Universitetsbiblioteket i Bergen : Fagsider : Rettsvitenskap

 

Rettskildesøk:
Praktisk rettskildelære
Norge og EØS

Rettskilde- og metodelære II
3. avdeling jus, Bergen

ved
Halvor Kongshavn

fakultetsbibliotekar
Det juridiske fakultetsbibliotek (Ubbjur),
Universitetsbiblioteket i Bergen

oppdatert jan 2003, avsluttet sept 2003


1. Om små og store fisker
1.1 Presentasjon
1.2 Norge og Verden
1.3 Rettskildelære og praktisk rettskildelære
1.4 Rettskilde- og metodelære II
1.5 En liten praktikum
1.6 Opplegget videre
 
2. Regelverk
2.1 Hvilke lands regler?
2.2 Norske lover
2.3 Forskrifter
2.4 Internasjonale regelverk og norsk lov
2.5 EU, EFTA og EØS
2.6 Annet internasjonalt regelverk
 
3. Forarbeider
3.1 Generelt om norske forarbeider
3.2 Forarbeider til kjøpsloven
3.3 Forarbeider til EU-/EØS-rettsakter
3.4 Andre forarbeider
4. Rettspraksis
4.1 Generelt om alminnelige norske domstolers praksis
4.2 Rettspraksis rundt kjøpsloven
4.3 Annen praksis rundt kjøpsloven
4.4 EFTA-domstolen
4.5 EF-domstolen
 
5. Litteratur
5.1 Generelt om litteraturgjenfinning
5.2 Kjøpsloven/kjøpsrett
 
6. Bibliotek
6.1 Juridiske universitetsbibliotek
6.2 Andre bibliotek
 
7. På fisketur alene

1. Om små og store fisker

1.1 Presentasjon

  • Det blir mer og mer jus. Rettskildene vokser i mengde og i antall; omløpshastigheten blir stadig høyere, og mer og mer kommer i elektronisk form. På toppen av det hele blir jussen med tilhørende kilder mer og mer internasjonal.
  • Velkommen til ca 6 timers plenumsforelesning her med meg.
    Forelesningen vil foregå via web, dere vil kunne finne den på web også senere, URL-en - eller web-adressen - står på disposisjonen dere har fått utlevert. Jeg kan ikke love at web-versjonen her er den samme i neste uke, enn si til neste år. Det er et dynamisk dokument jeg kommer til å arbeide med med ujevne mellomrom.

 

1.2 Norge og Verden

Jeg har nettopp nevnt de viktigste grunnene for at rettskilde- og metodefaget betones stadig sterkere i den juridiske undervisningen. La oss se litt nærmere på disse grunnene.

a) mengden juridiske kilder vokser
Eksempelvis for de viktigste norske kildene, med ca 20 års mellomrom:

  • antall sider Norges Lover

1938: 2.297
1959: 2.688
1979: 2.687
1999: 3.012

  • antall Odeltingsproposisjoner

1939:      66
1960-61:  55
1980-81:  88
2000-01: 106

  • antall sider Norsk retstidende

1939: 1.055
1960: 1.650
1980: 1.914
2000: 2.344

Men – NB – fortsatt lite å forholde seg til i Norge sammenlignet med f.eks. USA, UK. Særlig er domsmaterialet radikalt mindre, som en funksjon av det lille antallet innbyggere i vårt land. Men tallet øker.

Dessuten vokser antall kilder å forholde seg til; avgjørelser fra lavere domstoler, fra forvaltning, fra private konfliktløsningsorganer osv. publiseres i økende grad og brukes i økende grad. I vrimmelen av juridiske kilder er det viktig å holde fast ved kildenes hierarki. Noen kilder – Grunnloven, formelle lover, høyesterettsavgjørelser og forarbeider – er viktigere enn andre.

b) omløpshastigheten vokser
Og hva angår omløpshastigheten: blar vi til midt i Norges lover 1687-1999, dvs på s. 1506, er vi ikke kommet lengre bak i tid enn til juni 1983 (altså 17 år). 
Jeg begynte å studere høsten 1974, snaut to tredjedeler (63%) av lovsamlingen er kommet til etter det. 
Mitt jusseliv startet med 1973-lovsamlingen; halvveis i den er vi i 1946, altså 27 år bakover.

c) jussen internasjonaliseres
eks:

Men. Utgangspunktet er at jussen er nasjonal, dvs. lovgivning, domstolsvesenet, tvangsfullbyrdelsen. Strafferetten, sosialretten, reguleringsretten og det meste av offentligretten er særlig gode eksempler. Men hva angår f.eks. kjøp og salg av varer og tjenester, står avtalefriheten sterkt – og jussen er i stor grad deklaratorisk. Det betyr at selve avtalen blir helt sentral i tilfelle konflikt. Men i tråd med voksende internasjonal handel, har det også oppstått internasjonal lovgivning.

d) juridiske kildesamlinger elektroniseres
– og de blir flere og flere, og større og større (selv om mye gjenstår).

eks Norge:

eks EU:

andre eksempler:

Dessuten er det via elektronikken lettere tilgang til "hierarki-lavt" materiale som f.eks.

Juridisk nettviser – de juridiske fakultetsbibliotekenes database over pekere mot jus – gjør det til en rimelig enkel sak å finne frem til og frem i kildene på web.

Ved biblioteket har vi prøvd å gripe noe av dette an på forskjellige måter via våre web-sider.
Nytt av året et knippe egenproduserte web-publikasjoner innen folkerett:

e) trykt og elektronisk materiale
Men. Fortsatt er det slik at det trykte kildematerialet er mest brukt. Det er mest komplett, det er for de fleste av oss lettere å finne frem til og frem i for mange formål, det er lettere å lese og henvisningsmulighetene er – i hvert fall foreløpig – mer presise. Dette er i endring.

Jeg kommer til å presentere begge. Generelt vil jeg anbefale at en er trygg på de eksisterende trykte kildene før en gir seg i kast med de elektroniske.

f) rettskildelærens betydning
At kildematerialet vokser, omløpshastigheten vokser, kildene internasjonaliseres og elektroniseres – ved siden av at de finnes i trykt form – fører til fare for at

  • en blir overveldet og lammet av mengden (potensielt) rettskildemateriale
  • en drukner i (uvesentlig) informasjon

Dette krever at en

  • må ha et generelt bilde over de relevante rettskildene nasjonalt og internasjonalt
  • må vite om de viktigste trykte og elektroniske samlingene av rettskilder
  • må kunne finnne frem i og bruke disse samlingene
  • må kunne skille skitt fra kanel – kong Salomo og Jørgen Hattemaker blant kildene,
  • må kunne vurdere hvilken vekt rettskildefaktoren har

Viktig blir både den teoretiske og den praktiske rettskildelæren.

Hvorfor?

Rettskildene er helt sentrale. De er råmaterialet rettsspørsmålet skal løses i forhold til. "Rettsregelen for løysing av eit konkret rettsspørsmål er", sier Nygaard i sin lærebok "samansett av rettskjeldefaktorar. Rettskjeldefaktorane er rettsregelens byggesteinar, råstoff eller komponentar for innhaldet i rettsregelen" (Rettsgrunnlag og standpunkt 1999 s. 29).

Rettskildesituasjonen er ustabil, for å si det slik, kildesøkingen blir mer og mer komplisert.

For å bruke et bilde: Jeg skal vise frem fiskegrunnen. Jeg skal si noe om hvordan en fisker frem fiskene en er ute etter. Og så – til slutt – skal fisken kokes, det kommer jeg ikke til å si noe om. Eller et annet bilde: Jeg skal gi en skisse over kartet, og si noe om hvordan en går ut i terrenget. Kompasset som brukes er at en har klart for seg problemstillingen, at den er fast. Det er: hva er rettsspørsmålet? HVA ER DET DU VIL HA SVAR PÅ?

Det er et hav av kilder der ute. Hva skal dette havet brukes til? Det er gjerne bare en liten promille som er relevant i fht det rettsspørsmålet en har foran seg. Hvor grov eller fin maskevidde en bruker, får stor betydning. Jo finere maskevidde, jo flere fisker fanger en opp. Men det er viktigere å tråle i riktig farvann med grove masker, enn å fintråle enkelte farvann. Enkelte lekre småfisk vil da slippe unna. Men det gjør neppe noe særlig. Det viktigste er å fange de store, relevante fiskene og forholde seg til dem.

Mengden rettskildemateriale øker, men metoden er den samme.

At metodiske spørsmål kommer stadig sterkere opp, avspeiles i antallet lærebøker i faget. Det finnes nå en rekke publikasjoner, fra de siste årene f.eks. disse norske bøkene:

  • Rettsgrunnlag og standpunkt / Nygaard, Nils 1999
  • Rettskilder og juridisk metode / Fleischer, Carl August 1998
  • Innføring i rettsstudiet / Andenæs, Johs. 1998
  • Rettskildelære / Andenæs, Mads Henry 1997
  • Rettskildelære / Eckhoff, Torstein 2001
  • Innføring i juss: juridisk tenkning og rettskildelære / Boe, Erik 1996

Rettskildelæren lærer en eksplisitt gjennom f.eks. disse bøkene, implisitt er den en del av hele det juridiske studium, alle lærebøkene, alle forelesningene.

 

1.3 Rettskildelære og praktisk rettskildelære

Rettskildelære

I Eckhoffs Rettskildelære (5. utg. 2001) heter det i første setning:

"I rettskildelæren gjøres det rede for hva man bygger på og hvordan man ressonerer når man tar standpunkt til rettsspørsmål de lege lata. Med 'rettsspørsmål' siktes her både til spørsmål om hvilke regler som gjelder og hvilket innhold de har, og til spørsmål om hvordan enkelttilfeller rettslig sett skal bedømmes" (s. 15).

Og så fortsetter han noen sider lengre ute:

"Hele rettskildelæren kunne imidlertid like godt (eller bedre) ha vært kalt metodelære. For med en vitenskaps eller virksomhets 'metode' siktes jo ofte til de midler som brukes for å finne svar på de spørsmål som stilles innen vedkommende vitenskap eller virksomhet. Og emnet for rettskildelæren er nettopp de midler som brukes for å finne svar på rettskildespørsmål" (s. 18).

Nygaard synes på sin side at "rettsbrukslære" er en god term for "lære om bruk av rettsreglane til løysing av det aktuelle rettsspørsmålet" (1999 s. 25)

Praktisk rettskildelære

Og hva angår praktisk rettskildelære, sier professor Jon Bing et sted at et viktig aspekt ved juridisk problemløsning er

"…at vanskeligheten ikke først og fremst er å bruke rettskildefaktorene når man har funnet dem, men rett og slett å finne faktorene. Informasjonssøking er en integrert del i juridisk problemløsning, den kan være en triviell del, eller den kan skyte seg i forgrunnen som den vanskelige delen" (Rettslig informasjonssøking 1989 s. 12).

Denne påstanden kan selvfølgelig diskuteres. Men den praktiske rettskildelæren – en betegnelse som Bing selv ikke bruker – er uansett sentral. Den handler om å være i stand til å finne vei i den juridiske informasjonsmengden, å få en oversikt over de sentrale kildene, og veiene inn i kildene, i norsk jus. Jussen er et system, slik et armbåndsur er et system. Armbåndsuret er ikke et system når det er plukket pent fra hverandre med alle delene liggende ved siden av hverandre. Rettskildefaktorene er jussens byggeklosser.

 

1.4 Rettskilde- og metodelære II

a) Om faget

Faget Rettskilde- og metodelære II (Rettskilder II) har tre elementer.

  1. gi en generell oversikt over kildebildet – eller: peke ut seiegrunnene. Denne biten får dere her
  2. hvordan finner en frem til det relevante – eller: hvorledes få opp fisken. Det sier jeg noe om, jeg kommer dessuten til å repetere en del av det jeg underviste i på arbeidsgruppene på første avdeling. Men den elektroniske nasjonale kildesøkingen står først og fremst sentralt i høstens Lovdata-undervisning.
  3. hvordan bruke det dere har funnet i fht rettsspørsmål – eller: koke fisken og gjøre den spiselig og lekker. Denne biten ivaretas av Nils Nygård i hans rettskilde- og metodeforelesninger til våren.

b) Hovedlitteratur

Hovedlitteratur i Rettskilder II:

  1. Søkedelen:
    Bertnes/Kongshavn: Praktisk rettskildelære (1997) og
    Bertnes/Hamre: Europainformasjon (1998) kap. 7
  2. Rettskilde- og metodedelen:
    Nils Nygaard: Rettsgrunnlag og standpunkt (1999)

c) Forelesningen

Forelesningen blir dels en repetisjon av undervisningen på 1. avdeling, men fremfor alt en videreføring:

  • Videreføringen består særlig
    • dels i større vektlegging på det elektroniske materialet (særlig på web),
    • dels i utvidelsen av perspektivet til det internasjonale rettsstoffet, særlig EU/EØS-jussen.
  • EØS-kildene vektlegges mye; hvorfor?
    • det er norsk jus, og
    • dessuten har vi ikke noe tilbud om søkekurs på 4. avdeling (i hvert fall ikke foreløpig)

Hensikten med disse timene i plenum er ikke at dere skal lære dere en masse detaljer, men å gi dere en oversikt – et bilde – og forhåpentligvis å gi dere en appetittvekker i forhold til søkekurset senere i høst og i fht å kaste dere over kildene på ymse måter selv.

Denne forelesningen ligger offentlig tilgjengelig på web, til fri bruk, til repetering, som hjelpemiddel. Ved siden av web-versjonen av forelesningen, har jeg også publisert en web-artikkel rundt samme tema: Søk etter kildene i EU og EØS

d) Søkekurs

Kurset i Lovdata og i enkelte andre elektroniske juridiske relevante norske informasjonsdatabaser går over ca 15 timer og foregår i grupper på ca 10 studenter som hver får disponere egen terminal. Viderekomne studenter, som har fått særskilt opplæring, er lærere. En vesentlig del av kurset består av praktiske oppgaver.

 

1.5 En liten praktikum

De forskjellige rettskildene gjennomgås med utgangspunkt i en liten praktikum:

Rosebygda borettslag bestilte i januar 2001 et trimapparat til bomberommet for sine beboere. Bestillingen gikk over web, borettslagsformann Peder Ås hadde kommet over et godt tilbud på nettet hos Grüber Web-Sport GmbH, Dusseldorf.

Apparatet ble levert noe tid etter. Det viste seg fort at det ikke fungerte slik det var annonsert på web, og borettslaget ønsket å heve kjøpet. Grüber Web-Sport hevdet på sin side at det på web-sidene var tatt forbehold om retten til produktendring.

Påstand: Kjøpet heves

Grunnlag 1: Varen har mangler - forbrukerkjøp? - ikke forbrukerkjøp?

Grunnlag 2: Angrefristreglene i forbrukerkjøp

Første spørsmål:
Hvor skal vi lete etter reglene? Lovvalgsregler, internasjonal privatrett.

  1. Norske regler?
  2. Tyske regler?
  3. EU-regler?
  4. Andre regler?

Andre spørsmål:
Hva slags regler?

  1. Mangelsregler i forbrukerkjøp
  2. Mangelsregler utenfor forbrukerkjøp
  3. Angrefristregler i forbrukerkjøp

Følgende spørsmål kan oppstå:

  1. Er kjøpet et forbrukerkjøp?
  2. Har selger tatt tilstrekkelig forbehold om endring i sin markedsføring, slik at mangelsansvar ikke kan gjøres gjeldende?
  3. Hva sier EU-jussen og FN-konvensjonen om internasjonale løsørekjøp (CISG) om disse spørsmålene?

 

1.6 Opplegget videre

Vi forutsetter et visst kjennskap til den relevante jussen på forhånd. Vi går frem skritt for skritt i fiskingen etter rettskildene. Disposisjonen følger i hovedsak Eckhoffs oversikt over rettskildefaktorene (Rettskildelære 2001 s. 23) (som også er brukt i min førsteavdelingsundervisning). Jeg skal vise hvor vi kan søke etter disse kildene og hvordan vi søker etter dem. Hvordan de brukes, tilhører den teoretiske delen av rettskildelæren. Det går jeg altså ikke inn på.

Alle avbrytelser og spørsmål hilses velkommen.

Det vises til substansiell juridisk – og noe annen – informasjon på nettet gjennom hele dette dokumentet. Tre steder det vises til like under enkelte overskrifter, er anmerket med forkortelser:

  • Pekere til enkeltsteder i web-versjonen av boken Praktisk rettskildelære av Bertnes/Kongshavn er nedenfor kalt prjus.
  • Pekere til enkeltsteder i Juridisk nettviser fra De juridiske fakultetsbibliotekene i Norge er nedenfor kalt nettviser.
  • Pekere til systematisk BibSøk i lokal katalog for Det juridiske fakultetsbibliotek i Bergen er nedenfor kalt bibsøk.

2. Regelverk

2.1 Hvilke lands regler?

Disse spørsmålene tilhører den internasjonale privatretten, dvs. den internasjonale jussen rundt hvilke lands rett som skal legges til grunn (lovvalg) i privatrettslige forhold mellom land. Jeg går ikke noe inn på dette her. Vi forutsetter at norsk rett skal anvendes i vår praktikum, ikke tysk.

De spesielt interesserte kan se

 

2.2 Norske lover

(prjus) (nettviser) (bibsøk)

a) Generelt om lovsamlinger

Stortinget vedtar lover, jfr. Grl § 75 punkt a. Alle nye lover skal publiseres i Norsk lovtidend, jfr. lov 19.6.1969 nr. 53.

Det første som undersøkes når man skal ta standpunkt til rettsspørsmål, er om det står noe i loven om det.

  • Norges lover (1930–) (systematisk reg, stikkordsreg.)
    - "den store røde", inneholder alle lover av betydning, kronologisk ordnet, men med Grunnloven først. Annet hvert år, siste utgave 2000, ny utgave våren 2002.
  • Lovdata Pluss, betalingsbase på web
    - ny fra 2001
  • Lovdata, gratisbase på web
    - alle lovene er oppdatert og fritt tilgjengelig på Lovdatas web-base (merk uten noteapparat) med forskjellige søkemuligheter, bl.a.:
  • Norsk lovtidend (1877–) (kvartalsvise reg og årsreg)
    - fortløpende publisering av nye lover i avd I
    - hefter av Norsk lovtidend avd I fra Lovdata på web i fulltekst fom 1998.
  • Lover: (vedtatt på det (...) ordentlige Storting) (kronologisk innholdsfortegnelse)
    - samleutgave av alle nye lover etter hvert Storting. Årlig
  • Karnov: norsk kommentert lovsamling - tilgjengelig på web for abonnenter (finnes også på CD-rom), inkludert i fulltekst de ca 8.000 høyesteretts- og lagmannsrettsavgjørelser det vises til

b) Kjøpsloven

  • Via trykte samlinger
    Sjekk kjøpsloven i lovsamlingens alfabetiske register. Finn stikkordet "Kjøp og salg", første henvisning er til "Lov 13 mai 1988 nr. 22 (Kjøpsloven)". Les overskrifter, sett deg inn i lovens struktur.
  • Via Lovdata Pluss
    Krever eget abonnement. Denne har dere blitt kurset i
  • Via Lovdatas gratisbase på web
    Gå direkte til Lovdatas web-sider (eller via fakultetsbibliotekenes web-sider)
    Klikk til venstre på Ajourførte lover.

c) Hvor i kjøpsloven?

  • Er det et forbrukerkjøp når et borettslag står som kjøper pva sine medlemmer?
    • Forsøk (1): Gå til Søk
      - søk på "forbrukerkjøp" i feltet "Hele teksten" Gir 21 treff. Let og les deg frem i treffmengden. (Søk i tittelfeltet gir ingen treff.)
    • Forsøk (2): Gå til Kronologisk med de nyeste lover først og finn kjøpsloven som ovenfor. Gå helt ned til enden av hoveddokumentet for loven og klikk på "Eventuelt kan du lese hele loven på en gang". Gå opp til "Edit" i rullegardinen, skriv "forbrukerkjøp" i "Find in page"-boksen og send avgårde. Trykk "søk etter neste" for neste treff. (Ordet "forbrukerkjøp" forekommer 31 ganger alene eller som deler av ord i teksten.). Ganske fort finner en frem til § 4(2) som gir en definisjon på hva som skal forstås med forbrukerkjøp. (Kjøpsloven § 4(2) definerer "forbrukerkjøp". Noe uklar formulering her, hva er "personlig bruk"? Se i forarbeidene eller i rettspraksis. Dette kommer vi tilbake til.)
  • Hvilke mangelsbestemmelser har kjøpsloven?
    • Forsøk (1): Gå til Søk
      - søk på "mangler" i feltet "Hele teksten", skriv "lov om kjøp" i tittelfeltet slik at vi bare får treff i kjøpsloven. Let og les deg frem i treffmengden. (Søk i tittelfeltet gir ingen treff.)
    • Forsøk (2): Gå til Kronologisk med de nyeste lover først
      - finn kjøpsloven som ovenfor. Gå helt ned til enden av hoveddokumentet for loven og klikk på "Eventuelt kan du lese hele loven på en gang". Gå opp til "Edit" i rullegardinen, skriv "mangler" i "Find in page"-boksen og send avgårde. Trykk "søk etter neste" for neste treff. (Ordet "mangler" forekommer 16 ganger alene eller som deler av ord i teksten, f.eks. "rettsmangler".) Ganske fort finner en frem til de generelle mangelsbestemmelsene i §§ 30-40. Kjøpslovens § 18 regulerer selgerens ansvar for opplysninger som er gitt om salgsgjenstanden.

d) Angrefristloven?

  • Finn i lovsamlingen
  • Finn i Lovdatas gratisbase på web

 

2.3 Forskrifter

(prjus) (nettviser) (bibsøk)

a) Generelt om forskrifter

Forskrifter er definert i forvaltningsloven av 1967 § 2, 1. ledd punkt c som "et vedtak som gjelder rettigheter eller plikter til et ubestemt antall eller en ubestemt krets av personer". Forskrifter skal kunngjøres i Norsk Lovtidend, jfr forvaltningslovens § 38 bokstav c, og må ha hjemmel i lov. For eksempel kan det i en lovbestemmelse hete: "Kongen eller den han bemyndiger kan gi nærmere forskrifter til gjennomføringen av denne lov". Kongen betyr her Kongen i statsråd, altså Regjeringen.

Forskrifter fra Regjeringen – "Kongen i statsråd" – gis ved kongelig resolusjon, kgl. res.

  • Norsk lovtidend (1877–) (kvartalsvise reg. og årsreg, Juridisk oppslagsbok, Norges lover), sentrale forskrifter i avd I, lokale og regionale i avd II
  • Via Lovdatas betalingsbase på web
    fortløpende vedlikehold og publisering av nye forskrifter
  • Via Lovdatas gratisbase på web
    alle forskrifter er oppdatert og fritt tilgjengelig:

b) Forskrifter til kjøpsloven?

Er det gitt noen relevante forskrifter med hjemmel i kjøpsloven? Noen som sier noe om f.eks. internasjonale kjøp, forbrukerkjøp og mangler?

  • Via trykte samlinger
    Sjekk etter siste paragraf i kjøpsloven i lovsamlingen, der står en liste over alle forskriftene gitt med hjemmel i kjøpsloven – i dette tilfelle ingen.
  • Via Lovdatas betalingsdatabase på web
    Krever eget abonnement, undervisning senere.
  • Via Lovdatas gratisbase på web
    Finn kjøpslovens hoveddokument på nettet. Gir direkte peker til forskrifter, i dette tilfelle altså ingen.
    Lov om folketrygd er eksempel på lov med mange forskrifter.

c) Forskrifter til angrefristloven?

  • Finn via lovsamlingen
  • Finn via Lovdata på web 

 

2.4 Internasjonale regelverk og norsk lov

Vi skal nå forlate vår problemstilling en liten stund og gå litt ut i verden og se på forholdet mellom internasjonal og norsk jus.

Internasjonale regelverk kan etter det sk dualistiske system bli norsk lov på to måter. Enten som inkorporering i norsk lov eller som transformering.

  • Inkorporering skjer ved at den aktuelle bestemmelse blir tatt opp direkte som norsk lov. Stortinget vedtar en paragraf som ved henvisning til traktaten sier at denne bestemmelsen skal gjelde som norsk lov.
  • Ved transformering omskrives bestemmelsene til norsk lov, eller eksisterende lov tilpasses disse.

Merk grunnloven:

  • § 26, 2. ledd hvoretter
    • traktater av særlig viktighet, og "i alle Tilfælde"
    • traktater "hvis Iværksættelse efter Konstitutionen nødvendiggjør
      • en ny Lov eller
      • Storthingsbeslutning",
    • først blir bindende når Stortinget har gitt sitt samtykke
  • § 93 hvoretter Stortinget med to tredjedels flertall bl.a. kan slutte seg til internasjonale sammenslutninger på saklig begrensete områder

For en kort oversikt over forholdet mellom folkerett kontra norsk rett, det dualistiske kontra det monistiske synet (hvoretter folkeretten ansees som del av den interne rett uten at noen gjennomføring er nødvendig) – se Andenæs: Statsforfatningen i Norge (8. utg 1998) s. 5 flg og Boe: Innføring i juss (1996) s. 95 flg. Om Grl §§ 26 og 93, se f.eks. Andenæs (1998) s. 244 flg.

 

2.5 EU, EFTA og EØS

(nettviser) (bibsøk)

a) EØS-avtalen

En utmerket artikkel omkring EØS og EØS-avtalen er Stavang: "EØS-avtalen, EØS-institusjonane og Grunnlova § 93". - I: Parlamentarisme og folkestyre: utvalde statsrettslege emne / Per Stavang (3. utg. 1998). Se også Sejersted m.fl: EØS-rett (1995).

  • EØS-avtalen
    Den 1. januar 1994 trådte avtalen om det europeiske økonomiske samarbeidsområdet – EØS-avtalen – i kraft. Dette er en avtale mellom medlemsstatene i EU (den europeiske union) på den ene siden og medlemsstatene i EFTA (det europeiske frihandelsområde) – med unntak av Sveits – på den andre siden. Ved siden av Sveits består EFTA i dag av Liechtenstein, Island og Norge. (Se forøvrig EFTAs web-sider.)
  • Norges forpliktelser gjennom EØS-avtalen
    Gjennom avtalen forplikter Norge seg til å arbeide for "de fire friheter": fritt varebytte, fri bevegelse for personer, fri bevegelse for tjenester og fri bevegelse av kapital, jfr EØS-avtalens art 1 (som er parallell til Romatraktatens art 3, punkt c). I tillegg skal avtalepartene arbeide for like konkurransevilkår og nærmere samarbeid på områder som forskning, miljø, utdannelse og sosialpolitikk.
  • EØS-avtalens bestanddeler
    EØS-avtalen består av
    1. en hoveddel på 129 artikler som langt på vei er et motstykke til Romatraktaten
    2. 49 protokoller som stort sett inneholder regler som er spesielle for EØS-avtalen
    3. 22 vedlegg som inneholder lister over ca 1.300 EF-rettsakter (i hovedsak direktiv og forordninger) som ble vedtatt med hjemmel i Romatraktaten og kunngjort før 1.8.91 - og som er en del av EØS-avtalen, jfr. art 119. Disse er publisert som vedlegg til St.prp. nr 100 for 1991-92 (Bind 2d i Stortingsforhandlinger 1991-92).
    4. Ved "Tilleggsavtalen" i 1994 ble avtalen – etter EØS-komiteens beslutning og med Stortingets velsignelse – utvidet med ytterligere ca 500 EF-rettsakter som ble vedtatt mellom 1.8.91 og 1.1.94, da EØS-avtalen ble satt i kraft.
      Disse er publisert som vedlegg til St.prp. nr 40 for 1993-94 (Bind 2b i Stortingsforhandlinger 1993-94).
      Årlig kommer det mange nye rettsakter – forordninger og direktiver – til.
  • Inkorporering og transformasjon av EØS-avtalen
    EØS-avtalen ble gjennomført i Norge både ved inkorporering og transformasjon.
    • De 129 artiklene er ved inkorporering gjort til formell norsk lov gjennom EØS-loven av 27. november 1992 nr. 109, og
    • de ca 1.300 + 500 forordningene og direktivene ble norsk lov – særlig i form av forskrifter – både via inkorporering og transformasjon.
    • Stavang (1998) kaller EØS-avtalen "...utan samanlikning den mest omfemnande avtalen Noreg nokon gong har gjort med andre statar" selv om norsk rett svært ofte "...alt frå før (var) i samsvar med EF-rettsreglane. T.d. var ca 600 av rettsaktene konsentrert om teknisk standard, forutan prøving og sertifisering av ulike produkt. Og dei tilsvarande norsk reglane, som mest utan unntak er fastsett i forskrifter, bygde alt i førevegen i det store og heile på dei same internasjonale standardene som EF-reglane" (s. 69).

b) De forskjellige EU-rettsaktene
(nettviser) (bibsøk)

Nærmere om EUs og EØS' regelverk (eller rettsakter), se Bertnes og Hamre: Europainformasjon (1998), kap 7. Rettsakter er trykket i en rekke forskjellige samlinger på ulike språk, sjekk f.eks. Ubbjurs samling via BibSøk.

Nedenfor gis en oversikt over de viktigste aktene med eventuelle pekere mot web. Se også samlingen i Lovdatas betalingsbase. Lenkene nedenfor er til gratisbaser.

  • Forordninger
    Eng: Regulations (forkortes "R")
    • Forordninger er bindende i alle enkeltheter og gjelder umiddelbart i hver medlemsstat, altså uten inkorporering (jfr Romatraktatens art 189, 2. ledd). Tilsvarende gjelder ikke for de forordninger som omfattes av EØS-avtalen (jfr EØS-avtalens art 7 punkt a) hvor det heter at "en rettsakt som tilsvarer en EØF-forordning skal som sådan gjøres til del av avtalepartenes interne rettsorden". "Som sådan" betyr at forordningene skal oversettes og gjennomføres uten at ordlyden forandres.
    • Forordninger kunngjøres i "EF-tidende": De europæiske fellesskabers tidende, Afdeling L, Retsforskrifter som finnes på web (i pdf-format) for de siste par måneder. Forøvrig må en gå til betalingsbaser via web eller andre nett for å finne elektroniske utgaver. Den gratis web-versjonen er særdeles nyttig for dem som vil følge med på nye rettsakter.
      Engelsk betegnelse er Official journal of the European Communities: L
      Det utarbeides årlige og flerårlige registre til EF-tidende (engelske utgaver):
      • Årlig register
        Index to the official journal of the European Communties: Annual Index, med to deler: Volume 1: Alphabetical index og Volume 2: Methodological table
      • Kumulativt register
        Official journal of the European Communities: Directory of community legislation in force and other acts of the community institutions, også med to deler: Volume I: Analytical register og Volume II: Chronological index. Alphabetical index
  • Direktiver
    Eng: Directives (forkortes "L")
    • Direktiver er bindende mht målsetting , men det overlates til hvert enkelt lands myndigheter å bestemme formen og midlene for gjennomføring (jfr Romatraktatens art 189, 3. ledd). Dette gjelder også de direktivene som omfattes av EØS-avtalen (jfr EØS-avtalens art 7 punkt b); direktivene blir i praksis norsk lov gjennom transformasjon. Dersom norsk lovgivning allerede er i overensstemmelse med direktivet, holder det at dette slås fast.
    • Også direktiver kunngjøres i "EF-tidende": De europæiske fellesskabers tidende, Afdeling L, Retsforskrifter. Ang registre og web-versjoner, se ovenfor.
  • Beslutninger (eller vedtak)
    Eng: Decisions (forkortes "D")
    • Beslutninger er bindende i alle enkeltheter (jfr Romatraktatens art 189, 4. ledd) og er enten a) rettet til personer og/eller virksomheter; eller b) rettet til enkeltmedlemsstater f.eks. for å avgjøre konkrete rettsspørsmål; eller c) knyttet til administrativ iverksetting av EF-rett.
    • Kunngjøres i "EF-tidende": De europæiske fellesskabers tidende, Afdeling L, Retsforskrifter. Ang registre og web-versjoner, se ovenfor.

c) EØS' rettsakter

  • Beslutninger
    Eng: Decisions
    • EØS-komiteens vedtak om å ta nye EU-rettsakter inn i EØS-avtalen. EØS-komiteen "skal sikre en effektiv gjennomføring av denne avtale og se til at avtalen virker" (EØS-avtalens art 92, jfr art 102).
    • Kunngjøres i
      • De europeiske fellesskabers tidende og i
      • EØS-tillegget til De europeiske fellesskaps tidende sammen med en rekke andre dokumenter av betydning fra forskjellige EØS-organer
      • Dessuten ligger på web en oversikt over Beslutninger vedtatt av EØS-komiteen (ikke fulltekst) fom 1994 på norsk
    • Rettsakter fra før 1.1.94 er som nevnt publisert som
      • vedlegg til St.prp. nr 100 for 1991-92 (Bind 2d i Stortingsforhandlinger 1991-92) og
      • vedlegg til St.prp. nr 40 for 1993-94 (Bind 2b i Stortingsforhandlinger 1993-94)

d) EU og forbrukerkjøp

Tilbake til vår kjøpsrettslige problemstilling.

  • Hvordan finne regelverket?
    • Regelverket er altså integrert eller – oftest – transformert i norsk lovgivning. Vi finner altså de relevante bestemmelsene i lovsamlingen eller via Lovdatas websider som angitt ovenfor.
    • EU-regelverket finnes dessuten i konsolidert ikke-autorisert gratisversjon på web, også på dansk.
  • Hvordan finne ut hva som er på gang?
    • Se i EØS-tillegget til De europeiske fellesskaps tidende hva som er besluttet ang nye forordninger og direktiver.
    • Sjekk ODIN, departementenes database, for å se om det f.eks. foreligger noen Ot.prp fra Regjeringen. Søk via ESOP sitt søkeskjema, på f.eks. søkeordet "kjøp*" (hvor asterisk * står for trunkering, dvs åpen slutt) for siste år.
    • Sjekk De europæiske fellesskabers tidende, Afdeling L, Retsforskrifter på web for de siste par måneder. Søk f.eks. på den danske termen "forbrugerkøb".

e) Distansekjøpdirektivet ("Dir 97/7")

Krüger viser i sin lærebok Norsk kjøpsrett (4. utg. 1999) flere ganger til det sk "distansekjøpdirektivet" (Krüger bruker forkortelsen "EF Distansekjøp Dir 97/7"), bl.a. på sidene 69-70 som omhandler flere andre EU-tilpasninger rundt forbrukerkjøp.

  • Hvordan finner vi dette direktivet på web?
    • gå til EUROPA-databasen med konsolidert lovgivning
    • skriv følgende søketerm i søkefeltet: "Directive 97/7/EC" (NB: for lovgivning før 1994 skal det - på bakgrunn av Maastrichttraktaten - stå "EEC" i stedet for "EC" etter den siste skråstreken)
    • se nedover trefflisten til du finner direktivet
  • Hvordan finner vi direktivet i Official journal?
    • Årsregisteret:
      • slå opp i Index to the Official journal...: Annual index: Volume 2 for 1997
      • se i innholdsfortegnelsen under I: Acts whose publication is obligatory og finn punktet Directives EC (som viser til side 135, hvor direktivene i kronologisk/numerisk orden viser til publiseringsstedet)
    • Det kumulerte registeret:
      • slå opp i Directory of Community legislation in force...: Volume II og sjekk Chronological index.
      • slå opp året 1997 på s. 211. De tre første tallene på hver henvisning viser til type dokument (3 = Secondary legislation; 97 = år; L = Directive).
      • på side 221 finner vi: "397 L 0007" med henvisning til s. 1161.
      • side 1161 finner vi volume I av registeret hvor vi finner hele direktivets tittel med ny henvisning til publiseringssted i Official journal.

 

2.6 Annet internasjonalt regelverk

(nettviser) (bibsøk I) (bibsøk II)

a) CISG

Kjøpslovens § 88 i Kapittel XV. Særregler for internasjonalt kjøp viser til FN-konvensjonen om internasjonale løsørekjøp av 11. april 1980 (CISG, Convention on contracts for the international sale of goods). Hvor finner vi denne konvensjonen?

  • Norges lover
    • Sjekk det alfabetiske registeret, stikkord "Kjøp og salg", henvisning til bl.a "konvensjon 13 mai 1988 nr. 426 (internasjonale løsørekjøp)".
    • Ved oppslag i lovsamlingen finner vi at konvensjonen av 1980 ble ratifisert ved egen lov (se note til konvensjonens overskrift) samtidig med kjøpsloven 13.5.1988.
    • Konvensjonen er altså ikke inkorporert, men iflg kjøpslovens § 88 skal en bl.a. i "internasjonalt kjøp (...) ved tolkingen av reglene i loven ta omsyn til behovet for å fremme ensartet anvendelse av regler som bygger på FN-konvensjonen 1980 om internasjonale løsørekjøp, til deres internasjonale karakter og til behovet for å holde seg til redelighet og god tro i internasjonal handel".
  • Lovdatas web-base
    • Søk f.eks. på stikkordet "løsørekjøp", gir 29 treff, de fleste på bestemmelser i konvensjonen.
  • Nota bene
    • NB 1: Merk nynorsk – "lausøyrekjøp" hva angår lovvalgsloven av 1964, jfr ovenfor, søket gir ingen treff på denne loven.
    • NB 2: Selve gjennomføringsloven 13.5.88 nr 28 er hverken tatt med i Norges lover eller i Lovdatas base. Se hos Bergem/Rognlien: Kjøpsloven (2. utg. 1995) s 438 eller i Norsk lovtidend 1988 avd 1 s. 365 flg

Hva så i vårt tilfelle? Se artikkel 2 hvoretter CISG ikke gjelder ved forbrukerkjøp. (Men hva hvis vi kommer frem til at kjøpet ikke var et forbrukerkjøp?)

b) Lovvalgsregler i internasjonal privatrett

Jeg tar her med av kompletteringshensyn tidligere nevnte:


3. Forarbeider

3.1 Generelt om norske forarbeider

(prjus) (nettviser) (bibsøk)

Ordlyden i lovteksten kan (altfor) ofte tolkes på ulike måter. Forarbeidene kan da etter norsk jus ha stor betydning, særlig for tolkning av nyere lover – idet de forteller noe om hva lovgiver har ment. For lovgivningsprosessen med tilhørende dokumenter, se Stortingets oversikt og forklaring av de forskjellige dokumentbetegnelsene.

  • Stortingsforhandlinger (1814–, 9 deler, ca én hyllemeter/år) (del 9 er reg.bind). Odelstingsproposisjoner (Ot.prp.) alltid i del 4, ofte med en ekspertutredning (publisert gjerne som NOU) som vedlegg. Årlig.
    I web-versjon finnes en rekke dokumenttyper tilgjengelig, dog ikke så mange år bakover:
  • Norges offentlige utredninger (NOU) (1972–) (årlig reg ved Sverre A. Eriksen)
    • fulltekst fom 1994– på web.
    • i sammendrag 1987-1993 på web.
  • Forarbeid til lovene (1897–, 2-5 bind/år) – dokumenter forut for lovene (NOU, Ot.prp., Innst.O og debatter og vedtak) samlet i egen serie kronologisk etter lovens vedtagelsesdato og nummer. Årlig.
  • - ESOP har referanser – og pekere (fom sesjonen 1996-97) – bl.a. til lovforarbeider via søkeskjermen på web.

Ved siden av å følge de pekerne som er angitt ovenfor, kan en for å spore opp dokumentene i en konkret sak enten bruke referansebasen ESOP, søke i ODIN (etter NOUer og/eller Ot.prp-er) eller søke i Stortingets base under saker til behandling.

 

3.2 Forarbeider til kjøpsloven

a) Trykte

  • Se note til tittelen i original publisering av Kjøpsloven i Norsk lovtidend. Viser til Ot.prp, Innst.O og Besl.O (men ikke NOU, den følger imidlertid som vedlegg til Ot.rpren). Gå til Stortingsforhandlinger for å finne den fulle teksten (Ot.prp i Del 4, Innst.O og Besl.O i Del 6b). I Norsk lovtidend for 1988 finner vi denne starten på lov nr 27 på s 313:
13. mai Lov nr. 27

Lov om kjøp.
Ot.prp. nr. 80 (1986-87). Innst..O nr. 51, Besl.O. nr. 65 (1987-88). Odels- og Lagtingsvedtak henholdsvis 26. april og 3. mai 1988. Fremmet av Justis- og politidepartementet.

Oppheving av:

Lov av 24. mai 1907 nr. 2 om Kjøb.

 

eller

  • Gå til Forarbeid til lovene årgang 1988 og finn nr 27 fra 13. mai. Tittelbladet ser slik ut:


Nr. 27

Lov av 13. mai 1988 nr. 27

om kjøp

–––––––––




Forarbeid:

NOU 1976:34 Lov om kjøp
Ot.prp. nr. 80 for 1986-87
Innst. O. nr. 51 for 1986-88
Forhandl. i Odelst. for 1987-88 side 457-485
Forhandl. i Lagt. for 1987-88 side 70-71

 

–––––––––


b) Elektroniske

  • Ved å søke på "kjøpsloven " i ESOP, får en 16 treff. Trefflisten er ordnet slik at de nyeste lovendringene kommer først. Treff nr. 10 er, som vi ser, Ot.prpen til kjøpsloven av 1988. Ved søk i ODIN får en bare treff på de nyere Ot.prp-ene.
  • Klikk på "Saksnr.", så får vi en oversikt over alle relevante saksdokumenter rundt 1988-loven: NOU, Ot.pr., Innst.O og Besl.O. Ingen av disse dokumentene er i full tekst på web, de er for gamle til det, slik at vi må gå til Stortingsforhandlinger eller til Forarbeid til lovene.
  • Forrbeidene kan også finnes via Lovdatas betalingsbase på web.

 

3.3 Forarbeider til EU/EØS-rettsakter

(nettviser)

  • De nasjonale (men i slike tilfeller gjerne noe kortfattede) forarbeider. For lovendringer som springer ut av EØS-avtalen, sjekk ESOP, søk på "EØS-avtalen" – som gir en lang treffliste. (Søk på "EØS-loven" gir en noe pussig treffliste...)
  • Selve direktivet eller forordningen er viktig forarbeid; særlig er det viktig å merke seg at en i EU innleder slike rettsakter med en lengre sk preambel – eller fortale – som sier en del om bakgrunnen for vedtagelsen av rettsakten. (Se forøvrig Protokoll 1, punkt 1 til EØS-avtalen.)
  • I alle tilfelle betraktes ikke forarbeidene i tradisjonell norsk forstand som særlig relevante i EU-sammenheng
  • Enkelte sk COM-dokumenter (som kommer fra kommisjonen) er forarbeider til EU-rettsakter i det de gjengir EU-kommisjonens forslag til rettsakter og begrunnelsen for disse; disse dokumentene vektlegges svært lite
  • Forhandlingene i Stortingets EØS-utvalg - Stortingets konsultasjonsorgan for EØS-saker - (jfr Stortingets forretningsorden § 13A) offentliggjøres på web i full tekst etter ett år. I EØS-utvalget (eller "Stortingets konsultasjonsorgan for EØS-saker", som møtes 8-10 ganger/år) redegjør utenriksministeren om alle rettsakter ca en uke før de skal opp i EØS-komiteen. Se Utenriksdepartementets samling av EØS- og EU-relevant stoff, inkludert lister over EF-rettsakter som behandles i EØS-komiteen (2000-) og Beslutninger vedtatt av EØS-komiteen (1994-).

3.4 Andre forarbeider

CISG:

  • Søk på "internasjonale løsørekjøp" i ESOP. Trefflisten som for kjøpsloven. Forarbeidene til gjennomføringsloven av 13. mai 1988 nr 28 er altså de samme som for kjøpsloven. (Søk på samme term i ODIN gir pt ett treff: på husleielov-Ot.prp-en av 1997-98.)
  • Og i trykt versjon ser en det samme; går en til lov nr 28 i Forarbeid til lovene for 1988, henvises det i tittelbladet til lov nr 27.

Angrefristloven:

  • Søk selv

4. Rettspraksis

4.1 Generelt om alminnelige norske domstolers praksis

(prjus) (nettviser) (bibsøk)

Domstolenes virksomhet skaper prejudikater for senere lignende saker.

  • Norsk Retstidende (Rt.) (1836–) (årsreg, femårsreg, Juridisk oppslagsbok) – avgjørelser fra Høyesterett, hver avgjørelse innledes med et resymé utarbeidet av Retstidendes redaktør.
    • fulltekst med resymé i NorLex fom 1945; pluss alle tidligere avgjørelser som det er vist til i avgjørelsene etter 1945
    • siste måneder uten resymé kronologisk (nyeste først) på Lovdatas web. (Og noe på Høyesteretts websider.)
  • Rettens Gang (RG) (1933–) (årsreg, femårsreg, Juridisk oppslagsbok) – utvalgte avgjørelser fra de lavere domstolene (ikke skatterett, men fra 1996 strafferett/straffeprosess), hver avgjørelse innledes med et resymé utarbeidet av Rettens Gangs redaktør.
    • fulltekst i lagmannsrettsavgjørelsesbasen i NorLex fom 1945
  • Lagmannsrettsavgjørelser 1993– i fulltekst i NorLex, for Eidsivating 1991–.
  • Karnov: norsk kommentert lovsamling - tilgjengelig på web for abonnenter (finnes også på CD-rom), inkludert i fulltekst de ca 8.000 høyesteretts- og lagmannsrettsavgjørelser det vises til

Særlig er det viktig å forholde seg til Høyesterettsavgjørelser. Hvorledes en Høyesterettsdom er bygget opp, er beskrevet i Bertnes/Kongshavn: Praktisk rettskildelære (1997) s. 31-33.

 

4.2 Rettspraksis rundt kjøpsloven

a) HR-avgjørelser på f.eks. Kjøpsl § 4

Trykte

  • Norsk Retstidende, sjekk lovregisteret i årsregister og/eller femårsregister.
  • Eller gå via Karnovs kommentarer til bestemmelsen

Elektroniske

  • Lovdatas NorLex, søk på den aktuelle lovbestemmelsen i HSIV, dvs sivile høyesterettsavgjørelser slik:
    "LOV 1988-05-13 27 § 4" (null treff ved søk i sammendrag, ett ved søk i fulltekst) (pr 19.10.01)
  • Karnov: norsk kommentert lovsamlingweb inkluderer alle høyesterettsavgjørelser det vises til
  • Siste måneder uten resymé kronologisk (nyeste først) på Lovdatas web. (Og noe på Høyesteretts websider.)

b) Andre avgjørelser på § 4

  • Lagmannsrettsavgjørelser 1993– i fulltekst i NorLex, for Eidsivating 1991–, søk på den aktuelle lovbestemmelsen i LRSIV, dvs sivile lagmannsrettavgjørelser slik:
    "LOV 1988-05-13 27 § 4" (to treff ved søk i sammendrag, syv ved søk i fulltekst) (pr 19.10.01)
  • Rettens Gang, årsregister, femårsregister –> lovregisteret

 

4.3 Annen praksis rundt kjøpsloven

Forbrukertvistutvalget (FTU, jfr lov 17.3.1978 nr 6) behandler tvister av relevans for vårt tilfelle. Vedtak i FTU er publisert i samlinger som foreløpig dekker årene 1979-1985 og 1992-1993.

 

4.4 EFTA-domstolen

(nettviser) (bibsøk)

a) Domstolens oppgaver

  • EØS-reglene gjelder (som for EU-landene) etter EØS-avtalens artikkel 1 nr 2 følgende områder (jfr Romatraktatens art 3):
  1. fritt varebytte,
  2. fri bevegelighet for personer,
  3. fri bevegelighet for tjenester,
  4. fri bevegelighet for kapital,
  5. opprettelse av et system som sikrer at konkurransen ikke vris, og at reglene overholdes på samme måte, og
  6. nærmere samarbeid på andre områder, slik som forskning og utvikling, miljø, utdannelse og sosialpolitikk.
  • På disse områdene går EØS-reglene foran andre rettsregler som regulerer samme forhold, jfr EØS-lovens § 2 (om § 2, se bl.a. Stavang 1998 s. 71-73):
"Bestemmelser i lov som tjener til å oppfylle Norges forpliktelser etter avtalen, skal i tilfelle konflikt gå foran andre bestemmelser som regulerer samme forhold. Tilsvarende gjelder dersom en forskrift som tjener til å oppfylle Norges forpliktelser etter avtalen, er i konflikt med en annen forskrift, eller kommer i konflikt med en senere lov."
  • Prosessformer
    • a. Prejudisielle tolkingsuttalelser
      Dersom den norske domstolen er i tvil om hva EØS-reglene går ut på, eller om de er i motstrid med norsk rett, kan domstolen etter nærmere regler be om å få dette avklart i EFTA-domstolen etter reglene i Avtale mellom EFTA-statene om opprettelse av et Overvåkingsorgan og en Domstol (også kalt ODA). EFTA-domstolen har tre dommere, en utpekt fra hvert land. I ODA art 34 heter det bl.a at det hører under EFTA-domstolen "... å gi rådgivende uttalelser om fortolkningen av EØS-avtalen. – Når et slikt spørsmål blir reist ved en domstol i en EFTA-stat, og domstolen finner at en uttalelse er nødvendig før den avsier sin dom, kan den anmode EFTA-domstolen om å gi en slik uttalelse (min kursivering)."
    • b. Traktatbruddssøkmål
      I tillegg kan det reises traktatbruddssøkmål av Overvåkingsorganet - ESA - mot nasjonale myndigheter, jfr ODA art 31; og
    • c. Ugyldighetssøkmål
      kan reises av statene (og i visse tilfeller privatpersoner) mot ESAs vedtak, jfr ODA art 36)
  • EFTA-domstolen skal legge vekt på EF-domstolens rettspraksis når den tolker EØS-avtalen, jfr EØS-avtalens art 6 og ODA art 3 - hvor det i annet ledd bl.a. heter at ESA og domstolen...
"...gjennom fortolkningen og anvendelsen av EØS-avtalen og denne avtale [skal] ta tilbørlig hensyn til de prinsipper som er fastlagt gjennom de relevante rettsavgjørelser som De europeiske fellesskaps domstol har truffet etter undertegningen av EØS-avtalen, og som berører fortolkningen av EØS-avtalen eller av regler [i andre traktater]... (min kursivering)."

b) Trykt samling

  • Avgjørelsene trykkes i Report of the EFTA Court (1994-) parallelt på engelsk og på enten tysk, norsk eller islandsk. (Engelsk er arbeidsspråket i EFTA-organene, mao. et felles fremmedspråk for alle som arbeider der.)
  • For et overblikk, se dessuten artiklene
    • "EF-domstolenes og EFTA-domstolenes praksis i 1999" i Lov og rett (2000) s 271-308, forfattet av Dyrberg, Rolland og Langseth
    • "EF-domstolens og EFTA-domstolens praksis i 200 og 2001" i Lov og rett  (2002) s 531-563, forfattet av Bjørgan, Dyrberg og Fenger.

 

c) Elektroniske samlinger

på web

Lovdata

  • Avgjørelsene er videre tilgjengelige via Lovdata – også med søkemuligheter.

 

4.5 EF-domstolen

(nettviser) (bibsøk)

a) Generelt

I EØS-avtalens art 6 heter det:

"Ved gjennomføringen og anvendelsen av bestemmelsene i denne avtale, og med forbehold for den fremtidige utvikling av rettspraksis, skal bestemmelsene, så langt de i sitt materielle innhold er identiske med de tilsvarende regler i Traktaten om opprettelse av Det europeiske økonomiske fellesskap og Traktaten om opprettelse av Det europeiske kull- og stålfellesskap og med rettsakter som er vedtatt i henhold til de to traktatene, fortolkes i samsvar med de relevante rettsavgjørelser som De europeiske fellesskaps domstol har truffet før undertegningen av denne avtale (min kursivering)."

Det vil si at EF-domstolens avgjørelser (fra før undertegningen av EØS-avtalen 2. mai 1992) rundt bestemmelser som er identiske i EU og i EØS-landene, er prejudikater. Også senere avgjørelser vil en naturligvis skjele til. Hvor stor innflytelse EF-domstolens avgjørelser har eller vil få over norsk rett, er foreløpig vanskelig å si – selv om to dommer i HR i 1997 (s 1954 og s 1965) åpner for rimelig stor innflytelse.

b) Trykte samlinger

Domstolens avgjørelser finnes i egne samlinger som etter etableringen i 1954 har forandret tittel opp gjennom årene, fra 1990 er

  • den danske tittelen Samling af afgørelser fra domstolen og retten i første instans
    (første instans ble etablert med virkning fra 1989, jfr Romatraktaten art 168A, dels for å avlaste EF-domstolen, og dels for å skape en spesialdomstol innen enkelte kompliserte saksfelt, som f.eks. konkurranseretten)
  • den engelske Reports of cases before the Court of Justice and the Court of First Instance.
  • Registeret til avgjørelsene heter Index A-Z: Numerical and alphabetical index of cases before the Court of Justice of the European Communities since 1953 og kommer i kumulerte utgaver ca hvert år.
  • Se også artikkelen "EF-domstolenes og EFTA-domstolenes praksis i 1999" (jfr ovenfor).

c) Elektroniske samlinger

  • Domstolsavgjørelser ligger kronologisk på web fom 1996 (dårlige søkemuligheter)
  • Nyere praksis fra domstolen ligger på web fom 1997 (bedre søkemuligheter)
  • Domstolsavgjørelser på engelsk, etter saksnummer og år:
    • Cases lodged before the Court of Justice 
    • Cases lodged before the Court of First Instance 
      • 1989- (mange i fulltekst)
  • Via Juridisk nettviser finnes en rekke pekere mot forskjellige (men ingen fullstendige) fritt tilgjengelige samlinger.
  • Om EF-domstolen, se domstolens websider.

5. Litteratur

5.1 Generelt om litteraturgjenfinning

(prjus) (nettviser) (bibsøk jus lokal Bergen) (bibsøk jus lokal Oslo)

a) Generelle bibliografiske hjelpemidler
(bibsøk)

  • Norsk bokfortegnelse (1814–) – alle norske bøker. Web-versjon NORBOK. Systematisk ordnet etter Dewey desimalklassifikasjonssystem, rettsvitenskap er 340-gruppen (= 340–349).
  • Norske tidsskriftartikler – artikler i de viktigste norske tidsskriftene 1918-1965, 1980– inkl. de viktigste juridiske tidsskriftene. Web-versjon NORART. Systematisk ordnet etter Dewey.

b) Trykte juridiske bibliografier. Oppslagsverk. Hjelpemidler
(nettviser) (bibsøk I) (bibsøk II)

  • Al-Araki: Nordisk sjørettsbibliografi 1880-1998 (2000)
  • Bertnes (red): Juridisk oppslagsbok (1997)
  • Bertnes/Kongshavn: Praktisk rettskildelære (1997). Dessuten henvisninger i denne oversikten under prjus.
    Se også den systematiske litteraturlisten i 1992-utgaven av Praktisk rettskildelære.
  • Jacobsen: Juridisk fakultetsbibliografi: systematisk og alfabetisk bibliografi over publikasjoner utgitt ved Det juridiske fakultet. Biografi over ansatte ved fakultetet 1969-1994 (Bergen 1994). – Også i web-versjon. Dessuten årlig produksjon fra Det juridiske fakultet i Bergen fom 1995.
    Den vitenskapelige produksjonen registreres i Forskdok – Forskningsdokumentasjon.
    [I Bergen arbeider vi også med et Fulltekstdokumentasjonsprosjekt – Fulldok.]
  • Strømø/Kongshavn: Nordisk juridisk festskriftbibliografi: innholdet i juridiske festskrift fra Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige 1870–1997 (1998) – rundt 5.000 artikler i 256 nordiske fest-, jubileums- og minneskrift, alfabetisk og systematisk.
    [Spin-off-produktet Nordic Legal Festschriften: a Bibliography of the Contents in English, German and French until 1999 (1999) foreligger også i pdf-versjon på web.]

c) Allmenne juridiske tidsskrifter
(forkortelser, startår og registre i parentes)
(nettviser) (bibsøk)

  • Lov og rett (LoR) (1962–) (reg. 1962-1978 og 1979-1992) – generelt norsk juridisk tidsskrift. 
  • Jussens Venner (JV) (1952–) (reg. 1952-1972 og 1973-1982) – studentredaksjon, pensumorientert.
  • Tidsskrift for rettsvitenskap (TfR) (1888–) (10-årsreg. og 100-års-reg. 1888-1987) – teoretisk, nordisk.
  • Kritisk juss (Krj) (til 1993 Hefte for kritisk juss, Hkrj) (1974–) (reg. 1974-1988) – radikalt, kritisk

d) Norske kjøpsretts- og EU-tidsskrifter

  • Eurorett: orientering om nye regler og rettsavgjørelser fra EU og EØS organer (1994–)
  • Tidsskrift for forretningsjus (1995–)

e) EØS-stoff

  • Den viktigste læreboken er Sejersted m. fl: EØS-rett (1995)
  • Se også Finn Arnesen: Introduksjon til rettskildelæren i EF (1995)
  • For ikke å snakke om Per Stavang: "EØS-avtalen, EØS-institusjonane og Grunnlova § 93". - S. 113-126. - I: Parlamentarisme og folkestyre / av Per Stavang (3. utg. 1998)
  • Og selvfølgelig Pål A. Bertnes og Inger Hamre: Europainformasjon: en veiledning til trykt og elektronisk dokumentasjon innen EF/EU/EØS (1998)
  • Utenriksdepartementets Møteplass Europa 
  • Se også oppslagsverket Europanøkkelen (siste utg)
  • EU-leksikon, fra Europaveien
  • Og endelig gir Statskonsults Håndbok i EØS-arbeid: utforming og gjennomføring av regelverket i EU og EØS (1998) en fin oversikt

 

5.2 Kjøpsloven/kjøpsrett

a) De viktigste bøkene oa dokumenter

  • Lærebøker
    • Krüger: Norsk kjøpsrett (4. rev. utg 1999)
    • Selvig: Kjøpsrett til studiebruk (1999)
  • Andre bøker
    • Martinussen: Kjøpsrett (1996)
    • Wyller: Kjøpsretten i et nøtteskall (3. utg 1997)
  • Kommentarutgaver (kommentar til én og én bestemmelse)
    • Bergem og Rognlien: Kjøpsloven 1988 og FN-konvensjonen om internasjonale løsørekjøp: kommentar (2. utg 1995)
    • Karnov: Norsk kommentert lovsamling (Bergems kommentar til Kjøpsloven)
  • Forarbeider til kjøpsloven
    • Ot.prp nr 80 (1986-87)
    • Innst.O nr 51 (1987-88)
    • NOU 1976: 34 Lov om kjøp
    • NU 1984: 5 Nordiska köplagar
  • Merk også forarbeid til angrerettloven (gjennomføring av Direktiv 97/7/EF).

b) NB: Bli kjent med boken

  • bruk innholdsfortegnelsen - gir en generell oversikt, en disposisjon, et kart over terrenget; en god idé å ta kopi av hele innholdsfortegnelsen og ha liggende ved siden av deg når du leser læreboken!
  • les forord og vaskeseddel
  • gjør deg kjent med registrene:
    • domsregister
    • lovregister
    • stikkordregister

c) BibSøk etter kjøpsrettslitteratur


6. Bibliotek

6.1 Juridiske universitetsbibliotek

 

6.2 Andre bibliotek

a) folkebibliotek

De store folkebibliotekene har tildels brukbare juridiske samlinger - særlig der hvor det finnes jusstudenter og endel advokater, f.eks.

b) høgskoler

Høgskoler med juridiske fag, se f.eks.

c) andre offentlige bibliotek

Det finnes en rekke øvrige bibliotek med juridiske samlinger. Flere av dem krever særskilt avtale for besøk fra utenforstående, f.eks.:


7. På fisketur alene...

  • Prøv selv
    • Angrefristregler i forbrukerkjøp
    • Angrefristregler utenfor forbrukerkjøp
  • Bruk f.eks. søkeskjemaet i Praktisk rettskildelære (1997) s. 75-80 til hjelp
    • Studer først eksemplet med avtl § 36
    • Bruk deretter de blanke sidene (evt ta kopi)
  • Prøv deg også frem
    • på web, se hva du kan finne der - og
    • etter hvert på Lovdata; det du ikke praktiserer, går fort i glemmeboken
    • med utgangspunkt i denne forelesningen: få den opp på skjermen for deg selv, gå sakte gjennom det hele eller gå direkte der du vil eller hopp frem og tilbake
  • Lykke til, og husk:
    • det er forskjell på de små og de store fiskene
    • lær først de trykte kildesamlingene (der de finnes) før du gir deg i kast med de elektroniske
    • jakten på rettskildene må aldri komme i stedet for egne refleksjoner - tenk selv!!!
    • det viktigste er det som foregår på kjøkkenet; det er langt, langt bedre med en vellykket helstreit kjedelig fiskebollemiddag enn en mislykket fransk en