Felles UB-sider

Bibliotekportalen

Søk i BIBSYS

Søk i BORA

Lån og tjenester

Veiledning og undervisning

Søk og skriv

IT-tjenester

Avdelinger

Organisasjon

Ansatte

Åpningstider

A-Å-side

Å handle med vår fremtid

Utstilling 2005-I

Ved årsskiftet trådte Klimakvoteloven av 17.12.2004 i kraft. Utstillingen "Å handle med vår fremtid" viser forskjellige dokumenter i forkant av - og rundt - denne loven og de spørsmål den forholder seg til. Utstillingen og teksten nedenfor er utarbeidet av avdelingsbibliotekar Liv Glasser ved Europeisk dokumentasjonssenter. Vi ønsker velkommen på besøk i vestibylen utenfor biblioteket!

Bergen, 3. januar 2005
Halvor Kongshavn
fakultetsbibliotekar

Miljø i Norge og EU
Utstillingen tar for seg miljøspørsmål i Norge og EU. Miljø er et omfattende begrep som handler bl.a. om forskjellige former av forurensninger, forsøpling av natur, energibruk og bilbruk. Sett i lyset av konferansen som nå har foregått i Buenos Aires fokuserer utstillingen på luftforurensninger, klimaavtaler og den handel som er foreslått av CO2 utslipp.

Konferanse i desember 2004
Klimakonferansen i Buenos Aires - som fant sted 15. og 16. desember 2004 - kalles COP 10 og var den tiende FN-konferansen om klimaendringer. Her møtte de land som undertegnet FNs rammeavtale om klimaendringer i Rio de Janeiro i 1992. Avtalen trådte i kraft i 1994, og konferansen i 2004 kan derfor sies å ha vært et slags tiårs-jubileum. Avtalen trekker opp linjer for hvordan en ved hjelp av internasjonalt samarbeid kan angripe problemene som følger av klimaskifte.

Kyoto-protokollen
Som følge av dette samarbeidet ble det i desember 1997 undertegnet i den japanske byen Kyoto en avtale med konkrete mål for utslipp av klimagasser - Kyoto-protokollen. Arbeidet med å få nok land til å undertegne denne, har pågått i flere år - og først nå i høst var det tilstrekkelige underskrifter til at den trer i kraft den 16. februar 2005. Fire industrialiserte land har ikke underskrevet protokollen, Australia, USA, Liechtenstein og Monaco. USA og Australia har erklært at de ikke vil undertegne - disse står for 1/3 av klimagassene som slippes ut av den industrialiserte verden.

Reduksjon av klimagasser
Partene har ved underskrift av avtalen forpliktet seg til å redusere utslippene av klimagasser (karbondioksid, metan, lystgass, hydrofluorkarboner, perfluorkarboner og svovelheksafluorid) i perioden 2008-2012 til under 1990-nivå. For EU betyr dette en reduksjon på 8 %, mens Norge skal redusere med 6 % - det vil si å holde seg på 1 % over nivået i 1990. Det åpnes for at forpliktelsen kan betales med at utslippene reduseres i andre land, gjennom de såkalte Kyotomekanismene, hvor kvoter tildeles de enkelte land.

Klimavoteloven
EU åpner gjennom sitt direktiv 2003/87 for en handel med kvoter innad i EU. Norge ønsker å knytte seg opp til denne ordningen. Den 8.desember 2004 vedtok Stortinget "Lov om kvoteplikt og handel med kvoter for utslipp av klimagasser - klimakvoteloven" - som trådte i kraft 1. januar 2005.

Kvotesystemet
Kvotesystemet vil omfatte industri som i dag ikke betaler CO2-avgift og som fyller EUs kriterier. Dette vil være energianlegg og bedrifter innenfor oljeraffinering, jern- og stålproduksjon og produksjon av sement, kalk og glass. CO2-utslippene fra disse kildene sto i 2000 for 10 % av Norges klimagassutslipp. I tillegg kommer prosessindustrien som frivillig skal redusere sine utslipp. Oljeindustrien på norsk sokkel er foreløpig ikke omfattet av systemet, mens gasskraftverk på land er.