UiB : Universitetsbiblioteket : Det juridiske fakultetsbibliotek
[http://www.ub.uib.no/css/marg.htm]

* DET JURIDISKE FAKULTET 1999
Avhandlinger og bøker

*KVINNELIGE JURISTER


Det juridiske fakultetsbibliotek viser i 2000 to utstillinger:

* Det juridiske fakultet 1999: avhandlinger og bøker
* Kvinnelige jurister

Utstillingene er montert i våre tre montre i biblioteket. Denne oversikten gir en kort oversikt over utstillingens innhold. Det er – der hvor det er mulig – lagt inn pekere mot den informasjonen det vises til.
Ansvarlige for "Kvinnelige jurister" er Liv Glasser og for "Det juridiske fakultet 1999: avhandlinger og bøker" Halvor Kongshavn og Kate Lønningen.

Bergen, 7. mars 2000
Halvor Kongshavn
fakultetsbibliotekar


DET JURIDISKE FAKULTET 1999

Det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen hadde ved årsskiftet følgende vitenskapelige stab:

  • 32 professorer, førsteamanuenser, amanuenser og stipendiater i full stilling (ni personer i permisjon holdt utenfor)
  • én professor II og én førsteamanuensis II
  • to professor emeritus
  • fire vitenskapelige assistenter

Fakultetet hadde samtidig ca 2050 studenter med studierett; i tillegg kommer et par hundre privatister.

Avhandlinger

Ved fakultetet var det i 1998-1999 fire disputaser til den juridiske doktorgrad:

I tillegg skrev fem studenter i 1999 tilsammen fire særavhandlinger: Frode Lauareid, Jørn Øyrehagen Sunde, Henrik Garmann/Thomas Horn og Vigdis Stranden.

Bøker

Ut over disse avhandlingene, ble det utarbeidet

En oversikt over fakultetets samlete produksjon i 1999 finnes i Forskpub.


Kvinnelige jurister

Det juridiske fakultetsbibliotek har i år i anledning av 8. mars laget en liten utstilling om kvinnelige jurister og lagt fram noe av den litteratur de har produsert.

Første cand.jur.

I år er det 110 år siden Maren Cathrine Dahl som første kvinne tok eksamen ved Det juridiske fakultet i Christiania. Først 31 år etter dette fikk vi vår første kvinnelige dommer Sofie Conradine Schjøtt. Mellom disse to årene 1890 og 1921 fant det sted en stor utvikling på samfunnets syn på kvinnen og de oppgaver hun kunne påta seg.

Der finnes ikke så mange opplysninger om Cathrine Dahl, men det fremgår at hun aldri fikk brukt sin eksamen, men arbeidet som folkeskolelærerinne. I tidsskriftet "Nylænde" gir hun i 1891 uttrykk for hvordan situasjonen fortonte seg for henne:

"Efter først at have sendt ansøgninger henvendte jeg mig i de forskjellige departementer for å høre, hvorledes udsigterne der var. Begyndelsen var ikke netop lovende. "Ja, - damer i den slags stillinger- her kan De knapt gjøre Dem noget haab; men De faar søge i de andre departementer." Den samme mand ytrede forresten ved en anden leilighed: "Ja - nu skal jo damer blive alt mulig, nu skal de blive embedsmænd ogsaa, jeg finder imidlertid at det er en uting."

Første dommer

Ulikheten mellom Cathrine Dahl og Sofie Schjøtts historier er stor. Sofie Schjøtt tok sin embetseksamen i 1896, seks år etter Cathrine Dahl. I løpet av disse årene forandret arbeidsmarkedet for kvinner seg sterkt, og Sofie Schjøtt møtte ikke den samme motgang når det gjaldt å skaffe seg arbeid. Hun ble etter sin eksamen ansatt i Forsvardepartementet og arbeidet der i mer enn 20 år. I 1921 ble hun beskikket som midlertidig ekstraordinær assessor i Kristiania byrett og i 1926 utnevnt som assessor i fast embete. Ordet for assessor i dag er dommer.

Kvinnelige sakførere og embetsmenn

I 1880-årene foregikk kampen om alminnelig stemmerett som førte til at kvinner i 1913 fikk full og lik stemmerett med menn. To andre saker ble det kjempet for på samme tid; nemlig "Kvinners adgang til å etablere seg som sakfører" og "Adgang til å ansette kvinner i alle offentlige embeter". 23. februar 1904 fikk vi så "Lov om Kvinders Adgang til at opnaa Autorisasjon som Sagførere og Høiestretsadvokater" og 9. februar 1912 "Lov om adgang til at ansætte Kvinder i Statens Embeder".

I dag

Hvordan står det så til i dag? Vi må helt fram til 1968 for å finne den første kvinnelige høyesterettsdommer Lilly Bølviken. I dag er fem av 19 høyesterettsdommere kvinner (= 26 %).
I Gulating lagmannsrett er 6 av 29 dommere kvinner (= 21 %).
Det juridiske fakultet i Bergen har pt syv vitenskapelig tilsatte kvinner av ialt 35 ansatte (= 20 %).
Kvinneandelen av medlemmer i Den norske advokatforening er fortsatt lav, men har blitt mer enn fordoblet fra 6 % i 1987 til 15 % i 2000.

Disse forholdstall vil ganske sikkert endre seg kraftig med tiden. I dag er noe over halvparten av nyutdannete jurister kvinner.

Litteratur:
Støren, Thordis: Justitias døtre. Oslo: Universitetsforlaget 1984.


Tilrettelagt av halvor.kongshavn@ub.uib.no 7. mars 2000