Reiserapport fra EuroCRIS2000 Platform Meeting

i Maribor, Slovenia 6. og 7. oktober 2000

og

studiebesøk ved Technische Universität Graz, Technische Universität Wien

og Wirtschaftsuniversität Wien

 

Jostein Helland Hauge

 

Hovedformålet med reisen var å delta på det årlige møtet i den europeiske interessegruppen som er opprettet for de institusjoner som driver databaser over igangværende forskning, dvs. Current Research Information Systems (CRIS). Jeg har tidligere i flere år vært sekretær for denne organisasjonen, og vår avdeling har fremdeles ansvaret for gruppens hjemmeside.

Reiseruten til Slovenia foregikk via Wien og Graz, og det ble derfor mulig å kombinere reisen med besøk på universiteter hvor jeg har faglige kontaktpersoner fra tidligere studiebesøk og fra samarbeid i EU-prosjekter innen forskningsdokumentasjon m.v.

 

EuroCRIS Platform Meeting

EuroCRIS-møtet ble holdt på Institute for Information Science (IZUM) i Maribor, som er et nasjonalt institutt med ansvar for vitenskapelige informasjonstjenester og faglige databaser for brukere i hele Slovenia. Sentralt i arbeidet er den felles bibliografiske databasen COBISS, som benyttes av 230 bibliotek. Nylig har instituttet lansert en ny tjeneste, SICRIS, som er en forskningsdatabase med opplysninger om forskningsprosjekter og resultater, forskningsinstitusjoner, forskningsgrupper og enkeltforskere.

Ved begynnelsen av møtet ble det gitt en presentasjon av SICRIS, som viste at Slovenia i dag er fullt på høyde med andre europeiske land når det gjelder forskningsdokumentasjon. Vår vert i Maribor, Dejan Dinevski, er leder av SICRIS. SICRIS brukes aktivt i evaluering av forskningen i Slovenia og som grunnlag for tildeling av forskningsmidler. Bl.a. brukes ISIs "impact factors" i kombinasjon med SICRIS-data.

På møtet deltok representanter fra 11 land. Fra Norge deltok også avdelingsleder Vigdis Kvalheim fra Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD) her i Bergen. NSD driver Forskningsbasen etter oppdrag fra Norges forskningsråd.

Møtet ble ledet av den nye sekretæren, Eric Cantarella fra Belgia, som har ansvar for forskningsdatabasetjenesten ved Services fédéraux des affaires scientifiques, techniques et culturelles.

Hoved-delen av møtet var lagt opp som en bred gjennomgang av situasjonen i de ulike europeiske land innenfor feltet, med vekt på nyheter av teknisk/metodisk karakter. Samtidig var en del av møtet viet planlegging av fellestiltak på europeisk nivå.

Undertegnede ga på møtet en presentasjon kalt "CRIS2000 Norway. CRIS Developments at National Level in Norway and CRIS as an embedded system in the administraion of UiB". Se disposisjonen.

Fra flere hold ble det orientert om videreutvikling av eksisterende databasetjenester. For eksempel er det under planlegging en ny systemarkitektur for den danske nasjonale databasen for forskning. Det nye systemet vil bl.a. bestå av en sentral database som kommuniserer med institusjonsbaser via protokollen Z.39.50 og med innhøsting av metadatainformasjon fra lokale forskningsoversikter. Det nye systemet vil bli satt i drift neste år, se oversikten.

Fra Sverige ble det orientert om systemet SAFARI, som er en nasjonal metadatabase over forskning som foregår ved ulike svenske forskningsinstitusjoner. En grunntanke bak utviklingen av SAFARI har vært å gi interesserte innsyn i pågående forskningsaktiviteter ved bl.a. å tilrettelegge informasjonen for ulike grupper brukere, herunder for elever i skoleverket. Flere deltagere uttrykte interesse for å studere dette systemet nærmere.

Også innen forskningsdokumentasjon er det aktuelt å nytte multimedie-informasjon både i presentasjonen av forskningsprosjekter og –resultater og i presentasjonen av forskningsinstitusjonene. Et eksempel på dette ble gitt fra Det tekniske universitetet i Wien, jf. nedenfor.

Som nevnt over, ble det en omfattende drøfting av faglige samarbeidstiltak på møtet. Situasjonen har i de foregående årene vært at EU gjennom CORDIS har tatt en rekke initiativ på området forskningsdokumentasjon, noe som også har endret karakteren av EuroCRIS. De siste årene har således EuroCRIS-medlemmene vært sentrale samarbeidspartnere i CORDIS-relaterte EU-prosjekter. Ved dette har mye av samarbeidet på europeisk nivå vært konsentrert om tiltak initiert av EU.

CORDIS har eksempelvis tatt initiativ til utvikling av en europeisk forskningsbase ERGO (European Research Gateway On-Line) som i dag er realisert i en pilotversjon. I tilknytning til arbeidet med ERGO har det foregått en serie faglige utviklingsaktiviteter, hvorav den viktigste har vært arbeidet med en ny datamodell for systemer for forskningsdokumentasjon (CERIF2000).

CORDIS har to ganger finansiert og ledet arbeidet med den europeiske CRIS-konferansen (serien startet i Bergen i 1991), dvs i Luxembourg i 1998 og i Helsinki i år.

På møtet ble det vedtatt å ta tilbake det faglige ansvaret for å arrangere de internasjonale CRIS-konferansene. Representanten fra Tyskland, dr. Wolfgang Adamczak fra Universitet i Kassel ble anmodet om å arrangere den neste internasjonale konferansen i Kassel høsten 2002.

Videre ble man enige om å holde det neste EuroCRIS-møtet i Brussel i slutten av mai neste år.

 Fem tema vil da stå sentralt i drøftingene:

·        Organisering av CRIS-konferansen i 2002

·        Bruk av multimedia i systemer for forskningsdokumentasjon

·        Klassifikasjonssystemer til bruk ved dokumentasjon av vitenskapelige aktiviteter

·        Bruk av metadata

·        Presentasjon av nye tekniske og metodiske løsninger på området forskningsdokumentasjon

Ved slutten av møtet ble det av mange deltakere ytret ønske om å opprette et diskusjonsforum for EuroCRIS. Vår avdeling har etter møtet utarbeidet en slik løsning bygd på gratissystemet ezboard.

 

Technische Universität Graz

Jeg besøkte i Graz avdelingen for Forschungs- & Technologieinformation der TU Graz (FTI), som ligger administrativt direkte under rektoratet ved universitetet og ledes av Franz Holzer.

Avdelingens hovedoppgave er gjennom ulike kontaktformer og informasjonstjenester å øke samarbeidet med næringslivet og offentlig sektor i regionen (Steiermark). Graz-regionen er kjennetegnet ved sin store verkstedsindustri - og ikke minst sin elektronikk-baserte industri.

FTI har lenge drevet med forskningsdokumentasjon og dokumentasjon av diplomarbeider og doktorgradsavhandlinger fra universitetet. All informasjonen samles in via web-skjema og registreres enten av forskerne selv eller av kontorpersonale på deres vegne. Kvalitetskontrollen er de enkelte faglige avdelingers ansvar.

FTI har gjennom årene lagt stor vekt på å utarbeide en serie forsknings- og publikasjonsoversikter med data fra sine databaser og har erfaring for at dette fremdeles er en god kommunikasjonsform med eksterne miljøer. I særlig grad har oversiktene over diplomoppgaver vært etterspurt i næringslivet som bruker dem for å finne frem til aktuelle kandidater til stillinger og prosjekter.

Avdelingen har nylig startet arbeidet med å stimulere forskerne og kandidatene til å overlate sine publikasjoner i elektronisk form til biblioteket. Det ble sagt at dette var en utvikling som nok ville ta lang tid og at universitetet mente at det også i fremtiden ville være behov for et papirdokument for langtidslagring.

FTI ser på sin databaseinformasjon om FoU-virksomheten som forskningens "gule sider" og har erfaring for at informasjonen i databaseform isolert sett har begrenset verdi for potensielle brukere av forskning. Derfor har FTI også ansatt en egen "kommunikator" som i sin direkte kontakt med næringslivet kan informere om forskningen ved universitetet og arrangere møter mellom næringslivsledere og forskere/kandidater. Denne personen benytter FoU-basen som et viktig hjelpemiddel i sitt arbeid.

Siden 1998 har FTI tatt på seg å drive den felles-østerikske databasen AURIS i forlengelse av sin egen database-aktivitet. Alle universitetene leverer i dag data på et fastsatt format til AURIS-basen, som er bygd på ORACLE. FTI driver denne basen uten ekstra tildelte ressurser.

 

Technische Universität Wien

På dette universitetet hadde jeg samtaler med Walter Niedermayer, som leder forskningsdokumentasjonsarbeidet ved universitetet, og hans samarbeidspartner, Marek Andricik, fra Slovakia.

Formålet var å få informasjon om prosjektet AURIS Multimedia. Prosjektet har deltakere fra flere universiteter og handelskamre. Dette er et prosjekt som har til hensikt å videreutvikle AURIS slik at basen kan fremstå som mer attraktiv og informativ for brukerne, jf. følgende utsagn:

"To ensure the acceptance of AURIS by the public, one identifies some necessary improvements to the existing skeleton: a palette of search-tools for differentiated approach to data, use of multimedia as a means to present achievements in research, quality control and assurance, and the systematical inclusion of other relevant research information types on the web by an internet search engine using metadata".

I arbeidet legges stor vekt på metoder og teknologi for å inkludere digital video og audio. Multimedia tenkes brukt både i omtalen av de institusjoner/institutter som står bak forskningen og i presentasjonen av enkeltprosjekter, for eksempel i dokumentasjonen av prosesser og teknikker, ved simulering og i applikasjoner av virtuell virkelighet (VR). På møtet fikk jeg se noen prototyper på det arbeidet som er utført til i dag.

Det blir meget interessant å følge utviklingen videre i dette prosjektet.

 

Wirtschaftsuniversität Wien

Her hadde jeg et møte med dr. Hermann Huemer, som er leder av Forschungszentrum under Rektorembetet. Dette kontoret arbeider særlig med forskningsdokumentasjon, forvaltning av forskningsinformasjon og med forskningsevaluering. Gjennom samtalen fremgikk den store betydning som tillegges intern forskningsevaluering ved WU, og forskningsdokumentasjon blir delvis begrunnet med at registrering av utført forskning er et ledd i dette arbeidet.

Av interesse var det også å få vite at WU har opprettet sin egen indeks over tidsskrifter som de enkelte publikasjoner utført av medarbeiderne ved WU rangeres etter.

Rangering av de ansattes vitenskapelige publikasjoner skjer i dag ved svært mange universiteter (også delvis ved UiB). Den foretas oftest i forbindelse med tidsskriftartikler og etter en målestokk avledet av en målemetode for den vitenskapelige betydningen de tidsskrifter har, hvor arbeidene publiseres.

Her er Science Citation Index kanskje den oftest benyttede datakilde. Men innen mange fagområder er det en økende skepsis til egnetheten til denne amerikanske indeksen, som særlig dekker de medisinske og naturvitenskapelige fagene.

I sin begrunnelse for å utarbeide sin egen indeks legger imidlertid WU vekt på andre forhold:

 "A high degree of specialization in particular areas such as business administration leads to publications in hundreds of different journals. This particularly results from the rapid increase of periodicals in dynamic subsections or interdisciplinary fields such as economics and environmental sciences, economics and jurisprudence, sustainable development, neuro- and biocomputing, electronic commerce, geo-informatics, service industries and information systems to mention just a few. Some of the newly founded journals show considerable quality even on an international scale. Nevertheless it may take them years to be covered by a Citation index. Consequently WU has established its own WU Journal Ranking for evaluation purposes.".

WU har derfor utarbeidet en rankingliste  som dekker de forholdene som WU selv ønsker å legge vekt på når det gjelder betydningen av forskningspublikasjonene ved WU.

Forskningsdokumentasjonen ved WU har tradisjonelt foregått gjennom WU- Forschungsdatenbank som har vært ivaretatt av Sozialwissenschaftlichen Informationsstelle ved universitetsbiblioteket, mens IT-avdelingen ved WU har hatt ansvaret for den tekniske driften.

WU leverer data til AURIS i Graz, jf over.

WU vedtok imidlertid i fjor å satse på en integrert utvikling av en rad nye forsknings- og studentadministrative systemer. Bakgrunnen er bl.a. at all datainnsamling til departementsnivå fra neste år skal skje elektronisk.

Utvikler er GINIT AG, et tysk privat selskap som bl.a. har spesialisert seg på leveranse av ulike administrative systemer til U&H-sektoren. Hele det integrerte systemet skulle opprinnelig være ferdig i september i år, men er nå utsatt til februar 2001.

Et av prosjektene er FIDES (Forschungsinformations- Dokumentations- und Evaluierungssystem der WU Wien. Her er en modul for prosjektregistrering for tiden under utprøving. Det vises til den orienteringen om FIDES som er utarbeidet til brukerne.

Det ble i vår samtale understreket de fordeler det har å samarbeide med et teknisk høyt kompetent selskap, selv om det også har vært en del bekymring knyttet til spørsmålet om et privat selskap kan garantere tilstrekkelig oppfølging og videreutvikling over tid. Dessuten ble det sagt at samarbeidet innebærer mye arbeid i å formidle til et privat selskap den kunnskapen om "vitenskapelig kultur" som selskapet trenger for å kunne lage et hensiktssvarende dokumentasjonssystem for universitetet. Videre ble det sagt at rutinene for å få foretatt endringer i systemet synes å bli svært omfattende og at man frykter det ville ta lang tid å få utført de forandringer i systemet som WU senere vil ha behov for.

Utviklingsarbeidet ved WU er meget interessant for UiB ettersom vi hos oss også har sett de behov som finnes for å lage et integrert forvaltnings,- rapporterings- og informasjonssystem for forskningsaktiviteter og -resultater m.v. Gjennom et samarbeid med UiB sentralt holder vår avdeling (v/Johanne Revheim) nå på med å utvikle en forskningsdatabase basert på samme type forståelse av fremtidens dokumentasjonsbehov som finnes ved WU.