UiB : Universitetsbiblioteket : Det juridiske fakultetsbibliotek : Tidligere utstillinger
jur_head485.jpg (9242 bytes)
[http://www.ub.uib.no/css/marg.htm]

Rasisme - gjelder oss alle

Utstilling 2004-VII

Utstillingen "Rasisme - gjelder oss alle" er utarbeidet av avdelingsbibliotekar Liv Glasser ved Europeisk dokumentasjonssenter. Det samme er teksten nedenfor. Se forøvrig artikkel i På høyden. Vi ønsker velkommen på besøk i vestibylen utenfor biblioteket!

Bergen, august 2004
Halvor Kongshavn
fakultetsbibliotekar


De fleste av oss godtar kanskje i utgangspunktet at i et demokratisk samfunn skal  likhet for loven gjelde alle uansett rase, kjønn, etnisk bakgrunn eller religion. I praksis og sett gjennom historiens lys har dette allikevel ikke vært et prinsipp lett å gjennomføre, og motsetninger her har ført til store konflikter og krig. For å hindre konfliktene har bl.a. konvensjoner og lovverk blitt skapt som forsøker både å være både opplysende og begrensende når det gjelder vår oppførsel.

Biblioteket ved Europisk dokumentasjonssenter søker gjennom utstillingen å sette søkelyset på hva som finnes av lovverk på området, med spesielt øye for europeiske bestemmelser, men også med et blikk på norsk lovverk

Menneskerettigheter og Forente Nasjoner
De mest generelle bestemmelsene finner vi i Verdenserklæringen om menneskerettighetene vedtatt 10. desember 1948 av FN. art 1 sier her bl.a. at "Alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd og menneskerettigheter". Art 2 sier bl.a. at "Enhver har krav på alle de rettigheter og friheter som er nevnt i denne erklæring, uten forskjell av noen art, for eksempel på grunn av rase, farge, kjønn, språk, religion eller annen oppfatning ...". Dette er ingen lov i rettslig forstand, men FN oppfordrer sine medlemsland til å bekjentgjøre den, oversette den og generelt arbeide for oppfyllelse av prinsippene i den. Erklæringen er siden blitt etterfulgt av internasjonale konvensjoner, og nasjonalt lovverk.
For FN gjelder to konvensjoner av 1966 - om  økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter og om sivile og politiske rettigheter. I Europa (via Europarådet) gjelder den Den europeiske menneskerettighetskonvensjon av 1950. Disse er inkorporert i norsk lov gjennom Lov om styrking av menneskerettighetenes stilling i norsk rett (menneskerettsloven).

Menneskerettigheter og Europeiske Union
Tilsvarende Verdenserklæringen finner vi fra EU i Den europeiske unions charter om grunnleggende rettigheter som fikk sin tilslutning i Nice 7.- 9. desember 2000. Charteret er utformet som en traktat, men er ikke juridisk bindende. Det er å anse som en politisk erklæring med betydning for utforming av regler og lovverk. Art 21, 1 sier her bl.a. "Enhver forskjellsbehandling på grunn av kjønn, rase, farge ... er forbudt".
Når det gjelder lovverk innen EU har dette manifestert først gjennom de forskjellige traktatene med mer generelle bestemmelser, men etter hvert gjennom direktiv som også Norge forplikter seg å følge. I Romatraktaten art 6 forbys forskjellsbehandling på grunnlag av nasjonalitet. I Maastricht-traktaten gjentaes dette mens det i tillegg åpnes for at Rådet kan gi forskrifter med henblikk på forby forskjellsbehandlinger. I Amsterdam-traktaten utvides dette i art 13 (K1) til en nærmere bestemmelse om å bekjempe forskjellsbehandlinger når det gjelder kjønn, rase eller etnisk opprinnelse, religion (...). I art 29 understrekes dette enda tydeligere som et mål.

Rasisme og FN
Når det gjelder bestemmelser som spesielt tar for seg rasisme og diskriminering ut i fra rase og etnisk opprinnelse vedtok FN 21. desember 1965 Internasjonal konvensjon om å avskaffe alle former for rasediskriminering. Norge ratifiserte denne 6. august 1970.

Rasisme og EU
I EU er dette først og fremst nedfelt gjennom direktiv 2000/43/EF av 29. juni 2000 om gjennomføring av prinsippet om likebehandling uavhengig av rase eller etnisk opprinnelse. Direktivet fastsetter en minimumsstandard for vernet mot diskriminering på grunnlag av rase og etnisk opprinnelse. Det følger av både artikkel 6 nr. 2 og fortalens punkt 25 at direktivet ikke er til hinder for at et medlemsland som ønsker det kan ha et høyere beskyttelsesnivå enn det som følger av direktivet.
Diskriminering og arbeidsforhold blir tatt opp av direktiv 2000/78/EF om generelle rammebestemmelser om likebehandling med hensyn til sysselsetning og arbeid. Dette direktivet viser til det foran nevnte direktiv og sier at dettes bestemmelse om likebehandling når det gjelder mennesker av ulike raser og etnisk opprinnelse gjelder også her.
I 1998 førte regulering 1035/97 til åpningen av et  Europeisk observatorium for rasisme og fremmedhat. Hovedoppgaven her er å gi medlemslandene trygg, objektiv og sammenlignende informasjon som kan gjøre de i stand til å bekjempe rasismen.
I 2000 bestemte Rådet i beslutning av 27 nov. 2000, 2000/750 at et program for å bekjempe diskriminering skulle lages. Dette ble vedtatt i Nice 2000 og gjelder for 2001 til 2006.
Ett av resultatene fra dette er et charter som europeiske politiske partier er blitt oppfordret til å underskrive " Charter of European Political Parties for a non-racist society".

Nasjonal lovgivning
I Norge har vi to bestemmelser i straffeloven som skal beskytte mot rasediskriminering. Det er § 135 a - "rasismeparagrafen" - og § 349 a - "diskrimineringsparagrafen".  Gjennom medlemskapet i EØS gjelder også de overnevnte direktiv. Den norske regjering nedsatte i 2000 et utvalg som skulle levere et forslag til nytt lovverk mot etnisk diskriminering. Her skulle utvalget spesielt være oppmerksom på forpliktelser etter internasjonale bestemmelser. Utvalget leverte sin innstilling i NOU 2002:12 Rettslig vern mot etnisk diskriminering. Forslaget er pr. i dag ikke ferdigbehandlet.

Web-adresser
For flere opplysninger, se: