UB Bergen : Fagsider : Bibliotek for juridiske fag : Rettsvitenskap
 
 

 

 

 

[http://www.ub.uib.no/css/marg.htm]

Søk
etter kildene i
EU og EØS

av
Halvor Kongshavn
[Oppr publ 2000, sist rev aug 2007]


Det juridiske landskapet vokser
Internasjonalisering og digitalisering
Juridisk nettviser og Bibsys Ask
 
Regelverk
Internasjonale regelverk og norsk lov
EU, EFTA, EØS og norsk rett
EØS-avtalen
De forskjellige EU-rettsaktene
EØS' rettsakter
Gjenfinning regelverk
Finne hva som er på gang
Finne direktiv eller forordning
Blitt norsk lov?
 
Forarbeider
EU og forarbeider. Preambel
Hva finnes?
Rettspraksis
EFTA-domstolen
Domstolens oppgaver
Trykt samling
Elektroniske samlinger
EF-domstolen
EF-domstolen og
   EFTA-domstolen
Trykte samlinger
Elektroniske samlinger
 
Litteratur
Norsk EU- og EØS-litteratur
Bibliotek. Her: 'EU i' (tidl
   EDC, European Doc Centres)

Det juridiske landskapet vokser

Det juridiske landskapet er i konstant vekst. Det blir dessuten mer uoversiktlig. Denne innføringen gir en kort oversikt over kildene til EØS- og EU-jussen. Det er laget lenker til kilder og annet materiale alle steder det er mulig og har betydning.


Internasjonalisering og digitalisering

Internasjonalisering
I tråd med globaliseringen har internasjonale og utenlandske juridiske kilder fått – og får stadig – større betydning for praktiseringen av norsk jus. Internasjonaliseringen har f.eks. brakt med seg

Utgangspunktet er like fullt at jussen er nasjonal, dvs. lovgivning, domstolsvesenet, tvangsfullbyrdelsen. Strafferetten, sosialretten, reguleringsretten og det meste av den offentlige retten er særlig gode eksempler. På den annen side; hva angår f.eks. kjøp og salg av varer og tjenester, står avtalefriheten sterkt – og jussen er i stor grad deklaratorisk. Det betyr at selve avtalen blir helt sentral i tilfelle konflikt. Men i tråd med voksende internasjonal handel, har det også oppstått internasjonal lovgivning.

Digitalisering
Det aller meste av juridiske kildesamlinger er nå å finne i elektronisk form, og de blir flere og flere.

Det trykte er på vikende front og brukes mindre og mindre ved søk etter primært juridisk kildemateriale. (Noen ganger kan det synes det som om enkelte glemmer det trykte helt og tror at informasjon ikke finnes når det ikke finnes i digital form.)

Rettskildelæren i endring?
Internasjonaliseringen av kildene, særlig gjennom EØS-avtalen og Strasbourg-domstolen, får betydning for rettskildelæren – det vil si hvordan kildene skal forstås og brukes – uten at det skal gjøres til noe tema i denne sammenhengen; se heller f.eks. Eckhoff: Rettskildelære (5. utg 2001 / ved Helgesen) særlig s 283-332; Nygaard: Rettsgrunnlag og standpunkt (2. utg 2004) og Sejersted m fl.: EØS-rett (2. utg 2004) s 199-250.


Juridisk nettviser og Bibsys Ask

I denne oversikten vises det til substansiell juridisk – og noe annen – informasjon på nettet gjennom hele dokumentet. To steder det vises til like under enkelte overskrifter, er anmerket med forkortelser:

  • Pekere til enkeltsteder i emneportalen Juridisk nettviser fra De juridiske akademiske bibliotekene i Norge er nedenfor kalt nettviser. Særlig bør en merke seg Juridisk nettvisers generelle oversikt i EU/EØS-rett.
  • Pekere til systematisk Bibsys Ask, lokal katalog, for Det Bibliotek for juridiske fag i Bergen er nedenfor kalt ask.

Regelverk

Internasjonale regelverk og norsk lov

Internasjonale regelverk kan etter det såkalte dualistiske system bli norsk lov (eller forskrift) på to måter. Enten ved inkorporering i norsk lov eller ved transformering.

  • Inkorporasjon skjer ved at den aktuelle bestemmelse blir tatt opp direkte som norsk lov. Stortinget vedtar en lov som ved henvisning til traktaten sier at denne bestemmelsen skal gjelde som norsk lov.
  • Ved transformasjon omskrives bestemmelsene til norsk lov, eller eksisterende lov tilpasses disse.

Merk Grunnloven

  • § 26, 2. ledd hvoretter
    • traktater av særlig viktighet,
    • traktater "hvis Iværksættelse efter Konstitutionen nødvendiggjør
      • en ny Lov eller
      • Storthingsbeslutning",
    • først blir bindende når Stortinget har gitt sitt samtykke
  • § 93 hvoretter Stortinget med tre fjerdedels flertall bl.a. kan slutte seg til internasjonale sammenslutninger på saklig begrensede områder

For en kort oversikt over forholdet mellom folkerett kontra norsk rett, det dualistiske kontra det monistiske synet, hvoretter folkeretten anses som del av den interne rett uten at noen gjennomføring er nødvendig – se Andenæs: Statsforfatningen i Norge (10. utg 2006) s 31-32 og Boe: Innføring i juss (1996) s 95 flg.
Om Grl §§ 26 og 93, se f.eks. Andenæs (2006) s 314 flg.
Se ellers NOU 1972:16 Gjennomføring av lovkonvensjoner i norsk rett og NOU 1993:18 Lovgivning om menneskerettigheter.


EU, EFTA, EØS og norsk rett
(nettviser) (ask)

a) EØS-avtalen
Oporto 1992
Den 1. januar 1994 trådte avtalen om det europeiske økonomiske samarbeidsområdet – EØS-avtalen – i kraft. EØS-avtalen ble undertegnet i Oporto i Portugal 2. mai 1992 og er en avtale mellom medlemsstatene i EU (den europeiske union) på den ene siden og medlemsstatene i EFTA (det europeiske frihandelsområde) – med unntak av Sveits – på den andre siden. Ved siden av Sveits består EFTA i dag av Liechtenstein, Island og Norge; se forøvrig EFTAs web-sider. Se også Utenriksdepartements Europaportal.

Norges forpliktelser gjennom EØS-avtalen
Gjennom lov av 27. nov 1992 nr 109 ble EØS-avtalen gjort til norsk lov (jfr nedenfor). Samme dato ble en rekke andre lover med utspring i EØS-avtalen også vedtatt, de første i en senere lang rekke lover med henvisning til EØS-avtalen - søk på "EØS-avtalen" i Lovdatas Ajourførte lover.
Avtalen forplikter Norge til å arbeide for "de fire friheter", jfr EØS-avtalens artikkel 1 (som er parallell til Romatraktatens artikkel 3, punkt c):

EØS-avtalens bestanddeler
EØS-avtalen består av
  • en hoveddel på 129 artikler som langt på vei er et motstykke til Romatraktaten
  • 49 protokoller som stort sett inneholder regler som er spesielle for EØS-avtalen
  • 22 vedlegg som inneholder lister over cirka 1.300 EF-rettsakter (i hovedsak direktiver og forordninger) som ble vedtatt med hjemmel i Romatraktaten og kunngjort før 1.8.91 - og som er en del av EØS-avtalen, jfr. artikkel 119. Disse er publisert som vedlegg til St.prp. nr 100 for 1991-92 (Bind 2d i Stortingsforhandlinger 1991-92).
  • Ved "Tilleggsavtalen" i 1994 ble avtalen – etter EØS-komiteens beslutning og med Stortingets velsignelse – utvidet med ytterligere cirka 500 EF-rettsakter som ble vedtatt mellom 1.8.91 og 1.1.94, da EØS-avtalen ble satt i kraft.
    Disse er publisert som vedlegg til St.prp. nr 40 for 1993-94 (Bind 2b i Stortingsforhandlinger 1993-94).
    Årlig kommer det mange nye rettsakter – forordninger og direktiver – til.
Inkorporasjon og transformasjon av EØS-avtalen
EØS-avtalen ble gjennomført i Norge både ved inkorporasjon og transformasjon.
  • De 129 artiklene er ved inkorporasjon gjort til formell norsk lov gjennom EØS-loven av 27. november 1992 nr. 109, og
  • de cirka 1.300 + 500 forordningene og direktivene ble norsk lov – særlig i form av forskrifter – både via inkorporasjon og transformasjon.
  • Stavang kaller i sin bok Parlamentarisme og folkestyre (4. utg 2002) EØS-avtalen "...utan samanlikning den mest omfemnande avtalen Noreg nokon gong har gjort med andre statar" selv om norsk rett svært ofte "...alt frå før (var) i samsvar med EF-rettsreglane. T.d. var cirka 600 av rettsaktene konsentrert om teknisk standard, forutan prøving og sertifisering av ulike produkt. Og dei tilsvarande norsk reglane, som mest utan unntak er fastsett i forskrifter, bygde alt i førevegen i det store og heile på dei same internasjonale standardene som EF-reglane" (s 116).
Transformasjon av nye direktiv og forordninger
I dag er det transformasjon av direktiv og forordninger til lover eller særlig forskrifter som utgjør den store mengden av nytt regelverk Norge blir tilført som konsekvens av avtalen. Regelverket er i all hovedsak av teknisk karakter som ikke trenger noen lovendring, det vil si hvor lovhjemmel for - for eksempel - et departement til å utarbeide forskrifter i tråd med EU-reglene allerede er der. Topilarsystemet
Den institusjonelle strukturen i EØS omtales ofte som et "topilarsystem" med EU-pilaren på den ene siden og EFTA-pilaren parallelt på den andre. Mellom disse ligger EØS.

Lesestoff
En utmerket artikkel omkring EØS og EØS-avtalen er Per Stavang: "EØS-avtalen, EØS-institusjonane og Grunnlova § 93". - I: Parlamentarisme og folkestyre: utvalde statsrettslege emne / av Per Stavang (4. utg 2002) s 109 flg. 
Se også læreboken av Fredrik Sejersted m.fl: EØS-rett (2. utg 2004).


b) De forskjellige EU-rettsaktene
(nettviser) (ask)

EUs rettsakter er trykket i en rekke forskjellige samlinger på ulike språk, sjekk f.eks. Ubbjurs samling via Ask. Nedenfor gis en oversikt over de viktigste aktene med eventuelle pekere mot web. For en nærmere presentasjon av EUs og EØS' regelverk (eller rettsakter), se Pål A. Bertnes og Inger Hamre: Europainformasjon (1998) kapittel 7 - og Pål A. Bertnes og Halvor Kongshavn: Praktisk rettskildelære: juridisk informasjonssøking (2005) kapittel 3.

Traktater (Eng: Treaties)
De viktigste er, jfr EUs traktatsamling, på dansk, på engelsk; det finnes videre en rekke trykte samlinger på forskjellige språk; se også EU i's oversikt:
  • Traktaten om Det europeiske kull- og stålfellesskap (EKSF-traktaten) fra 1951
  • Traktaten om Det europeiske atomenergifellesskap (EURATOM) fra 1957
  • Traktaten om Det europeiske økonomiske fellesskap (EF-traktaten, eller Roma-traktaten) fra 1957
  • Den europeiske fellesakt (Fellesakten, også kalt Enhetsakten – på engelsk Single European Act) fra 1986, ikrtr 1.7.87
  • Traktaten om Den europeiske union (Maastrichttraktaten) fra 1992, ikrtr 1.11.93 
  • Traktaten om endring av EF-traktaten, Maastrichttraktaten oa. (Amsterdamtraktaten) fra 1997, ikrtr 1.5.99. Se her for konsoliderte tekster.
  • Traktat om endring av EF-traktaten, Romatraktaten mv (Nicetraktaten) fra 2001

Forslag til konstitusjon har vært oppe til debatt og til avstemning i enkelte EU-land. Etter nei i Frankrike og i Nederland har prosessen gått noe i stå. Se forslaget her.

Forordninger (Eng: Regulations, forkortes "R")
Forordninger er bindende i alle enkeltheter og gjelder umiddelbart i hver medlemsstat, altså uten inkorporasjon (jfr Romatraktatens artikkel 189, 2. ledd). Tilsvarende gjelder ikke for de forordninger som omfattes av EØS-avtalen (jfr EØS-avtalens artikkel 7 punkt a) hvor det heter at "en rettsakt som tilsvarer en EØF-forordning skal som sådan gjøres til del av avtalepartenes interne rettsorden". "Som sådan" betyr at forordningene skal oversettes og gjennomføres uten at ordlyden forandres.

Forordninger kunngjøres i "EF-tidende": De europæiske fellesskabers tidende, Afdeling L, Retsforskrifter som finnes på web (i pdf-format) for de siste par måneder. Forøvrig må en gå til betalingsbaser via web eller andre nett for å finne elektroniske utgaver. Den gratis web-versjonen er særdeles nyttig for dem som vil følge med på nye rettsakter. 
Det kan også søkes etter konsolidert lovgivning her. Engelsk betegnelse er Official journal of the European Communities: L
Det utarbeides årlige og flerårlige registre til EF-tidende (engelske utgaver):
* Årlig register: Index to the official journal of the European Communties: Annual Index, med to deler: Volume 1: Alphabetical index og Volume 2: Methodological table
* Kumulativt register: Official journal of the European Communities: Directory of community legislation in force and other acts of the community institutions, også med to deler: Volume I: Analytical register og Volume II: Chronological index. Alphabetical index

Direktiver (Eng: Directives, forkortes "L")
Direktiver er bindende hva gjelder målsetting, men det overlates til hvert enkelt lands myndigheter å bestemme formen og midlene for gjennomføring (jfr Romatraktatens artikkel 189, 3. ledd). Dette gjelder også de direktivene som omfattes av EØS-avtalen (jfr EØS-avtalens artikkel 7 punkt b); direktivene blir i praksis norsk lov gjennom transformasjon. Dersom norsk lovgivning allerede er i overensstemmelse med direktivet, holder det at dette slås fast.
Også direktiver kunngjøres i "EF-tidende": De europæiske fellesskabers tidende, Afdeling L, Retsforskrifter.

Beslutninger (eller vedtak) (Eng: Decisions, forkortes "D")
Beslutninger er bindende i alle enkeltheter (jfr Romatraktatens artikkel 189, 4. ledd) og er enten a) rettet til personer og/eller virksomheter; eller b) rettet til enkeltmedlemsstater for eksempel for å avgjøre konkrete rettsspørsmål; eller c) knyttet til administrativ iverksetting av EF-rett.
Beslutninger kunngjøres i "EF-tidende": De europæiske fellesskabers tidende, Afdeling L, Retsforskrifter.


c) EØS' rettsakter

Nedenfor gis en oversikt over de viktigste aktene med eventuelle pekere mot web.

Beslutninger (Eng: Decisions)
EØS-komiteens vedtak om å ta nye EU-rettsakter inn i EØS-avtalen. EØS-komiteen "skal sikre en effektiv gjennomføring av denne avtale og se til at avtalen virker" (EØS-avtalens artikkel 92, jfr artikkel 102).
Beslutninger kunngjøres i Den Europæiske Unions Tidende (tidl De europeiske fellesskabers tidende) og i EØS-tillegget til Den Europæiske Unions Tidende sammen med en rekke andre dokumenter av betydning fra forskjellige EØS-organer
Rettsakter fra før 1.1.94 er som nevnt publisert som vedlegg til St.prp. nr 100 for 1991-92 (Bind 2d i Stortingsforhandlinger 1991-92) og vedlegg til St.prp. nr 40 for 1993-94 (Bind 2b i Stortingsforhandlinger 1993-94)

Annet
Se EFTAs samling av enkelte rettsakter på web. Se dessuten EFTAs AIDA for å sjekke om direktiver er implementert i EØS-landene.


d) Hvordan finne regelverket?
Regelverket er altså integrert eller – oftest – transformert i norsk lovgivning. Vi finner altså de relevante bestemmelsene i lovsamlingen eller via Lovdatas websider som angitt ovenfor. EU-regelverket finnes dessuten i konsolidert gratisversjon på web, fra 2004 på alle EU-språk også på dansk. Liv Glasser ved Ubbjur/EDC har utarbeidet oversiktene Direktiver kjent under bestemte navn og Schengen: en bibliografi - et utvalg

e) Hvordan finne ut hva som er på gang?

Det enkleste er:

  • Se i EØS-tillegget til De europeiske fellesskaps tidende hva som er besluttet ang nye forordninger og direktiver;
  • eller sjekk Regjeringen.no, departementenes database, for å se om det f.eks. foreligger noen Ot.prp fra regjeringen;
  • eller sjekk De europæiske fellesskabers tidende, Afdeling L, Retsforskrifter på web for de siste par måneder.

f) Hvordan finne et direktiv eller en forordning?
På web
her for enkelt søk, hvis du kjenner direktivets eller forordningens år og nummer (husk å klikke i boksen for enten "Directive" eller "Regulation"). Søkeskjermen finnes også på dansk og andre EU-språk, se øverste linje i søkebildet.
Se ellers EUR-LEX-databasen med konsolidert lovgivning; skriv for eksempel følgende søketerm i søkefeltet: Directive 97/7/EC (NB: for lovgivning før 1994 skal det – på bakgrunn av Maastrichttraktaten – stå "EEC" i stedet for "EC" etter den siste skråstreken); se nedover trefflisten til du finner direktiver.

I Official journal (trykt versjon brukes i dag som godt aldri lenger); prøv
* Årsregisteret (slå opp i Index to the Official journal...: Annual index: Volume 2 (for eksempel for året 1997; se i innholdsfortegnelsen under I: Acts whose publication is obligatory og finn punktet Directives EC (som viser til s 135, hvor direktivene i kronologisk/numerisk orden viser til publiseringsstedet); eller
* Det kumulerte registeret (slå opp i Directory of Community legislation in force...: Volume II og sjekk Chronological index; slå opp f.eks. året 1997 på s 211. De tre første tallene på hver henvisning viser til type dokument (3 = Secondary legislation; 97 = år; L = Directive); på s 221 finner vi f.eks.: "397 L 0007" med henvisning til s 1161; side 1161 finner vi volume I av registeret hvor vi finner hele dette direktivets tittel med ny henvisning til publiseringssted i Official journal.)


g) Er direktivet inkorporert eller transformert i norsk lovgivning?
For å finne ut om EU-lovgivningen er blitt norsk lov, sjekk Regjeringen.no og Stortinget. Eller er det noen Ot.prp-er på gang?
Hva med lovinnstillinger fra Stortinget i Innst.O (bruk eventuelt søkefunksjonen)?

Sjekk også EFTA Surveillance Authority implementation status database (tidl AIDA): Søk på direktivet - er det implementert?


Forarbeider

EU og forarbeider. Preambel
(nettviser)

Merk at forarbeidene i tradisjonell norsk forstand ikke anses som særlig relevante i EU-sammenheng. Men selve direktivet (eller forordningen) er i seg selv sentralt i forhold til det nasjonalt implementerte lovverk. Særlig er det av betydning å merke seg at en i EU innleder slike rettsakter med en lengre såkalt preambel – eller fortale – som sier en del om bakgrunnen for vedtagelsen av rettsakten. Se forøvrig EØS-avtalens Protokoll 1, punkt 1 ang "Rettsaktenes innledende deler".


Hva finnes?

Nasjonale forarbeider
Gå til de nasjonale (men i slike tilfeller gjerne noe kortfattede) forarbeider. For norske lovendringer som springer ut av EØS-avtalen, sjekk ODIN: avansert søk, søk på f.eks. "EØS-avtalen" i Odelstingsproposisjoner gir en lang treffliste, mens søk på "EØS-loven" gir en langt kortere treffliste.

COM-dokumenter
Enkelte sk COM-dokumenter (som kommer fra kommisjonen) er forarbeider til EU-rettsakter i det de gjengir EU-kommisjonens forslag til rettsakter og begrunnelsen for disse. Disse dokumentene vektlegges lite i fht hva vi er vant med når det gjelder norske forarbeider - det vil si påberopes lite - men er like fullt meget etterspurte. Dokumentene ligger i fulltekst fom 1999.

Stortingets EØS-utvalg
Forhandlingene i Stortingets EØS-utvalg (jfr Stortingets forretningsorden § 13 A) offentliggjøres på web i full tekst etter ett år. I EØS-utvalget (eller "Stortingets konsultasjonsorgan for EØS-saker", som møtes 8-10 ganger i året) redegjør utenriksministeren om alle rettsakter cirka en uke før de skal opp i EØS-komiteen.
 


Rettspraksis

EFTA-domstolen
(nettviser) (ask)

a) Domstolens oppgaver

Generelt
Generelt er det viktig å ha i bakhodet at EØS-reglene gjelder (som for EU-landene) etter EØS-avtalens artikkel 1 nr 2 de fire frihetene og nærmere samarbeid på andre områder (jfr Romatraktatens artikkel 3), jfr omtalen ovenfor om EØS-avtalen. På disse områdene går EØS-reglene foran andre rettsregler som regulerer samme forhold, jfr EØS-lovens § 2:

"Bestemmelser i lov som tjener til å oppfylle Norges forpliktelser etter avtalen, skal i tilfelle konflikt gå foran andre bestemmelser som regulerer samme forhold. Tilsvarende gjelder dersom en forskrift som tjener til å oppfylle Norges forpliktelser etter avtalen, er i konflikt med en annen forskrift, eller kommer i konflikt med en senere lov."

Om § 2, se bl.a. Stavang 2002 s 118-120. EFTA-domstolenes legale grunnlag finner en i Avtale mellom EFTA-statene om opprettelse av et Overvåkingsorgan og en Domstol (også kalt ODA). EFTA-domstolen har tre dommere, en utpekt fra hvert av de tre EFTA-landene som har inngått EØS-avtalen. 

Prejudisielle tolkingsuttalelser
Dersom den norske domstolen er i tvil om hva EØS-reglene går ut på, eller om de er i motstrid med norsk rett, kan domstolen etter nærmere regler be om å få dette avklart i EFTA-domstolen etter reglene i ODA hvor det bl.a. i artikkel 34 heter bl.a at det hører under EFTA-domstolen "... å gi rådgivende uttalelser om fortolkningen av EØS-avtalen. – Når et slikt spørsmål blir reist ved en domstol i en EFTA-stat, og domstolen finner at en uttalelse er nødvendig før den avsier sin dom, kan den anmode EFTA-domstolen om å gi en slik uttalelse" (min kursivering).

Traktatbruddssøksmål
Videre kan det reises traktatbruddssøksmål av Overvåkingsorganet – (EFTA Surveillance Authority, ESA) – mot nasjonale myndigheter, jfr ODA artikkel 31.

Ugyldighetssøksmål
Endelig kan søksmål fremmes av statene (og i visse tilfeller privatpersoner) mot ESAs vedtak, jfr ODA artikkel 36.

Forholdet til EF-domstolen
EFTA-domstolen skal legge vekt på EF-domstolens rettspraksis når den tolker EØS-avtalen, jfr EØS-avtalens artikkel 6 og ODA artikkel 3 - hvor det i annet ledd bl.a. heter at ESA og domstolen "...gjennom fortolkningen og anvendelsen av EØS-avtalen og denne avtale [skal] ta tilbørlig hensyn til de prinsipper som er fastlagt gjennom de relevante rettsavgjørelser som De europeiske fellesskaps domstol har truffet etter undertegningen av EØS-avtalen, og som berører fortolkningen av EØS-avtalen eller av regler [i andre traktater]..." (min kursivering).

b) Trykt samling

Domssamling
Avgjørelsene trykkes i Report of the EFTA Court (1994–) parallelt på engelsk og på enten tysk, norsk eller islandsk. Engelsk er arbeidsspråket i EFTA-organene, med andre ord et felles fremmedspråk for alle som arbeider der.

Oversikter
EFTA-domstolens avgjørelser blir også jevnlig referert i tidsskriftet Eurorett: orientering om nye regler og rettsavgjørelser fra EU og EØS organer (1994–). 
For et overblikk, se dessuten følgende artikler (lenkene er mot fulltekst fom 2001 i betalingsbasen idunn.no):


c
) Elektroniske samlinger
På web
EFTA-domstolens avgjørelser ligger komplett fra starten i 1994 i full tekst på web, med søkemuligheter sammen med "Rules of Procedure of the EFTA Court". Om EFTA-domstolen generelt, se domstolens websider.

Lovdata
Alle avgjørelsene er tilgjengelige i Lovdatas betalingsbase – sammen med andre EFTA-/EØS-dokumenter og med gode søkemuligheter.


EF-domstolen
(nettviser) (ask)

a) EF-domstolen og EFTA-domstolen

I EØS-avtalens artikkel 6 heter det:

"Ved gjennomføringen og anvendelsen av bestemmelsene i denne avtale, og med forbehold for den fremtidige utvikling av rettspraksis, skal bestemmelsene, så langt de i sitt materielle innhold er identiske med de tilsvarende regler i Traktaten om opprettelse av Det europeiske økonomiske fellesskap og Traktaten om opprettelse av Det europeiske kull- og stålfellesskap og med rettsakter som er vedtatt i henhold til de to traktatene, fortolkes i samsvar med de relevante rettsavgjørelser som De europeiske fellesskaps domstol har truffet før undertegningen av denne avtale (min kursivering)."

Det vil si at EF-domstolens avgjørelser (fra før undertegningen av EØS-avtalen 2. mai 1992) rundt bestemmelser som er identiske i EU og i EØS-landene, er prejudikater. Også senere avgjørelser vil en naturligvis skjele til, jfr ODA artikkel 3, pkt 2:

"... EFTA-domstolen skal gjennom fortolkningen og anvendelsen av EØS-avtalen og denne avtale ta tilbørlig hensyn til de prinsipper som er fastlagt gjennom de relevante rettsavgjørelser som De europeiske fellesskaps domstol har truffet etter undertegningen av EØS-avtalen, og som berører fortolkningen av EØS-avtalen eller av regler i traktaten om opprettelse av Det europeiske økonomiske fellesskap og traktaten om opprettelse av Det europeiske kull- og stålfellesskap så langt de i sitt materielle innhold er identiske med bestemmelsene i EØS-avtalen (...)."

Stavang (2002) oppsummerer slik: "Ut frå dette er det grunn til rekne med at EFTA-domstolen kjem til å legge seg tolleg nær opp til den rettspraksis som veks fram i EF-domstolen også i framtida. Og på eit vis må det vel seiast at EF-domstolen har fått ei viss leiarstilling i høve til EFTA-domstolen" (s. 160).


b) Trykte samlinger

Domstolens avgjørelser finnes i egne samlinger som etter etableringen i 1954 har forandret tittel opp gjennom årene, fra 1990 er

  • den danske tittelen Samling af afgørelser fra domstolen og retten i første instans (første instans ble etablert med virkning fra 1989, jfr Romatraktaten artikkel 168A, dels for å avlaste EF-domstolen, og dels for å skape en spesialdomstol innen enkelte kompliserte saksfelt, som f.eks. konkurranseretten)
  • den engelske Reports of cases before the Court of Justice and the Court of First Instance.

Registeret til avgjørelsene heter Index A-Z: Numerical and alphabetical index of cases before the Court of Justice of the European Communities since 1953 og kommer i kumulerte utgaver cirka hvert år.


c) Elektroniske samlinger
  • Domstolsavgjørelser fra og med sommeren 1997 ligger på web
  • Domstolsavgjørelser på engelsk, etter saksnummer og år:
    • Cases lodged before the Court of Justice
      1953-1988 (mange i fulltekst) og 
      1989- (mange i fulltekst)
    • Cases lodged before the Court of First Instance
      1989-2002 (mange i fulltekst)
  • Via Juridisk nettviser (klikk på EF-/EU-/EØS-rett) finner en pekere også mot relevant rettspraksis.
  • Om EF-domstolen, se domstolens websider.

Litteratur

Norsk EU- og EØS-litteratur
(nettviser)

Det er etter hvert skrevet svært mye på norsk omkring EU og EØS, også for og av jurister. En tentativ og fragmentarisk liste for nybegynneren kan være:

Tidsskrift

  • Eurorett: orientering om nye regler og rettsavgjørelser fra EU og EØS organer (1994–)
Bøker og andre dokumenter
  • Den viktigste læreboken er Sejersted m. fl: EØS-rett (2. utg 2004)
  • Se også Per Stavang: "EØS-avtalen, EØS-institusjonane og Grunnlova § 93". - S 109-163. - I: Parlamentarisme og folkestyre / av Per Stavang (4. utg 2002)
  • Se videre Halvor Kongshavn "Kapittel 3 EU/EØS-rett". - S 57-72. - I: Praktisk rettskildelære: juridisk informasjonssøking / av Pål Bertnes og HK (2005)
  • Og Pål A. Bertnes og Inger Hamre: Europainformasjon: en veiledning til trykt og elektronisk dokumentasjon innen EF/EU/EØS (1998)
  • Dessuten er St.prp nr 100 (1991-92) og St.prp nr 40 (1993-94) sentrale dokumenter
  • I komiteer og korridorer: håndbok i EØS-arbeid (2002) gir en oversikt
På web

Bibliotek.
Her: "EU i" (tidl EDC, European Documentation Centres)
(nettviser)

Alle EDC-er skifter fra 1. januar 2007 navn til EU i. Disse ligger ved akademiske institusjoner og mottar på visse betingelser publikasjoner som utgis av EUs institusjoner gratis. Det heter i den nye kontrakten mellom kommisjonen og institusjonen bl.a. flg: "As part of its information strategy 'EU in the world' the Commission has [...] agreed to set up a general source of information on the EU 'EU i' [...]".

Enkelte relevante bibliotek krever særskilt avtale for besøk fra utenforstående, f. eks. Stortingsbiblioteket og Nobelinstituttets bibliotek.


Innføringen er basert på web-versjonen av min forelesning "Rettskildesøk: praktisk rettskildelære Norge og EØS" (1999; ikke oppdatert etter sept 2003). Innføringen finnes i trykt versjon som kapittel 3 i boken "Praktisk rettskildelære: juridisk informasjonssøking" (2005) av Pål A Bertnes og undertegnede.
Endret og oppdatert en rekke ganger, senest i august 2007.
Kommentarer og synspunkter mottas gjerne, send f.eks. en mail til halvor.kongshavn@ub.uib.no.