Felles UB-sider

Bibliotekportalen

Søk i BIBSYS

Søk i BORA

Lån og tjenester

Veiledning og undervisning

Søk og skriv

IT-tjenester

Avdelinger

Organisasjon

Ansatte

Åpningstider

A-Å-side

av
Halvor Kongshavn
[Oppr publ 2000, sist rev aug 2007]

Det juridiske landskapet vokser

Det juridiske landskapet er i konstant vekst. Det blir dessuten mer uoversiktlig. Denne innføringen gir en kort oversikt over kildene til EØS- og EU-jussen. Det er laget lenker til kilder og annet materiale alle steder det er mulig og har betydning.

Internasjonalisering og digitalisering

Internasjonalisering
I tråd med globaliseringen har internasjonale og utenlandske juridiske kilder fått – og får stadig – større betydning for praktiseringen av norsk jus. Internasjonaliseringen har f.eks. brakt med seg

• EØS-avtalen
• Internasjonale menneskerettigheter – Strasbourg-domstolen
• FN – Haag-domstolen; krigsforbryterdomstolene for tidl Yugoslavia og Rwanda
• Den internasjonale straffedomstolen – International Criminal Court
• Internasjonal privatrett – lovvalgsregler
• Internasjonale konvensjoner – eks CISG, FNs konvensjon om kontrakter for internasjonale løsørekjøp
• World Trade Organization, WTO

Utgangspunktet er like fullt at jussen er nasjonal, dvs. lovgivning, domstolsvesenet, tvangsfullbyrdelsen. Strafferetten, sosialretten, reguleringsretten og det meste av den offentlige retten er særlig gode eksempler. På den annen side; hva angår f.eks. kjøp og salg av varer og tjenester, står avtalefriheten sterkt – og jussen er i stor grad deklaratorisk. Det betyr at selve avtalen blir helt sentral i tilfelle konflikt. Men i tråd med voksende internasjonal handel, har det også oppstått internasjonal lovgivning.

Digitalisering
Det aller meste av juridiske kildesamlinger er nå å finne i elektronisk form, og de blir flere og flere.

• Eksempler i fht EU/EØS kan være:
  • Gratisbaser, f.eks. EUROPA og EurLex
  • Betalingsbaser, f.eks. Lovdatas Celex
  • EFTA/EØS, f.eks. EFTA Surveillance Authority implementation status database (tidl AIDA) for å sjekke om direktiver (ikke forordninger) er inkorporert/implementert
• Og godt kjente nasjonale elektroniske samlinger er
  • Lovdata (i gratisversjon)
  • Lovdata (betalingsbase)
  • Norsk lovkommentar på web (betalingsbase, tidl Karnov)
• Internasjonale eksempler kan være:
  • Menneskerettigheter: European Court of Human Rights i Strasbourg
  • Forente Nasjoner: FN 
  • Lex mercatoria
• En viktig portal for å fange opp både internasjonaliseringen og digitaliseringen er:
  • Juridisk nettviser: emneportal mot juridiske kilder og annen informasjon på web (jfr nedenfor)

Det trykte er på vikende front og brukes mindre og mindre ved søk etter primært juridisk kildemateriale. (Noen ganger kan det synes det som om enkelte glemmer det trykte helt og tror at informasjon ikke finnes når det ikke finnes i digital form.)

Rettskildelæren i endring?
Internasjonaliseringen av kildene, særlig gjennom EØS-avtalen og Strasbourg-domstolen, får betydning for rettskildelæren – det vil si hvordan kildene skal forstås og brukes – uten at det skal gjøres til noe tema i denne sammenhengen; se heller f.eks. Eckhoff: Rettskildelære (5. utg 2001 / ved Helgesen) særlig s 283-332; Nygaard: Rettsgrunnlag og standpunkt (2. utg 2004) og Sejersted m fl.: EØS-rett (2. utg 2004) s 199-250.

Juridisk nettviser og Bibsys Ask

I denne oversikten vises det til substansiell juridisk – og noe annen – informasjon på nettet gjennom hele dokumentet. To steder det vises til like under enkelte overskrifter, er anmerket med forkortelser:

• Pekere til enkeltsteder i emneportalen Juridisk nettviser fra De juridiske akademiske bibliotekene i Norge er nedenfor kalt nettviser. Særlig bør en merke seg Juridisk nettvisers generelle oversikt i EU/EØS-rett.
• Pekere til systematisk Bibsys Ask, lokal katalog, for Det Bibliotek for juridiske fag i Bergen er nedenfor kalt ask.

Regelverk

Internasjonale regelverk og norsk lov

Internasjonale regelverk kan etter det såkalte dualistiske system bli norsk lov (eller forskrift) på to måter. Enten ved inkorporering i norsk lov eller ved transformering.

• Inkorporasjon skjer ved at den aktuelle bestemmelse blir tatt opp direkte som norsk lov. Stortinget vedtar en lov som ved henvisning til traktaten sier at denne bestemmelsen skal gjelde som norsk lov.
• Ved transformasjon omskrives bestemmelsene til norsk lov, eller eksisterende lov tilpasses disse.

Merk Grunnloven

• § 26, 2. ledd hvoretter
  • traktater av særlig viktighet,
  • traktater "hvis Iværksættelse efter Konstitutionen nødvendiggjør
    • en ny Lov eller
    • Storthingsbeslutning",
  • først blir bindende når Stortinget har gitt sitt samtykke
• § 93 hvoretter Stortinget med tre fjerdedels flertall bl.a. kan slutte seg til internasjonale sammenslutninger på saklig begrensede områder

For en kort oversikt over forholdet mellom folkerett kontra norsk rett, det dualistiske kontra det monistiske synet, hvoretter folkeretten anses som del av den interne rett uten at noen gjennomføring er nødvendig – se Andenæs: Statsforfatningen i Norge (10. utg 2006) s 31-32 og Boe: Innføring i juss (1996) s 95 flg.
Om Grl §§ 26 og 93, se f.eks. Andenæs (2006) s 314 flg.
Se ellers NOU 1972:16 Gjennomføring av lovkonvensjoner i norsk rett og NOU 1993:18 Lovgivning om menneskerettigheter.

EU, EFTA, EØS og norsk rett
(nettviser) (ask)

a) EØS-avtalen

Norges forpliktelser gjennom EØS-avtalen
Gjennom lov av 27. nov 1992 nr 109 ble EØS-avtalen gjort til norsk lov (jfr nedenfor). Samme dato ble en rekke andre lover med utspring i EØS-avtalen også vedtatt, de første i en senere lang rekke lover med henvisning til EØS-avtalen - søk på "EØS-avtalen" i Lovdatas Ajourførte lover.
Avtalen forplikter Norge til å arbeide for "de fire friheter", jfr EØS-avtalens artikkel 1 (som er parallell til Romatraktatens artikkel 3, punkt c):

• fritt varebytte (EØS-avtalens Del II)
• fri bevegelse for personer (EØS-avtalens Del III, kap 1 og 2)
• fri bevegelse for tjenester (EØS-avtalens Del III, kap 3) og
• fri bevegelse for kapital (EØS-avtalens Del III, kap 4)
• I tillegg skal avtalepartene arbeide for like konkurransevilkår (EØS-avtalens Del IV) og nærmere samarbeid på områder som forskning, miljø, utdannelse, sosialpolitikk mv (EØS-avtalens del V og VI)

• en hoveddel på 129 artikler som langt på vei er et motstykke til Romatraktaten
• 49 protokoller som stort sett inneholder regler som er spesielle for EØS-avtalen
• 22 vedlegg som inneholder lister over cirka 1.300 EF-rettsakter (i hovedsak direktiver og forordninger) som ble vedtatt med hjemmel i Romatraktaten og kunngjort før 1.8.91 - og som er en del av EØS-avtalen, jfr. artikkel 119. Disse er publisert som vedlegg til St.prp. nr 100 for 1991-92 (Bind 2d i Stortingsforhandlinger 1991-92).
• Ved "Tilleggsavtalen" i 1994 ble avtalen – etter EØS-komiteens beslutning og med Stortingets velsignelse – utvidet med ytterligere cirka 500 EF-rettsakter som ble vedtatt mellom 1.8.91 og 1.1.94, da EØS-avtalen ble satt i kraft.
  Disse er publisert som vedlegg til St.prp. nr 40 for 1993-94 (Bind 2b i Stortingsforhandlinger 1993-94).
  Årlig kommer det mange nye rettsakter – forordninger og direktiver – til.

• De 129 artiklene er ved inkorporasjon gjort til formell norsk lov gjennom EØS-loven av 27. november 1992 nr. 109, og
• de cirka 1.300 + 500 forordningene og direktivene ble norsk lov – særlig i form av forskrifter – både via inkorporasjon og transformasjon.
• Stavang kaller i sin bok Parlamentarisme og folkestyre (4. utg 2002) EØS-avtalen "...utan samanlikning den mest omfemnande avtalen Noreg nokon gong har gjort med andre statar" selv om norsk rett svært ofte "...alt frå før (var) i samsvar med EF-rettsreglane. T.d. var cirka 600 av rettsaktene konsentrert om teknisk standard, forutan prøving og sertifisering av ulike produkt. Og dei tilsvarande norsk reglane, som mest utan unntak er fastsett i forskrifter, bygde alt i førevegen i det store og heile på dei same internasjonale standardene som EF-reglane" (s 116).

• Eksempel på transformasjon av et direktiv til lov: lov om framstilling og bruk av genmodifiserte organismer (genteknologiloven) av 2. april 1993 nr 38; i noten til overskriften vises til den aktuelle EØS- og EU-lovgivningen.
• Se forøvrig Ubbjurs Fra EU-direktiv og -forordning til norsk lov (1999); eksemplet som brukes her gjelder transformering av en forordning til norsk lov.

• EU-pilaren
  • Rådet; Kommisjonen; Parlamentet; EF-domstolen m.fl.
  • Hjemmel: Traktatene; særlig Romatraktaten art 7 flg
• EFTA-pilaren
  • EFTA-statenes faste komité (se nederst, art 2), EFTAs overvåkingsorgan (ESA), EFTA-domstolen
  • Hjemmel: ODA-avtalen mfl.
• EØS
  • EØS-rådet; EØS-komitéen; Parlamentarisk komité; Rådgivende komité mfl.
  • Hjemmel: EØS-avtalen

Lesestoff
En utmerket artikkel omkring EØS og EØS-avtalen er Per Stavang: "EØS-avtalen, EØS-institusjonane og Grunnlova § 93". - I: Parlamentarisme og folkestyre: utvalde statsrettslege emne / av Per Stavang (4. utg 2002) s 109 flg. 
Se også læreboken av Fredrik Sejersted m.fl: EØS-rett (2. utg 2004).

b) De forskjellige EU-rettsaktene
(nettviser) (ask)

EUs rettsakter er trykket i en rekke forskjellige samlinger på ulike språk, sjekk f.eks. Ubbjurs samling via Ask. Nedenfor gis en oversikt over de viktigste aktene med eventuelle pekere mot web. For en nærmere presentasjon av EUs og EØS' regelverk (eller rettsakter), se Pål A. Bertnes og Inger Hamre: Europainformasjon (1998) kapittel 7 - og Pål A. Bertnes og Halvor Kongshavn: Praktisk rettskildelære: juridisk informasjonssøking (2005) kapittel 3.

• Traktaten om Det europeiske kull- og stålfellesskap (EKSF-traktaten) fra 1951
• Traktaten om Det europeiske atomenergifellesskap (EURATOM) fra 1957
• Traktaten om Det europeiske økonomiske fellesskap (EF-traktaten, eller Roma-traktaten) fra 1957
• Den europeiske fellesakt (Fellesakten, også kalt Enhetsakten – på engelsk Single European Act) fra 1986, ikrtr 1.7.87
• Traktaten om Den europeiske union (Maastrichttraktaten) fra 1992, ikrtr 1.11.93 
• Traktaten om endring av EF-traktaten, Maastrichttraktaten oa. (Amsterdamtraktaten) fra 1997, ikrtr 1.5.99. Se her for konsoliderte tekster.
• Traktat om endring av EF-traktaten, Romatraktaten mv (Nicetraktaten) fra 2001

Forslag til konstitusjon har vært oppe til debatt og til avstemning i enkelte EU-land. Etter nei i Frankrike og i Nederland har prosessen gått noe i stå. Se forslaget her.

Forordninger kunngjøres i "EF-tidende": De europæiske fellesskabers tidende, Afdeling L, Retsforskrifter som finnes på web (i pdf-format) for de siste par måneder. Forøvrig må en gå til betalingsbaser via web eller andre nett for å finne elektroniske utgaver. Den gratis web-versjonen er særdeles nyttig for dem som vil følge med på nye rettsakter. 
Det kan også søkes etter konsolidert lovgivning her. Engelsk betegnelse er Official journal of the European Communities: L
Det utarbeides årlige og flerårlige registre til EF-tidende (engelske utgaver):
* Årlig register: Index to the official journal of the European Communties: Annual Index, med to deler: Volume 1: Alphabetical index og Volume 2: Methodological table
* Kumulativt register: Official journal of the European Communities: Directory of community legislation in force and other acts of the community institutions, også med to deler: Volume I: Analytical register og Volume II: Chronological index. Alphabetical index

Beslutninger (eller vedtak) (Eng: Decisions, forkortes "D")
Beslutninger er bindende i alle enkeltheter (jfr Romatraktatens artikkel 189, 4. ledd) og er enten a) rettet til personer og/eller virksomheter; eller b) rettet til enkeltmedlemsstater for eksempel for å avgjøre konkrete rettsspørsmål; eller c) knyttet til administrativ iverksetting av EF-rett.
Beslutninger kunngjøres i "EF-tidende": De europæiske fellesskabers tidende, Afdeling L, Retsforskrifter.

c) EØS' rettsakter

Nedenfor gis en oversikt over de viktigste aktene med eventuelle pekere mot web.

Annet
Se EFTAs samling av enkelte rettsakter på web. Se dessuten EFTAs AIDA for å sjekke om direktiver er implementert i EØS-landene.

d) Hvordan finne regelverket?

e) Hvordan finne ut hva som er på gang?

Det enkleste er:

• Se i EØS-tillegget til De europeiske fellesskaps tidende hva som er besluttet ang nye forordninger og direktiver;
• eller sjekk Regjeringen.no, departementenes database, for å se om det f.eks. foreligger noen Ot.prp fra regjeringen;
• eller sjekk De europæiske fellesskabers tidende, Afdeling L, Retsforskrifter på web for de siste par måneder.

f) Hvordan finne et direktiv eller en forordning?

I Official journal (trykt versjon brukes i dag som godt aldri lenger); prøv
* Årsregisteret (slå opp i Index to the Official journal...: Annual index: Volume 2 (for eksempel for året 1997; se i innholdsfortegnelsen under I: Acts whose publication is obligatory og finn punktet Directives EC (som viser til s 135, hvor direktivene i kronologisk/numerisk orden viser til publiseringsstedet); eller
* Det kumulerte registeret (slå opp i Directory of Community legislation in force...: Volume II og sjekk Chronological index; slå opp f.eks. året 1997 på s 211. De tre første tallene på hver henvisning viser til type dokument (3 = Secondary legislation; 97 = år; L = Directive); på s 221 finner vi f.eks.: "397 L 0007" med henvisning til s 1161; side 1161 finner vi volume I av registeret hvor vi finner hele dette direktivets tittel med ny henvisning til publiseringssted i Official journal.)

g) Er direktivet inkorporert eller transformert i norsk lovgivning?

Sjekk også EFTA Surveillance Authority implementation status database (tidl AIDA): Søk på direktivet - er det implementert?

Forarbeider

EU og forarbeider. Preambel
(nettviser)

Merk at forarbeidene i tradisjonell norsk forstand ikke anses som særlig relevante i EU-sammenheng. Men selve direktivet (eller forordningen) er i seg selv sentralt i forhold til det nasjonalt implementerte lovverk. Særlig er det av betydning å merke seg at en i EU innleder slike rettsakter med en lengre såkalt preambel – eller fortale – som sier en del om bakgrunnen for vedtagelsen av rettsakten. Se forøvrig EØS-avtalens Protokoll 1, punkt 1 ang "Rettsaktenes innledende deler".

Hva finnes?

COM-dokumenter
Enkelte sk COM-dokumenter (som kommer fra kommisjonen) er forarbeider til EU-rettsakter i det de gjengir EU-kommisjonens forslag til rettsakter og begrunnelsen for disse. Disse dokumentene vektlegges lite i fht hva vi er vant med når det gjelder norske forarbeider - det vil si påberopes lite - men er like fullt meget etterspurte. Dokumentene ligger i fulltekst fom 1999.

Stortingets EØS-utvalg
Forhandlingene i Stortingets EØS-utvalg (jfr Stortingets forretningsorden § 13 A) offentliggjøres på web i full tekst etter ett år. I EØS-utvalget (eller "Stortingets konsultasjonsorgan for EØS-saker", som møtes 8-10 ganger i året) redegjør utenriksministeren om alle rettsakter cirka en uke før de skal opp i EØS-komiteen.
 

Rettspraksis

EFTA-domstolen
(nettviser) (ask)

a) Domstolens oppgaver

Generelt
Generelt er det viktig å ha i bakhodet at EØS-reglene gjelder (som for EU-landene) etter EØS-avtalens artikkel 1 nr 2 de fire frihetene og nærmere samarbeid på andre områder (jfr Romatraktatens artikkel 3), jfr omtalen ovenfor om EØS-avtalen. På disse områdene går EØS-reglene foran andre rettsregler som regulerer samme forhold, jfr EØS-lovens § 2:

"Bestemmelser i lov som tjener til å oppfylle Norges forpliktelser etter avtalen, skal i tilfelle konflikt gå foran andre bestemmelser som regulerer samme forhold. Tilsvarende gjelder dersom en forskrift som tjener til å oppfylle Norges forpliktelser etter avtalen, er i konflikt med en annen forskrift, eller kommer i konflikt med en senere lov."

Om § 2, se bl.a. Stavang 2002 s 118-120. EFTA-domstolenes legale grunnlag finner en i Avtale mellom EFTA-statene om opprettelse av et Overvåkingsorgan og en Domstol (også kalt ODA). EFTA-domstolen har tre dommere, en utpekt fra hvert av de tre EFTA-landene som har inngått EØS-avtalen. 

Prejudisielle tolkingsuttalelser
Dersom den norske domstolen er i tvil om hva EØS-reglene går ut på, eller om de er i motstrid med norsk rett, kan domstolen etter nærmere regler be om å få dette avklart i EFTA-domstolen etter reglene i ODA hvor det bl.a. i artikkel 34 heter bl.a at det hører under EFTA-domstolen "... å gi rådgivende uttalelser om fortolkningen av EØS-avtalen. – Når et slikt spørsmål blir reist ved en domstol i en EFTA-stat, og domstolen finner at en uttalelse er nødvendig før den avsier sin dom, kan den anmode EFTA-domstolen om å gi en slik uttalelse" (min kursivering).

Traktatbruddssøksmål
Videre kan det reises traktatbruddssøksmål av Overvåkingsorganet – (EFTA Surveillance Authority, ESA) – mot nasjonale myndigheter, jfr ODA artikkel 31.

Ugyldighetssøksmål
Endelig kan søksmål fremmes av statene (og i visse tilfeller privatpersoner) mot ESAs vedtak, jfr ODA artikkel 36.

b) Trykt samling

Domssamling
Avgjørelsene trykkes i Report of the EFTA Court (1994–) parallelt på engelsk og på enten tysk, norsk eller islandsk. Engelsk er arbeidsspråket i EFTA-organene, med andre ord et felles fremmedspråk for alle som arbeider der.

Oversikter
EFTA-domstolens avgjørelser blir også jevnlig referert i tidsskriftet Eurorett: orientering om nye regler og rettsavgjørelser fra EU og EØS organer (1994–). 
For et overblikk, se dessuten følgende artikler (lenkene er mot fulltekst fom 2001 i betalingsbasen idunn.no):

• "EF-domstolens og EFTA-domstolens praksis i 1999" i Lov og rett (2000) s 271-308 / av Dyrberg, Rolland og Langseth
• "EF-domstolens og EFTA-domstolens praksis i 2000 og 2001" i Lov og rett (2002) s 531-563 / av Bjørgan, Dyrberg og Fenger
• "EF-domstolens og EFTA-domstolens praksis i 2002" i Lov og rett (2003) s 307-340 / av Bjørgan, Dyrberg og Fenger
• "EF-domstolens og EFTA-domstolens praksis i 2003 og 2004" i Lov og rett (2005) s 423-472 / av Bjørgan, Dyrberg og Fenger

c) Elektroniske samlinger

Lovdata
Alle avgjørelsene er tilgjengelige i Lovdatas betalingsbase – sammen med andre EFTA-/EØS-dokumenter og med gode søkemuligheter.

EF-domstolen
(nettviser) (ask)

a) EF-domstolen og EFTA-domstolen

I EØS-avtalens artikkel 6 heter det:

"Ved gjennomføringen og anvendelsen av bestemmelsene i denne avtale, og med forbehold for den fremtidige utvikling av rettspraksis, skal bestemmelsene, så langt de i sitt materielle innhold er identiske med de tilsvarende regler i Traktaten om opprettelse av Det europeiske økonomiske fellesskap og Traktaten om opprettelse av Det europeiske kull- og stålfellesskap og med rettsakter som er vedtatt i henhold til de to traktatene, fortolkes i samsvar med de relevante rettsavgjørelser som De europeiske fellesskaps domstol har truffet før undertegningen av denne avtale (min kursivering)."

Det vil si at EF-domstolens avgjørelser (fra før undertegningen av EØS-avtalen 2. mai 1992) rundt bestemmelser som er identiske i EU og i EØS-landene, er prejudikater. Også senere avgjørelser vil en naturligvis skjele til, jfr ODA artikkel 3, pkt 2:

"... EFTA-domstolen skal gjennom fortolkningen og anvendelsen av EØS-avtalen og denne avtale ta tilbørlig hensyn til de prinsipper som er fastlagt gjennom de relevante rettsavgjørelser som De europeiske fellesskaps domstol har truffet etter undertegningen av EØS-avtalen, og som berører fortolkningen av EØS-avtalen eller av regler i traktaten om opprettelse av Det europeiske økonomiske fellesskap og traktaten om opprettelse av Det europeiske kull- og stålfellesskap så langt de i sitt materielle innhold er identiske med bestemmelsene i EØS-avtalen (...)."

Stavang (2002) oppsummerer slik: "Ut frå dette er det grunn til rekne med at EFTA-domstolen kjem til å legge seg tolleg nær opp til den rettspraksis som veks fram i EF-domstolen også i framtida. Og på eit vis må det vel seiast at EF-domstolen har fått ei viss leiarstilling i høve til EFTA-domstolen" (s. 160).

b) Trykte samlinger

Domstolens avgjørelser finnes i egne samlinger som etter etableringen i 1954 har forandret tittel opp gjennom årene, fra 1990 er

• den danske tittelen Samling af afgørelser fra domstolen og retten i første instans (første instans ble etablert med virkning fra 1989, jfr Romatraktaten artikkel 168A, dels for å avlaste EF-domstolen, og dels for å skape en spesialdomstol innen enkelte kompliserte saksfelt, som f.eks. konkurranseretten)
• den engelske Reports of cases before the Court of Justice and the Court of First Instance.

Registeret til avgjørelsene heter Index A-Z: Numerical and alphabetical index of cases before the Court of Justice of the European Communities since 1953 og kommer i kumulerte utgaver cirka hvert år.

c) Elektroniske samlinger

• Domstolsavgjørelser fra og med sommeren 1997 ligger på web
• Domstolsavgjørelser på engelsk, etter saksnummer og år:
  • Cases lodged before the Court of Justice
    1953-1988 (mange i fulltekst) og 
    1989- (mange i fulltekst)
  • Cases lodged before the Court of First Instance
    1989-2002 (mange i fulltekst)
• Via Juridisk nettviser (klikk på EF-/EU-/EØS-rett) finner en pekere også mot relevant rettspraksis.
• Om EF-domstolen, se domstolens websider.

Litteratur

Norsk EU- og EØS-litteratur
(nettviser)

Tidsskrift

• Eurorett: orientering om nye regler og rettsavgjørelser fra EU og EØS organer (1994–)

• Den viktigste læreboken er Sejersted m. fl: EØS-rett (2. utg 2004)
• Se også Per Stavang: "EØS-avtalen, EØS-institusjonane og Grunnlova § 93". - S 109-163. - I: Parlamentarisme og folkestyre / av Per Stavang (4. utg 2002)
• Se videre Halvor Kongshavn "Kapittel 3 EU/EØS-rett". - S 57-72. - I: Praktisk rettskildelære: juridisk informasjonssøking / av Pål Bertnes og HK (2005)
• Og Pål A. Bertnes og Inger Hamre: Europainformasjon: en veiledning til trykt og elektronisk dokumentasjon innen EF/EU/EØS (1998)
• Dessuten er St.prp nr 100 (1991-92) og St.prp nr 40 (1993-94) sentrale dokumenter
• I komiteer og korridorer: håndbok i EØS-arbeid (2002) gir en oversikt

• Juridisk nettvisers EU- og EØS-sider er et opplagt startsted 
• Liv Glasser, tidligere bibliotekar ved Ubbjurs EU i (tidl EDC) har utarbeidet spesialbibliografier over Schengen og over Kvinner og EU.
• Regjeringens Europaportal har en del informasjon
• For en grei intro, se danskspråklige EU-lovgivningens hovedaktører, fra EurLex: Portalen til EU-retten
• Informasjon om EU og EØS - europaveien.no

Bibliotek.
Her: "EU i" (tidl EDC, European Documentation Centres)
(nettviser)

Alle EDC-er skifter fra 1. januar 2007 navn til EU i. Disse ligger ved akademiske institusjoner og mottar på visse betingelser publikasjoner som utgis av EUs institusjoner gratis. Det heter i den nye kontrakten mellom kommisjonen og institusjonen bl.a. flg: "As part of its information strategy 'EU in the world' the Commission has [...] agreed to set up a general source of information on the EU 'EU i' [...]".

• UB Bergen
  • Bibliotek for juridiske fag, med EU i: Europainformasjon
• UB Oslo
  • Det juridiske fakultetsbibliotek, med Biblioteket ved Senter for europarett
• UB Tromsø
  • Jus på UB - PJ-biblioteket
• Andre bibliotek
  • Trondheim folkebibliotek har et eget Europabibliotek
  • Handelshøyskolen BI
  • Norges Handelshøyskoles bibliotek
  • Høgskolen i Agder, EU i: Europainformasjon

Enkelte relevante bibliotek krever særskilt avtale for besøk fra utenforstående, f. eks. Stortingsbiblioteket og Nobelinstituttets bibliotek.

Innføringen er basert på web-versjonen av min forelesning "Rettskildesøk: praktisk rettskildelære Norge og EØS" (1999; ikke oppdatert etter sept 2003). Innføringen finnes i trykt versjon som kapittel 3 i boken "Praktisk rettskildelære: juridisk informasjonssøking" (2005) av Pål A Bertnes og undertegnede.
Endret og oppdatert en rekke ganger, senest i august 2007.
Kommentarer og synspunkter mottas gjerne, send f.eks. en mail til halvor.kongshavn@ub.uib.no.