Praktisk rettskildelære
Bibliotekkunnskap
Introduksjon 1. avdeling jus
(sist oppdatert januar 2003, avsluttet sept 2003)
ved
Halvor Kongshavn
fakultetsbibliotekar
Det juridiske fakultetsbibliotek
Universitetsbiblioteket i Bergen
1 RETTSKILDER OG JURIDISK INFORMASJON
1.1 Rettskildelære
Avdøde professor Torstein Eckhoff forstår i sin sentrale
lærebok Rettskildelære (femte utgave ved Jan Helgesen 2001 s. 15)
"rettskildelære" slik:
"I rettskildelæren gjøres det rede for hva man
bygger på og hvordan man resonnerer når man tar standpunkt
til rettsspørsmål de lege lata."
'De lege lata' betyr 'som loven lyder, som loven er, gjeldende
rett'.
Eckhoff fortsetter: "Med 'rettsspørsmål' siktes her
både til spørsmål om hvilke regler som gjelder og hvilket
innhold de har [typisk teorioppgaver, min komm.], og
til spørsmål om hvordan enkelttilfeller rettslig sett skal
bedømmes [typisk praktikumsoppgaver, min komm.]".
Juridisk metodelære
Rettskildelære kalles også for juridisk metodelære,
jfr. Eckhoff s. 18:
"Med en vitenskaps eller virksomhets 'metode' siktes
ofte til de midler som brukes for å finne svar på de
spørsmål som stilles innen vedkommende vitenskaps eller
virksomhet. Og emnet for rettskildelæren er nettopp de
midler som brukes for å finne svar på
rettsspørsmål."
Sentrale lærebøker er:
- Andenæs, Johs.: Innføring i rettsstudiet (5.
utg. 1998) – støttelitteratur første avdeling
- Andenæs, M.H.: Rettskildelære (1997) –
lærebok
- Bernt/Doublet: Juss, samfunn og rettsanvendelse: en
introduksjon til rettsvitenskapen (2. utg 1999)
– hovedlitteratur juridisk forprøve; og del II og
IV til første avdeling
- Bernt/Doublet: Vitenskapsfilosofi for jurister: en
innføring (1998) – lærebok til ex.phil
- Boe (red): Veien mot rettsstudiet (1996) –
introduksjonsbok
- Boe: Innføring i juss: bind 1 juridisk tenkning og
rettskildelære (2. utg. 1996) – hovedlitteratur
første avdeling
- Eckhoff: Rettskildelære (5. utg. 2001 v/Helgesen)
– lærebok for viderekomne studenter,
hovedlitteratur fjerde avdeling. Den sentrale teoretiske
læreboken som helt siden den første gang kom i 1971,
har hatt stor innflytelse.
- Fleischer: Rettskilder og juridisk metode (1998)
– støttelitteratur første avdeling
- Nygaard: Rettsgrunnlag og standpunkt (1999) –
lærebok med vinkling på praktisk rettsbruk i
privatretten; hovedlitteratur tredje avdeling
1.2 Praktisk rettskildelære
Juridisk informasjonssøking
Professor Jon Bing sier i sin bok Rettslig informasjonssøking
(1989) at et viktig aspekt ved juridisk problemløsning er
"…at vanskeligheten ikke først og fremst er å bruke
rettskildefaktorene når man har funnet dem, men rett og slett å
finne faktorene. Informasjonssøking er en integrert del i
juridisk problemløsning, den kan være en triviell del, eller
den kan skyte seg i forgrunnen som den vanskelige delen" (s.
12).
Praktisk rettskildelære: å vise vei
Denne påstanden kan selvfølgelig diskuteres. Men den praktiske
rettskildelæren – en betegnelse som Bing selv ikke bruker
– er uansett sentral. Den handler om å være i stand til å
finne vei i den juridiske informasjonssøkingen, å få en
oversikt over de sentrale kildene, og veiene inn i
kildene, i norsk jus. Jussen er et system, slik et armbåndsur er
et system. Armbåndsuret er ikke et system når det er plukket
pent fra hverandre med alle delene liggende ved siden av
hverandre. Rettskildefaktorene er jussens byggeklosser.
1.3 Sentrale nettsteder og bøker
Hovedpoenget med denne innføringen er å gi et bilde, en
oversikt over det relevante. Jeg vektlegger det trykte, selv om
det elektroniske også har sin - stadig voksende! - plass.
Det vises til substansiell juridisk – og noe annen –
informasjon på nettet gjennom hele dette dokumentet. Fire steder
det vises mye til (like under overskriftene), er anmerket med
forkortelser:
- Pekere til enkeltsteder i web-versjonen av boken Praktisk rettskildelære av
Bertnes/Kongshavn er nedenfor konsekvent kalt prjus.
- Pekere til enkeltsteder i Juridisk nettviser fra de
juridiske fakultetsbibliotekene i Norge er nedenfor
konsekvent kalt nettviser.
Mer om "Juridisk nettviser" nedenfor.
"Juridisk nettviser" er det sentrale startstedet for søk etter
jus på nettet.
- Pekere til systematisk BibSøk lokal katalog for Det
juridiske fakultetsbibliotek i Bergen er nedenfor kalt bibsøk.
"BibSøk" er for søk i den elektroniske katalogen for alle norske
fag- og forskningsbibliotek, det sentrale stedet for søk etter litteratur -
også jus - drevet av Bibsys.
Læreboken er:
- Bertnes/Kongshavn: Praktisk rettskildelære: en
håndbok for jusstudiet (1997, 130 s.) –
systematisk oversikt over de norske juridiske kildene;
støttelitteratur første avdeling og innføringsbok i rettskildesøk tredje avdeling.
– Også i egen web-versjon (noe forskjellig
fra den trykte).
2 DE TRYKTE RETTSKILDENE
("typer av rettskildefaktorer" jfr Eckhoff 1997)
(med registre ol. i parenteser)
2.1 Lover
(prjus) (nettviser) (bibsøk)
Stortinget vedtar lover, jfr. Grunnlovens § 75 punkt a.
Det første som undersøkes når man skal ta standpunkt til
rettsspørsmål, er om det står noe i loven om det.
- Norges lover (1930–) (systematisk reg,
stikkordsreg.)
"den store røde", inneholder alle lover av
betydning, kronologisk ordnet, men med Grunnloven først.
Annet hvert år, siste utg. 2000.
- Lovdata pluss
alle norske lover vedlikeholdes av Lovdata, nå i betalingsversjon
på web hvor brukere på Dragefjellet går direkte inn. Denne lærer dere altså mer om på 3.
avd.
- Lover gratisbase på web
dessuten er lovene oppdatert og fritt tilgjengelig på
Lovdatas gratis web-base
(merk uten noteapparat) med forskjellige søkemuligheter,
bl.a.:
- Norsk lovtidend (1877–) (kvartalsvise reg og
årsreg)
- fortløpende publisering av nye lover i avd I
- siste årets hefter av Norsk lovtidend avd I i Lovdatas gratisbase på web
- Lover: (vedtatt på det (...) ordentlige Storting)
(kronologisk innholdsfortegnelse)
- samleutgave av alle nye lover etter hvert Storting.
Årlig
- Karnov: norsk
kommentert lovsamling - tilgjengelig på web for abonnenter (finnes
også på CD-rom), inkludert i fulltekst de ca 8.000
høyesteretts- og lagmannsrettsavgjørelser det vises til
2.2 Forskrifter
(prjus) (nettviser) (bibsøk)
Forskrifter er definert i forvaltningsloven av 1967 § 2, 1. ledd punkt c som "et
vedtak som gjelder rettigheter eller plikter til et ubestemt
antall eller en ubestemt krets av personer". Forskrifter
skal kunngjøres i Norsk Lovtidend, jfr. Forvaltningslovens § 38 bokstav c, og må ha hjemmel i
lov. For eksempel kan det i en lovbestemmelse hete: "Kongen
eller den han bemyndiger kan gi nærmere forskrifter til
gjennomføringen av denne lov". Kongen betyr her
Kongen i statsråd, altså Regjeringen.
Forskrifter fra Regjeringen – "Kongen i
statsråd" – gis ved kongelig resolusjon, kgl. res.
2.3 Forarbeider
(prjus) (nettviser)
(bibsøk)
Ordlyden i lovteksten kan (altfor) ofte tolkes på ulike
måter. Forarbeidene kan da ha stor betydning, særlig for
tolkning av nyere lover – idet de forteller noe om hva
lovgiver har ment. For lovgivningsprosessen med
tilhørende dokumenter, se Stortingets oversikt og forklaring av de forskjellige
dokumentbetegnelsene.
[Og - NB - jurister bruker mange forkortelser, det er ikke lett å holde
oversikten; i Praktisk rettskildelære finnes en oversikt som
også er på web.]
- Stortingsforhandlinger (1814–, 9 deler, ca
én hyllemeter/år) (del 9 er reg.bind).
Odelstingsproposisjoner (Ot.prp.) alltid i del 4, ofte
med en ekspertutredning (publisert gjerne som NOU) som vedlegg. Årlig.
I web-versjon finnes en rekke dokumenttyper tilgjengelig,
dog ikke så mange år bakover:
- Norges offentlige utredninger (NOU) (1972–)
(årlig reg ved Sverre A. Eriksen)
- fulltekst fom 1994– på web
- i sammendrag 1987-1993 på web
- Forarbeid til lovene (1897–, 2-5 bind/år)
– dokumenter forut for lovene (NOU, Ot.prp.,
Innst.O og
debatter og vedtak) samlet i
egen serie kronologisk etter lovens vedtagelsesdato og
nummer. Årlig.
- ESOP har referanser – og pekere (fom sesjonen
1996-97) – bl.a. til lovforarbeider via søkeskjermen på web.
- I Lovdata Pluss finnes henvisninger til
og i voksende grad forarbeidene
i fulltekst
- Biblioteket har laget oversikten "Lovforarbeider oa offentlige
dokumenter" med pekere videre her.
Ved siden av å følge de pekerne som er angitt ovenfor, kan
en for å spore opp dokumentene i en konkret sak enten bruke
referansebasen ESOP (ikke pålitelig for tiden), eller søke i Stortingets base
"Søk i register med
saksopplysninger".
2.4 Alminnelige domstolers praksis
(prjus) (nettviser)
(bibsøk)
Domstolenes virksomhet skaper dels presedens for senere
lignende saker (prejudikatslæren), dels skaper domstolene ny
rett.
Høyesterett (HRs
dommere)
- Norsk Retstidende (Rt.) (1836–) (årsreg,
femårsreg, Juridisk oppslagsbok)
- avgjørelser fra Høyesterett, hver avgjørelse innledes
med et resymé utarbeidet av Retstidendes redaktør
- Lovdata
- fulltekst med resymé i Lovdatas
pluss på web fom 1945; pluss alle
tidligere avgjørelser som det er vist til i
avgjørelsene etter 1945
- siste måneder med resymé kronologisk (nyeste først)
på Lovdatas gratisbase på web.
- også noe på Høyesteretts web-sider - under
saksliste
og ikke minst under Nyheter:
aktuelle saker.
Lagmannsrettene
- Lagmannsrettsavgjørelser
- Rettens Gang (RG) (1933–) (årsreg,
femårsreg, Juridisk oppslagsbok)
- utvalgte
avgjørelser fra de lavere domstolene (ikke skatterett,
men fra 1996 strafferett/straffeprosess), hver
avgjørelse innledes med et resymé
utarbeidet av Rettens Gangs redaktør.
- fulltekst i lagmannsrettsavgjørelsesbasen i
Lovdatas betalingsbase fom
1945
- Norsk
kommentert lovsamling (tidl Karnov) - tilgjengelig på web for abonnenter (finnes
også på CD-rom), inkludert i fulltekst de mer enn 8.000
høyesteretts- og lagmannsrettsavgjørelser det vises til
Tingrettene
- Rettens Gang (se ovenfor)
- Ellers upublisert; se dog domstolenes egne web-sider.
2.5 Særdomstoler. Andre myndigheters praksis
(prjus I og prjus II) (nettviser)
(bibsøk)
- Særdomstoler, som (se også dl. § 2):
- Domstolslignende forvaltningsorganer,
(i stor grad på Lovdatas
pluss på web) som:
- Forvaltningspraksis og uttalelser fra
forvaltningen, som:
2.6 Privat praksis
(prjus) (nettviser)
(bibsøk)
De ordninger og den skikk som er vanlig innen en aktuell del
av forretningslivet, får ofte betydning for hvordan en konkret
sak skal løses rettslig. Enkelte av disse ordningene (gjerne
kalt standardavtaler) er å finne i formular- og
dokumentsamlinger sammen med en rekke andre dokumenter av
juridisk betydning.
- Formular- og dokumentsamlinger, se særlig Coll/Coll: Juridiske
dokumenter og formularer (12. utg. 2000) og Jensen: Formularsamling
(1997)
- Private konfliktløsningsorganer, f.eks. Avkortningsnemnda, Forsikringsskadenemnda, Bankklagenemnda (disse også i
Lovdata Pluss)
2.7 Folkerett
(prjus) (nettviser)
(bibsøk)
Folkerett er betegnelsen på de rettsregler eller det
rettssystem som gjelder mellom verdens stater og mellom statene
og internasjonale organisasjoner. Lærebokene er M. Ruud og G. Ulfstein:
Innføring i folkerett (2. utg 2002) og C.
A. Fleischer: Folkerett (7. utg 2000).
Folkerettsregler dannes enten ved at statene inngår avtaler,
som gjerne kalles traktater, eller gjennom den praksis de
utøver (sedvanerett). Alle norske traktater fom 1992 (og enkelte fra før 1992), ligger i
Lovdata Pluss. Av trykte samlinger fremheves:
- Norges traktater (5 bind tom 1987 + registerbind)
- Folkerettslige tekster (studentutgave, siste utg.
1995)
- Folkerettslige avtaler: traktatsamling i norsk oversettelse
(også for studenter, 2000)
Se forøvrig følgende arbeider fra
fakultetsbiblioteket på web:
2.8 Rettsvitenskap og andre rettsoppfatninger
(prjus)
Rettsvitenskapen har betydning ved rettsanvenderes løsning av
rettsspørsmål – dels indirekte ved at fremtidige jurister
opplæres i den under sitt studium, dels direkte ved at det
legges vekt på standpunkter og argument en finner i litteraturen
(se Eckhoff Rettskildelære 2001 s. 269 flg).
2.9 Reelle hensyn
Eckhoff: "Med 'reelle hensyn' menes vurderinger av hva
som er rettferdig, rimelig, formålstjenlig e.l. [...] Mens de
øvrige [rettskilde-]faktorer er slikt som man skaffer seg
kjennskap til ved lesning eller ved å innhente opplysninger på
annen måte, er reelle hensyn for en stor del produkter av
rettsanvenderens egne overveielser" (fra Rettskildelære
2001 s. 24).
3 JURIDISK LITTERATUR MV.
3.1 Litteraturgjenfinning m.v.
(prjus) (nettviser)
(bibsøk jus lokal Bergen) (bibsøk jus lokal Oslo)
1. Generelle bibliografiske hjelpemidler
(bibsøk)
- Norsk bokfortegnelse (1814–) – alle
norske bøker. Web-versjon NORBOK. Systematisk ordnet
etter Dewey desimalklassifikasjonssystem, rettsvitenskap
er 340-gruppen (= 340–349).
- Norske tidsskriftartikler – artikler i de
viktigste norske tidsskriftene 1918-1965, 1980–
inkl. de viktigste juridiske tidsskriftene. Web-versjon NORART. Systematisk ordnet
etter Dewey.
2. Trykte juridiske bibliografier. Oppslagsverk.
Eksamensoppgaver
(bibsøk I) (bibsøk II)
- Bertnes (red): Juridisk oppslagsbok (1997) - se ovenfor
- Bertnes/Kongshavn: Praktisk rettskildelære
(1997), se ovenfor. Dessuten henvisninger i denne oversikten under prjus.
- Se også den systematiske litteraturlisten i 1992-utgaven
av Praktisk rettskildelære.
- Jacobsen: Juridisk fakultetsbibliografi: systematisk
og alfabetisk bibliografi over publikasjoner utgitt ved
Det juridiske fakultet. Biografi over ansatte ved
fakultetet 1969-1994 (Bergen 1994). – Også i web-versjon.
- Se også Forskdok med opplysninger om bøker og artikler fra
fakultetet
1992,
1993,
1994 (1994
off.rett),
1995 (1995
off.rett og
1995
priv.rett),
1996,
1997,
1998,
1999,
2000,
2001,
2002
Den vitenskapelige produksjonen registreres i
Forskdok
– Forskningsdokumentasjon.
- Strømø/Kongshavn: Nordisk juridisk
festskriftbibliografi: innholdet i juridiske festskrift
fra Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige
1870–1997 (1998) – rundt 5.000 artikler i
256 nordiske fest-, jubileums- og minneskrift, alfabetisk
og systematisk. [Fortsettelsen for årene 1998-2002 vil komme i
2003.]
- Spin-off-produktet Nordic Legal Festschriften: a
Bibliography of the Contents in English, German and
French until 1999 kom året etter (1999), både trykt
og i webversjon (pdf) her.
- Al-Araki: Nordisk sjørettsbibliografi 1880-1998
(2000) – nesten 3.000 bøker, artikler oa innen
sjørett; systematisk ordnet med forfatter- og
stikkordregistre.
- Vedr eksamensoppgaver
- Eksamensoppgaver og sensorveiledninger finnes på
web, både fra Bergen, Oslo og
Tromsø.
- Dessuten har vi utarbeidet en oversikt
på web over alle publiserte eksamensbesvarelser i jus fra Bergen,
Oslo og Tromsø fom 1980.
3. Allmenne juridiske tidsskrifter
med lenke mot forlagenes presentasjoner av tidsskriftene
(forkortelser, startår og registre i parentes)
(bibsøk) (nettviser)
-
Lov og rett (LoR) (1962–) (reg. 1962-1978 og
1979-1992) – generelt norsk juridisk tidsskrift.
-
Jussens Venner (JV) (1952–) (reg. 1952-1972
og 1973-1982) – studentredaksjon, pensumorientert
-
Tidsskrift for rettsvitenskap
(TfR) (1888–)
(10-årsreg. og 100-års-reg. 1888-1987) –
teoretisk, nordisk
- Kritisk juss (Krj) (til 1993 Hefte for kritisk
juss, Hkrj) (1974–) (reg. 1974-1988) –
radikalt, kritisk
3.2 Juridiske leksika ol.
(prjus)
(nettviser)
1. Juridiske leksika – oppslagsord med
forklaringer/definisjoner
(bibsøk)
- Gisle: Jusleksikon (2. utg 2002)
- På web:
2. Ordbøker – oversettelse av juridiske termer
mellom språk
(bibsøk)
- Chaffey (red): Norsk-engelsk administrativ ordbok
(1988)
- Chaffey: Norsk-engelsk juridisk ordbok: strafferett,
straffeprosess og andre termer (2. utg 1997)
- Craig: Norsk-engelsk juridisk ordbok: kontraktsrett
(1992)
- Craig: Stor norsk-engelsk juridisk ordbok: med
engelsk-norsk register (1999)
- Fife: Fransk-norsk juridisk oppslagsbok (1991)
- Simonnæs: Norsk-tysk juridisk ordbok (1994)
- Utgård: Juridisk og administrativ ordliste:
bokmål-nynorsk (2002)
4. Generelle ordbøker – også i web-versjoner
(bibsøk)
- Bokmålsordboka og Nynorskordboka (NB,
også juridiske termer) på web
3.3 Juridiske bøker
1. Innføringsbok
- Knophs oversikt over Norges rett (siste utg. 1998)
2. Noen typiske juridiske bøker
- Lærebok
– eks. Krüger: Norsk kjøpsrett (4. utg.
1999)
- Kommentarutgave
– eks. Norsk kommentert lovsamling (tidl Karnov)
(2002) kommenterer hele lovverket; enkeltlover fins i
særtrykk. Finnes også i elektronisk utgave på web. (Se også opplysninger
fra forlaget på web.)
Dessuten fins mer eller mindre omfattende
kommentarutgaver til en rekke enkeltlover - som egne
bøker, som særtrykk fra Norsk kommentert lovsamling og i serien Norsk
lovnøkkel som kort kommenterer de mest sentrale lovene.
- Festskrift
– eks. Stat, politikk og folkestyre: festskrift
til Per Stavang (1998)
- Monografier
– fremstillinger/avhandlinger som omhandler ett
(avgrenset) emne (område) – eks. Giertsen: Generasjonsskifte:
kontrakts- og arverettsspørsmål som oppstår når et
foretak overføres til livsarving (1995)
(doktoravhandling)
3.4 Juridiske bibliotek. Bibliotekkunnskap
(prjus) (nettviser)
1. De tre største
alle med hjemmesider med mange pekere videre
Dessuten har bl.a. Bergen
offentlige bibliotek, Universitetsbiblioteket
i Trondheim/Gunnerus, Trondheim
folkebibliotek, Stavanger
bibliotek og Haugesund
folkebibliotek juridiske boksamlinger.
2. Katalogene: bibsøk og klassifikasjonsskjema
- Bibsys – er bl.a. elektronisk katalog
kalt BibSøk for alle
universitetsbibliotekene og de fleste fag- og
forskningsbibliotekene i Norge. Om BibSøk generelt og med
mange pekere videre, se på web.
Ved de juridiske fakultetsbibliotekene er kortkatalogene
etter hvert uten betydning – i Bergen er hele
den juridiske boksamlingen registrert i BibSøk. BibSøk
på web gir en rekke søkemuligheter:
* enkel søking
* avansert søking
* lokal søk Ubbjur (også grei
systematisk søking etter "L-katalogen", jfr
nedenfor)
* lokal søk Ujur (do.)
Se forøvrig våre gule brosjyrer nr. 8, 9 og 10.
- Klassifikasjon – "Systematisk
katalog: klasse L Rettsvitenskap" eller "L-katalogen" –
brukes ved de juridiske universitetsbibliotekene i
Bergen, Oslo og Tromsø som
* klassifikasjonssystem i bibsøk
* oppstillingssystem i biblioteket
3. Lån
- Bøkene – kan lånes i fire uker,
utlånsbøkene fra pensumhylla i to. Referansebøker er
ikke til utlån
- Tidsskrifter – kan ikke lånes, men kan
kopieres fra. Kopikort kjøpes i skranken. NB –
bibliotekets materiale skal kun kopieres på bibliotekets
kopimaskiner.
- Se forøvrig UBs lånereglement (også i trykt
versjon).
3.5 Elektronisk jus, oppsummering. "Juridisk nettviser"
(prjus) (nettviser)
Her er en kort oversikt over de viktigste kildene til norsk
juridisk elektronisk informasjon.
1. De juridiske bibliotekene. "Juridisk nettviser"
- Jus på web – kommer mer og mer, greit å
finne via de juridiske fakultetsbibliotekene (Bergen,
Oslo, Tromsø),
særlig via vårt nasjonale samarbeidsprosjekt
"Juridisk nettviser":
- Juridisk nettviser
- gir raske veier til rettskilder i full tekst og
annen informasjon på nettet; både mot norsk
jus og mot utenlandsk jus
- er et nasjonalt
samarbeid mellom de tre juridiske universitetsbibliotekene i Oslo, Bergen
og Tromsø (henvisninger til
nettviseren i denne oversikten under nettviser)
- er den sentrale norske emneportalen mot jus på web.
2. Andre offentlige institusjoner
- Lovdata
- Lovdata pluss: betalingsbase på
web; elektronisk
lagring og gjenfinning av juridisk informasjon: baser for
lover og forskrifter, forarbeider, rettsavgjørelser o.a,
juridisk litteratur. Direkte tilgang fra Dragefjellet.
- Gratisbase på web har mye informasjon.
- Departementene ODIN
- offentlig departemental
dokumentasjon og informasjon i Norge på web
- som NOU,
proposisjoner
osv.
- Stortinget
- Domstolene
- Offentlig informasjon
- Norge.no: et flott sted å
starte hvis du er på jakt etter informasjon fra og om
det offentlige.
- Og så minner jeg om fakultetsbibliotekets
samlete oversikt over pekere mot offentlig informasjon på nettet.
3. Annet
- Karnov – alle norske lover kommentert på web med
rettspraksis i fulltekst.
- BibJure – EDB-program for jurister og
bibliotek, inneholder bl.a. litteraturdatabase med ca.
18.000 innførsler (kort presentasjon av siste utgave på
web).
4 VEIEN VIDERE
- Hvordan utvikler den juridiske informasjonen seg?
- Hvordan utvikler det juridiske studiet seg?
- Hva kreves av en jurist i fremtiden?
© Halvor Kongshavn
Det juridiske fakultetsbibliotek, Universitetsbiblioteket
i Bergen
Opprinnelig publisert 1998, sist oppdatert ved Halvor Kongshavn
29. juli 2005
|
