelingen i kamre, fastsette forretningsorden for domstolen osv - som behandles i plenum.

Saker som har involvert Norge
Også Norge har vært innklaget – rundt 80 ganger hvorav syv saker er kommet til doms. Seks av disse har gått Norge imot. De syv er alle å finne i fulltekst på web via Europarådets Human Rights Web – gå til "Search the Case Law" og skriv "Norway" i feltet "Title", så får du sakene Norge har vært part (pr des 2000) (konklusjon og nøkkelord hentet fra databasen):

  • E. v. Norway (1990)
    Publisert: Judgments and Decisions; Series A; Vol 181
    Konklusjon: Violation of Art. 5-4; Pecuniary damage - claim rejected; Non-pecuniary damage - finding of violation sufficient
    Nøkkelord: Take proceedings; Release in case of unlawful arrest; Just satisfaction

  • Botten v. Norway (1996)
    Publisert: Reports of Judgments and Decisions 1996-I, s. 123
    Konklusjon: Preliminary objection rejected (non-exhaustion); Violation of Art. 6-1 (fair hearing); Costs and expenses - claim withdrawn
    Nøkkelord: Fair hearing; Public hearing; Exhaustion of domestic remedies

  • Johansen v. Norway (1996)
    Publisert: Reports of Judgments and Decisions 1996-III, s. 979
    Konklusjon: Violation of Art. 8; No violation of Art. 6-1; Not necessary to examine Art. 13
    Nøkkelord: Administrative proceedings; Civil proceedings; Reasonable time; Respect for family life; Interference; Prescribed by law; Necessary in a democratic society; Protection of health; Protection of the rights and freedoms of others

  • Eriksen v. Norway (1997)
    Publisert: Reports of Judgments and Decisions 1997-III, s. 839
    Konklusjon: No violation of Art. 5-1; No violation of Art. 5-3 
    Nøkkelord: Lawful arrest or detention; After conviction; Reasonably necessary to prevent offence; Persons of unsound mind; Length of pre trial detention 

  • Bladet Tromsø and Stensaas v. Norway (1999)
    Publisert: Ikke publisert ennå
    Konklusjon: Violation of Art. 10; Pecuniary damage - financial award; Costs and expenses award - domestic proceedings; Costs and expenses award – Convention proceedings
    Nøkkelord: Freedom of expression; INTERFERENCE {ART. 10}; Protection of the reputation of others; Protection of the rights of others; Proportionality; Margin of appreciation; Duties and responsibilities; Necessary in a democratic society (Art. 10)

  • Nilsen and Johnsen v. Norway (1999)
    Publisert: Ikke publisert ennå
    Konklusjon: Violation of Art. 10; Non-pecuniary damage - finding of violation sufficient; Pecuniary damage - financial award; Costs and expenses partial award - domestic proceedings; Costs and expenses award - Convention proceedings
    Nøkkelord: FREEDOM OF EXPRESSION; INTERFERENCE (ART. 10); PROTECTION OF THE REPUTATION OF OTHERS; PROTECTION OF THE RIGHTS OF OTHERS (ART. 10); NECESSARY IN A DEMOCRATIC SOCIETY (ART. 10); PROPORTIONALITY

  • Bergens Tidende and others v. Norway (2000)
    Publisert: Ikke publisert ennå
    Konklusjon: Violation of Art. 10; Pecuniary damage - financial award; Costs and expenses award - domestic proceedings
    Nøkkelord: FREEDOM OF EXPRESSION; PROTECTION OF THE RIGHTS OF OTHERS; PROTECTION OF THE REPUTATION OF OTHERS; INTERFERENCE (ART. 10); NECESSARY IN A DEMOCRATIC SOCIETY


Utarbeidet av Liv Glasser og Halvor Kongshavn
Det juridiske fakultetsbibliotek, 2000-12-15