Jubileumsutstilling


I Det juridiske fakultetsbiblioteks lokaler på Dragefjellet vises en utstilling i anledning Det juridiske fakultets feiring av Universitetets 50-årsjubileum.

Utstillingen har fire deler:

  1. Ludvig Holberg som jurist
  2. Justismord - Hetlesaken fra 1907 og Lilandsaken fra 1970
  3. Juridiske doktoravhandlinger ved Universitetet i Bergen
  4. Dokumenter fra Strilekrigen 1765
Utstillingens fire deler har to fellestrekk. For det første kommer alle utstilte dokumenter fra egne samlinger ved fakultetsbiblioteket. Og for det andre har alle de fire delene et lokalt tilsnitt; tre av dem helt lokalt - Bergen, én Vestlandet - Sunnfjord.

Ludvig Holberg som jurist

I monteren ved reol 6/7 har vi laget en utstilling om den kjente bergenser Ludvig Holbergs virke som jurist i København. Mange tror han var professor i rettsvitenskap - det var han ikke, han var professor i mye annet, men han skrev en lærebok i naturrett i 1716 som senere kom i reviderte utgaver - inspirert bl.a. av den store naturrettstenker Samuel Pufendorf hvis bok i fransk utgave fra 1732 ligger utstilt. Holbergs bok fra 1716 og i revidert utgave fra 1741 er også utstilt.
Tittelen fra 1716-utgaven lyder: «Introduction til Naturens- og Folke-Rettens Kundskab : uddragen af de fornemste Juristers besynderlig Grotii Pufendorfs og Thomasii Skrifter : illustreret med Exempler af de nordiske Historier : og confereret med disse Rigers, saa vel gamle som nye Love»

Justismord - Hetlesaken og Lilandsaken

I monteren ved reol 4/5 er temaet justismord - Hetlesaken og Lilandsaken. Lilandsaken fra Fredrikstad er vel kjent. Per Kristian Liland ble dømt for drap i 1970 og ble endelig frifunnet i 1994 etter at saken hans til slutt ble gjenopptatt. I monteren ligger bl.a. tre bøker og en offentlig utredning (publisert som NOU) som springer ut av denne saken.

Hetlesaken fra Sunnfjord - der Mikal Hetle og hans sønn Ole i 1907 ble dømt for drap på en nabo - er mindre kjent i dag. Først i 1959 fikk sønnen Ole billighetserstatning fra Stortinget, etter at saken hadde versert i rettssystemet i årevis. Saken ble besluttet gjenopptatt av den nazistiske Høyesterett i 1942 og sønnen ble frifunnet av lagmannsretten i 1943.
Faren Mikal var død allerede i 1930, men ble frifunnet post mortem av Høyesterett i 1942.
Utstilt er tre bøker om saken, kopier fra avisoppslag fra 1907 og 1943 - samt Norsk retstidende fra 1942 med oppslag på avgjørelsen der saken ble besluttet gjenopptatt.

Juridiske doktoravhandlinger ved Universitetet i Bergen

I monteren ved reol 2/3 er tilsnittet særdeles lokalt. Der står utstilt i bokutgave kronologisk alle de juridiske doktor-avhandlingene fra Universitetet i Bergen - 19 i tallet i perioden 1973-1995. Av disse 19 er i dag to døde, fem arbeider andre steder, mens resten er tilknyttet fakultetet.
Doktoravhandlingene er et særdeles viktig element i fakultetets historie og virksomhet, en forutsetning for et faglig akademisk nivå.
Sytten av avhandlingene har kommet i bokform - oftest noe endret etter disputasen, to foreligger kun i disputasutgaven.

Dokumenter fra Strilekrigen 1765

På veggen ved inngangen til bibliotekets kontorer henger enkelte originaldokumenter fra tiden rundt den såkalte Strilekrigen.
Strilekrigen fant sted i Bergen i april 1765 da ikke mindre enn 2.000 bønder fra Nordhordland strømmet inn til en by med ca. 19.000 innbyggere for å protestere mot en hard og vilkårlig virkende ekstraskatt. Protestene var heftige, de gikk særlig ut over stiftsamtmannen (idag tilsvarende Fylkesmannen) og den lokale fogden.
Enden på visa var på den ene siden at et par bønder endte med festningsarbeid på livstid etter å ha blitt benådet fra dødsdom - og på den andre siden at bøndene ble hørt ved at det ble mer orden på skatteinnkrevingen etter dette.

På veggen henger:
- Forordning av 7.2.1764 om forandringer av reglene om ekstraskatt, gitt ved forordning 23.9.1762
- Bekiendtgiørelse av 18.7.1765 om oppnevnelse av undersøkelseskommisjon nedsatt etter oppløpet i Bergen
- Placat av 8.8.1765 til «til Efterretning for Almuen paa Landet» om reglene om ekstraskatt, et resultat av kommisjonens arbeid

Endelig har vi - litt på siden - opphengt for seg Placat fra Rentekammeret av 28.5.1771.
Placaten, tilsvarende dagens rundskriv, omhandler bestemmelser om straff for oppebørselsbetjenter som ikke leverte inn regnskap til de fastsatte terminer. Oppebørselsbetjenter var fellesnavnet på de som krevde inn de kongelige inntekter - fogdene som krevde inn skatt og tollerne. Straffene var først og fremst mulkter. I alvorlige tilfeller, når regnskapssakene var forsinket med seks måneder, skulle oppebørselsbetjentene fremstilles for Hans Majestet til remotion, det vil si at de fikk avskjed.

Velkommen i biblioteket!


Ann.Skaland@ub.uib.no - 13. november 1996