Universitetsbiblioteket i Bergen : Fagsider : Rettsvitenskap

 

Praktisk rettskildelære
Bibliotekkunnskap

Introduksjon 1. avdeling jus 
(sist oppdatert januar 2003, avsluttet sept 2003)

ved

Halvor Kongshavn
fakultetsbibliotekar
Det juridiske fakultetsbibliotek
Universitetsbiblioteket i Bergen


1  Rettskilder og juridisk informasjon
1.1 Rettskildelære
1.2 Praktisk rettskildelære
1.3 Sentrale nettsteder og bøker
 
2  De trykte rettskildene
2.1 Lover
2.2 Forskrifter
2.3 Forarbeider
2.4 Alminnelige domstolers praksis
2.5 Særdomstoler. Andre myndigheters praksis
2.6 Privat praksis
2.7 Folkerett
2.8 Rettsvitenskap og andre rettsoppfatninger
2.9 Reelle hensyn
3  Juridisk litteratur mv.
3.1 Litteraturgjenfinning mv.
3.2 Juridiske leksika. Ordbøker
3.3 Juridiske bøker
3.4 Juridiske bibliotek. Bibliotekkunnskap
3.5 Elektronisk jus
 
4 Veien videre

1  RETTSKILDER OG JURIDISK INFORMASJON

1.1 Rettskildelære

Avdøde professor Torstein Eckhoff forstår i sin sentrale lærebok Rettskildelære (femte utgave ved Jan Helgesen 2001 s. 15) "rettskildelære" slik:

"I rettskildelæren gjøres det rede for hva man bygger på og hvordan man resonnerer når man tar standpunkt til rettsspørsmål de lege lata."

'De lege lata' betyr 'som loven lyder, som loven er, gjeldende rett'.

Eckhoff fortsetter: "Med 'rettsspørsmål' siktes her både til spørsmål om hvilke regler som gjelder og hvilket innhold de har [typisk teorioppgaver, min komm.], og til spørsmål om hvordan enkelttilfeller rettslig sett skal bedømmes [typisk praktikumsoppgaver, min komm.]".

Juridisk metodelære
Rettskildelære kalles også for juridisk metodelære, jfr. Eckhoff s. 18:

"Med en vitenskaps eller virksomhets 'metode' siktes ofte til de midler som brukes for å finne svar på de spørsmål som stilles innen vedkommende vitenskaps eller virksomhet. Og emnet for rettskildelæren er nettopp de midler som brukes for å finne svar på rettsspørsmål."

Sentrale lærebøker er:

  • Andenæs, Johs.: Innføring i rettsstudiet (5. utg. 1998) – støttelitteratur første avdeling
  • Andenæs, M.H.: Rettskildelære (1997) – lærebok
  • Bernt/Doublet: Juss, samfunn og rettsanvendelse: en introduksjon til rettsvitenskapen (2. utg 1999) – hovedlitteratur juridisk forprøve; og del II og IV til første avdeling
  • Bernt/Doublet: Vitenskapsfilosofi for jurister: en innføring (1998) – lærebok til ex.phil
  • Boe (red): Veien mot rettsstudiet (1996) – introduksjonsbok
  • Boe: Innføring i juss: bind 1 juridisk tenkning og rettskildelære (2. utg. 1996) – hovedlitteratur første avdeling
  • Eckhoff: Rettskildelære (5. utg. 2001 v/Helgesen) – lærebok for viderekomne studenter, hovedlitteratur fjerde avdeling. Den sentrale teoretiske læreboken som helt siden den første gang kom i 1971, har hatt stor innflytelse.
  • Fleischer: Rettskilder og juridisk metode (1998) – støttelitteratur første avdeling
  • Nygaard: Rettsgrunnlag og standpunkt (1999) – lærebok med vinkling på praktisk rettsbruk i privatretten; hovedlitteratur tredje avdeling

1.2 Praktisk rettskildelære

Juridisk informasjonssøking
Professor Jon Bing sier i sin bok Rettslig informasjonssøking (1989) at et viktig aspekt ved juridisk problemløsning er "…at vanskeligheten ikke først og fremst er å bruke rettskildefaktorene når man har funnet dem, men rett og slett å finne faktorene. Informasjonssøking er en integrert del i juridisk problemløsning, den kan være en triviell del, eller den kan skyte seg i forgrunnen som den vanskelige delen" (s. 12).

Praktisk rettskildelære: å vise vei
Denne påstanden kan selvfølgelig diskuteres. Men den praktiske rettskildelæren – en betegnelse som Bing selv ikke bruker – er uansett sentral. Den handler om å være i stand til å finne vei i den juridiske informasjonssøkingen, å få en oversikt over de sentrale kildene, og veiene inn i kildene, i norsk jus. Jussen er et system, slik et armbåndsur er et system. Armbåndsuret er ikke et system når det er plukket pent fra hverandre med alle delene liggende ved siden av hverandre. Rettskildefaktorene er jussens byggeklosser.

1.3 Sentrale nettsteder og bøker

Hovedpoenget med denne innføringen er å gi et bilde, en oversikt over det relevante. Jeg vektlegger det trykte, selv om det elektroniske også har sin - stadig voksende! - plass.

Det vises til substansiell juridisk – og noe annen – informasjon på nettet gjennom hele dette dokumentet. Fire steder det vises mye til (like under overskriftene), er anmerket med forkortelser:

  • Pekere til enkeltsteder i web-versjonen av boken Praktisk rettskildelære av Bertnes/Kongshavn er nedenfor konsekvent kalt prjus.
  • Pekere til enkeltsteder i Juridisk nettviser fra de juridiske fakultetsbibliotekene i Norge er nedenfor konsekvent kalt nettviser
    Mer om "Juridisk nettviser" nedenfor. "Juridisk nettviser" er det sentrale startstedet for søk etter jus på nettet.
  • Pekere til systematisk BibSøk lokal katalog for Det juridiske fakultetsbibliotek i Bergen er nedenfor kalt bibsøk
    "BibSøk" er for søk i den elektroniske katalogen for alle norske fag- og forskningsbibliotek, det sentrale stedet for søk etter litteratur - også jus - drevet av Bibsys.

Læreboken er:

  • Bertnes/Kongshavn: Praktisk rettskildelære: en håndbok for jusstudiet (1997, 130 s.) – systematisk oversikt over de norske juridiske kildene; støttelitteratur første avdeling og innføringsbok i rettskildesøk tredje avdeling. – Også i egen web-versjon (noe forskjellig fra den trykte).

2  DE TRYKTE RETTSKILDENE
("typer av rettskildefaktorer" jfr Eckhoff 1997) (med registre ol. i parenteser)

2.1 Lover
(prjus) (nettviser) (bibsøk)

Stortinget vedtar lover, jfr. Grunnlovens § 75 punkt a.

Det første som undersøkes når man skal ta standpunkt til rettsspørsmål, er om det står noe i loven om det.

  • Norges lover (1930–) (systematisk reg, stikkordsreg.)
    "den store røde", inneholder alle lover av betydning, kronologisk ordnet, men med Grunnloven først. Annet hvert år, siste utg. 2000.
  • Lovdata pluss
    alle norske lover vedlikeholdes av Lovdata, nå i betalingsversjon på web hvor brukere på Dragefjellet går direkte inn. Denne lærer dere altså mer om på 3. avd.
  • Lover gratisbase på web
    dessuten er lovene oppdatert og fritt tilgjengelig på Lovdatas gratis web-base (merk uten noteapparat) med forskjellige søkemuligheter, bl.a.:
  • Norsk lovtidend (1877–) (kvartalsvise reg og årsreg)
    - fortløpende publisering av nye lover i avd I
    - siste årets hefter av Norsk lovtidend avd I i Lovdatas gratisbase på web
  • Lover: (vedtatt på det (...) ordentlige Storting) (kronologisk innholdsfortegnelse)
    - samleutgave av alle nye lover etter hvert Storting. Årlig
  • Karnov: norsk kommentert lovsamling - tilgjengelig på web for abonnenter (finnes også på CD-rom), inkludert i fulltekst de ca 8.000 høyesteretts- og lagmannsrettsavgjørelser det vises til

2.2 Forskrifter
(prjus) (nettviser) (bibsøk)

Forskrifter er definert i forvaltningsloven av 1967 § 2, 1. ledd punkt c som "et vedtak som gjelder rettigheter eller plikter til et ubestemt antall eller en ubestemt krets av personer". Forskrifter skal kunngjøres i Norsk Lovtidend, jfr. Forvaltningslovens § 38 bokstav c, og må ha hjemmel i lov. For eksempel kan det i en lovbestemmelse hete: "Kongen eller den han bemyndiger kan gi nærmere forskrifter til gjennomføringen av denne lov". Kongen betyr her Kongen i statsråd, altså Regjeringen.

Forskrifter fra Regjeringen – "Kongen i statsråd" – gis ved kongelig resolusjon, kgl. res.

2.3 Forarbeider
(prjus) (nettviser) (bibsøk)

Ordlyden i lovteksten kan (altfor) ofte tolkes på ulike måter. Forarbeidene kan da ha stor betydning, særlig for tolkning av nyere lover – idet de forteller noe om hva lovgiver har ment. For lovgivningsprosessen med tilhørende dokumenter, se Stortingets oversikt og forklaring av de forskjellige dokumentbetegnelsene.
[Og - NB - jurister bruker mange forkortelser, det er ikke lett å holde oversikten; i Praktisk rettskildelære finnes en oversikt som også er på web.]

  • Stortingsforhandlinger (1814–, 9 deler, ca én hyllemeter/år) (del 9 er reg.bind). Odelstingsproposisjoner (Ot.prp.) alltid i del 4, ofte med en ekspertutredning (publisert gjerne som NOU) som vedlegg. Årlig.
    I web-versjon finnes en rekke dokumenttyper tilgjengelig, dog ikke så mange år bakover:
  • Norges offentlige utredninger (NOU) (1972–) (årlig reg ved Sverre A. Eriksen)
    • fulltekst fom 1994– på web
    • i sammendrag 1987-1993 på web
  • Forarbeid til lovene (1897–, 2-5 bind/år) – dokumenter forut for lovene (NOU, Ot.prp., Innst.O og debatter og vedtak) samlet i egen serie kronologisk etter lovens vedtagelsesdato og nummer. Årlig.
    • ESOP har referanser – og pekere (fom sesjonen 1996-97) – bl.a. til lovforarbeider via søkeskjermen på web.
    • I Lovdata Pluss finnes henvisninger til og i voksende grad forarbeidene i fulltekst
    • Biblioteket har laget oversikten "Lovforarbeider oa offentlige dokumenter" med pekere videre her

Ved siden av å følge de pekerne som er angitt ovenfor, kan en for å spore opp dokumentene i en konkret sak enten bruke referansebasen ESOP (ikke pålitelig for tiden), eller søke i Stortingets base "Søk i register med saksopplysninger".

2.4 Alminnelige domstolers praksis
(prjus) (nettviser) (bibsøk)

Domstolenes virksomhet skaper dels presedens for senere lignende saker (prejudikatslæren), dels skaper domstolene ny rett. 

Høyesterett (HRs dommere)

  • Norsk Retstidende (Rt.) (1836–) (årsreg, femårsreg, Juridisk oppslagsbok)
    • avgjørelser fra Høyesterett, hver avgjørelse innledes med et resymé utarbeidet av Retstidendes redaktør
  • Lovdata
    • fulltekst med resymé i Lovdatas pluss på web fom 1945; pluss alle tidligere avgjørelser som det er vist til i avgjørelsene etter 1945
    • siste måneder med resymé kronologisk (nyeste først) på Lovdatas gratisbase på web
  • også noe på Høyesteretts web-sider - under saksliste og ikke minst under Nyheter: aktuelle saker

Lagmannsrettene

  • Lagmannsrettsavgjørelser  
  • Rettens Gang (RG) (1933–) (årsreg, femårsreg, Juridisk oppslagsbok)
    • utvalgte avgjørelser fra de lavere domstolene (ikke skatterett, men fra 1996 strafferett/straffeprosess), hver avgjørelse innledes med et resymé utarbeidet av Rettens Gangs redaktør.
    • fulltekst i lagmannsrettsavgjørelsesbasen i Lovdatas betalingsbase fom 1945
  • Norsk kommentert lovsamling (tidl Karnov) - tilgjengelig på web for abonnenter (finnes også på CD-rom), inkludert i fulltekst de mer enn 8.000 høyesteretts- og lagmannsrettsavgjørelser det vises til

Tingrettene

  • Rettens Gang (se ovenfor)
  • Ellers upublisert; se dog domstolenes egne web-sider.

2.5 Særdomstoler. Andre myndigheters praksis
(prjus I og prjus II) (nettviser) (bibsøk)

2.6 Privat praksis
(prjus) (nettviser) (bibsøk)

De ordninger og den skikk som er vanlig innen en aktuell del av forretningslivet, får ofte betydning for hvordan en konkret sak skal løses rettslig. Enkelte av disse ordningene (gjerne kalt standardavtaler) er å finne i formular- og dokumentsamlinger sammen med en rekke andre dokumenter av juridisk betydning.

  • Formular- og dokumentsamlinger, se særlig Coll/Coll: Juridiske dokumenter og formularer (12. utg. 2000) og Jensen: Formularsamling (1997)
  • Private konfliktløsningsorganer, f.eks. Avkortningsnemnda, Forsikringsskadenemnda, Bankklagenemnda (disse også i Lovdata Pluss)

2.7 Folkerett
(prjus) (nettviser) (bibsøk)

Folkerett er betegnelsen på de rettsregler eller det rettssystem som gjelder mellom verdens stater og mellom statene og internasjonale organisasjoner. Lærebokene er M. Ruud og G. Ulfstein: Innføring i folkerett (2. utg 2002) og C. A. Fleischer: Folkerett (7. utg 2000).

Folkerettsregler dannes enten ved at statene inngår avtaler, som gjerne kalles traktater, eller gjennom den praksis de utøver (sedvanerett). Alle norske traktater fom 1992 (og enkelte fra før 1992), ligger i Lovdata Pluss. Av trykte samlinger fremheves:

  • Norges traktater (5 bind tom 1987 + registerbind)
  • Folkerettslige tekster (studentutgave, siste utg. 1995)
  • Folkerettslige avtaler: traktatsamling i norsk oversettelse (også for studenter, 2000)

Se forøvrig følgende arbeider fra fakultetsbiblioteket på web:

2.8 Rettsvitenskap og andre rettsoppfatninger
(prjus)

Rettsvitenskapen har betydning ved rettsanvenderes løsning av rettsspørsmål – dels indirekte ved at fremtidige jurister opplæres i den under sitt studium, dels direkte ved at det legges vekt på standpunkter og argument en finner i litteraturen (se Eckhoff Rettskildelære 2001 s. 269 flg).

2.9 Reelle hensyn

Eckhoff: "Med 'reelle hensyn' menes vurderinger av hva som er rettferdig, rimelig, formålstjenlig e.l. [...] Mens de øvrige [rettskilde-]faktorer er slikt som man skaffer seg kjennskap til ved lesning eller ved å innhente opplysninger på annen måte, er reelle hensyn for en stor del produkter av rettsanvenderens egne overveielser" (fra Rettskildelære 2001 s. 24).


3  JURIDISK LITTERATUR MV.

3.1 Litteraturgjenfinning m.v.
(prjus) (nettviser) (bibsøk jus lokal Bergen) (bibsøk jus lokal Oslo)

1. Generelle bibliografiske hjelpemidler
(bibsøk)

  • Norsk bokfortegnelse (1814–) – alle norske bøker. Web-versjon NORBOK. Systematisk ordnet etter Dewey desimalklassifikasjonssystem, rettsvitenskap er 340-gruppen (= 340–349).
  • Norske tidsskriftartikler – artikler i de viktigste norske tidsskriftene 1918-1965, 1980– inkl. de viktigste juridiske tidsskriftene. Web-versjon NORART. Systematisk ordnet etter Dewey.

2. Trykte juridiske bibliografier. Oppslagsverk. Eksamensoppgaver
(bibsøk I) (bibsøk II)

  • Bertnes (red): Juridisk oppslagsbok (1997) - se ovenfor
  • Bertnes/Kongshavn: Praktisk rettskildelære (1997), se ovenfor. Dessuten henvisninger i denne oversikten under prjus.
    • Se også den systematiske litteraturlisten i 1992-utgaven av Praktisk rettskildelære.
  • Jacobsen: Juridisk fakultetsbibliografi: systematisk og alfabetisk bibliografi over publikasjoner utgitt ved Det juridiske fakultet. Biografi over ansatte ved fakultetet 1969-1994 (Bergen 1994). – Også i web-versjon. - Se også Forskdok med opplysninger om bøker og artikler fra fakultetet 1992, 1993, 1994 (1994 off.rett), 1995 (1995 off.rett og 1995 priv.rett), 1996, 1997, 1998, 1999, 2000, 2001, 2002
    Den vitenskapelige produksjonen registreres i Forskdok – Forskningsdokumentasjon. 
  • Strømø/Kongshavn: Nordisk juridisk festskriftbibliografi: innholdet i juridiske festskrift fra Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige 1870–1997 (1998) – rundt 5.000 artikler i 256 nordiske fest-, jubileums- og minneskrift, alfabetisk og systematisk. [Fortsettelsen for årene 1998-2002 vil komme i 2003.]
    • Spin-off-produktet Nordic Legal Festschriften: a Bibliography of the Contents in English, German and French until 1999 kom året etter (1999), både trykt og i webversjon (pdf) her.
  • Al-Araki: Nordisk sjørettsbibliografi 1880-1998 (2000) – nesten 3.000 bøker, artikler oa innen sjørett; systematisk ordnet med forfatter- og stikkordregistre.
  • Vedr eksamensoppgaver
    • Eksamensoppgaver og sensorveiledninger finnes på web, både fra Bergen, Oslo og Tromsø.
    • Dessuten har vi utarbeidet en oversikt på web over alle publiserte eksamensbesvarelser i jus fra Bergen, Oslo og Tromsø fom 1980. 

3. Allmenne juridiske tidsskrifter
med lenke mot forlagenes presentasjoner av tidsskriftene (forkortelser, startår og registre i parentes)
(bibsøk) (nettviser)

  • Lov og rett (LoR) (1962–) (reg. 1962-1978 og 1979-1992) – generelt norsk juridisk tidsskrift. 
  • Jussens Venner (JV) (1952–) (reg. 1952-1972 og 1973-1982) – studentredaksjon, pensumorientert
  • Tidsskrift for rettsvitenskap (TfR) (1888–) (10-årsreg. og 100-års-reg. 1888-1987) – teoretisk, nordisk
  • Kritisk juss (Krj) (til 1993 Hefte for kritisk juss, Hkrj) (1974–) (reg. 1974-1988) – radikalt, kritisk

3.2 Juridiske leksika ol.
(prjus) (nettviser)

1. Juridiske leksika – oppslagsord med forklaringer/definisjoner
(bibsøk)

2. Ordbøker – oversettelse av juridiske termer mellom språk
(bibsøk)

  • Chaffey (red): Norsk-engelsk administrativ ordbok (1988)
  • Chaffey: Norsk-engelsk juridisk ordbok: strafferett, straffeprosess og andre termer (2. utg 1997)
  • Craig: Norsk-engelsk juridisk ordbok: kontraktsrett (1992)
  • Craig: Stor norsk-engelsk juridisk ordbok: med engelsk-norsk register (1999)
  • Fife: Fransk-norsk juridisk oppslagsbok (1991)
  • Simonnæs: Norsk-tysk juridisk ordbok (1994)
  • Utgård: Juridisk og administrativ ordliste: bokmål-nynorsk (2002)

4. Generelle ordbøker – også i web-versjoner
(bibsøk)

  • Bokmålsordboka og Nynorskordboka (NB, også juridiske termer) på web

3.3 Juridiske bøker

1. Innføringsbok

  • Knophs oversikt over Norges rett (siste utg. 1998)

2. Noen typiske juridiske bøker

  • Lærebok
    – eks. Krüger: Norsk kjøpsrett (4. utg. 1999)
  • Kommentarutgave
    – eks. Norsk kommentert lovsamling (tidl Karnov) (2002) kommenterer hele lovverket; enkeltlover fins i særtrykk. Finnes også i elektronisk utgave på web. (Se også opplysninger fra forlaget på web.)
    Dessuten fins mer eller mindre omfattende kommentarutgaver til en rekke enkeltlover - som egne bøker, som særtrykk fra Norsk kommentert lovsamling og i serien Norsk lovnøkkel som kort kommenterer de mest sentrale lovene.
  • Festskrift
    – eks. Stat, politikk og folkestyre: festskrift til Per Stavang (1998)
  • Monografier
    – fremstillinger/avhandlinger som omhandler ett (avgrenset) emne (område) – eks. Giertsen: Generasjonsskifte: kontrakts- og arverettsspørsmål som oppstår når et foretak overføres til livsarving (1995) (doktoravhandling)

3.4 Juridiske bibliotek. Bibliotekkunnskap
(prjus) (nettviser)

1. De tre største
alle med hjemmesider med mange pekere videre

Dessuten har bl.a. Bergen offentlige bibliotek, Universitetsbiblioteket i Trondheim/Gunnerus, Trondheim folkebibliotek, Stavanger bibliotek og Haugesund folkebibliotek juridiske boksamlinger.

2. Katalogene: bibsøk og klassifikasjonsskjema

  • Bibsys – er bl.a. elektronisk katalog kalt BibSøk for alle universitetsbibliotekene og de fleste fag- og forskningsbibliotekene i Norge. Om BibSøk generelt og med mange pekere videre, se på web. Ved de juridiske fakultetsbibliotekene er kortkatalogene etter hvert uten betydning – i Bergen er hele den juridiske boksamlingen registrert i BibSøk. BibSøk på web gir en rekke søkemuligheter:
    * enkel søking
    * avansert søking
    * lokal søk Ubbjur (også grei systematisk søking etter "L-katalogen", jfr nedenfor)
    * lokal søk Ujur (do.)
    Se forøvrig våre gule brosjyrer nr. 8, 9 og 10.
  • Klassifikasjon – "Systematisk katalog: klasse L Rettsvitenskap" eller "L-katalogen" – brukes ved de juridiske universitetsbibliotekene i Bergen, Oslo og Tromsø som
    * klassifikasjonssystem i bibsøk
    * oppstillingssystem i biblioteket

3. Lån

  • Bøkene – kan lånes i fire uker, utlånsbøkene fra pensumhylla i to. Referansebøker er ikke til utlån
  • Tidsskrifter – kan ikke lånes, men kan kopieres fra. Kopikort kjøpes i skranken. NB – bibliotekets materiale skal kun kopieres på bibliotekets kopimaskiner.
  • Se forøvrig UBs lånereglement (også i trykt versjon).

3.5 Elektronisk jus, oppsummering. "Juridisk nettviser"
(prjus) (nettviser)

Her er en kort oversikt over de viktigste kildene til norsk juridisk elektronisk informasjon.

1. De juridiske bibliotekene. "Juridisk nettviser"

  • Jus på web – kommer mer og mer, greit å finne via de juridiske fakultetsbibliotekene (Bergen, Oslo, Tromsø), særlig via vårt nasjonale samarbeidsprosjekt "Juridisk nettviser":
  • Juridisk nettviser  
    • gir raske veier til rettskilder i full tekst og annen informasjon på nettet; både mot norsk jus og mot utenlandsk jus
    • er et nasjonalt samarbeid mellom de tre juridiske universitetsbibliotekene i Oslo, Bergen og Tromsø (henvisninger til nettviseren i denne oversikten under nettviser
    • er den sentrale norske emneportalen mot jus på web.

2. Andre offentlige institusjoner

  • Lovdata  
    • Lovdata pluss: betalingsbase på web; elektronisk lagring og gjenfinning av juridisk informasjon: baser for lover og forskrifter, forarbeider, rettsavgjørelser o.a, juridisk litteratur. Direkte tilgang fra Dragefjellet.
    • Gratisbase på web har mye informasjon. 
  • Departementene ODIN  
    • offentlig departemental dokumentasjon og informasjon i Norge på web
    • som NOU, proposisjoner osv. 
  • Stortinget
  • Domstolene  
  • Offentlig informasjon  
    • Norge.no: et flott sted å starte hvis du er på jakt etter informasjon fra og om det offentlige.
  • Og så minner jeg om fakultetsbibliotekets samlete oversikt over pekere mot offentlig informasjon på nettet.

3. Annet

  • Karnov – alle norske lover kommentert på web med rettspraksis i fulltekst.
  • BibJure – EDB-program for jurister og bibliotek, inneholder bl.a. litteraturdatabase med ca. 18.000 innførsler (kort presentasjon av siste utgave på web).

4  VEIEN VIDERE

  • Hvordan utvikler den juridiske informasjonen seg?
  • Hvordan utvikler det juridiske studiet seg?
  • Hva kreves av en jurist i fremtiden?

© Halvor Kongshavn 
Det juridiske fakultetsbibliotek, Universitetsbiblioteket i Bergen
Opprinnelig publisert 1998, sist oppdatert ved Halvor Kongshavn
29. juli 2005

strekOffisiell side
Sist oppdatert 29.07.05 av hk.
til denne siden.