Publikasjoner.
Førstesekretær Susanne Bonge begynte å interessere seg for fotografiene i Universitetsbibliotekets samlinger tidlig på 1960-tallet. Fram til hun pensjonerte seg i 1980 hadde hun ansvar for oppbyggingen og driften av samlingen som avdelingens eneste faste ansatte. Mange pensjonister og andre frivillige har gjort en stor innsats for Billedsamlingen, blant annet bibliotekar Ragna Sollied som sammen med Susanne Bonge skapte de to første biografiske arbeidene innenfor norsk fotohistorie: Ragna Sollied utga i 1967 på eget forlag boken"Eldre Bergenske Fotografer", og senere ble arbeidsmanuskriptet "Eldre norske fotografer" en del av grunnlaget for Susanne Bonges bok "Eldre Norske Fotografer" .(1981) Sammen med daværende amanuensis i kunsthistorie, Per Jonas Nordhagen, ga de også ut "Photograf M.Selmers Bergensbilleder", (Bergen 1974) som ble landets første vitenskapelige fotografi monografi.

I 1988 utga daværende ansatte ved Billedsamlingen Åsne Digranes, Oddlaug Reiakvam og Solveig Greve Knudsen-monografien "Det Norske Bildet. Knud Knudsens fotografier 1864-1900". (Oslo 1988.)

Neil Morgenstern var engasjert ved Billedsamlingen for å registrere den delen av Knudsen-samlingen som kom til Universitetsbiblioteket i 1992, og han publiserte "Fotograf Knud Knudsen. Bilder fra hans tidlige år - en nylig oppdaget samling". (Bergen 1993.) Oddlaug Reiakvams doktorgrads-avhandling, "Bilderøyndom, røyndomsbilde", utkom 1997 på Samlaget.

Hvordan finne fram til de riktige bildene?
Billedsamlingens registreringssystem består i dag av en intern billedbase med eksport til søkbar nett-base. Tidlieger systemer er interne kortkataloger over deler av samlingen og diverse aksesjonsprotokoller og samlingsinterne systemer. Emnekatalogen i databasen er basert på den eldre kortkatalogen.

Kortkatalogen er delt i en topografisk del, (stednavn etter kommuner), en personnavn-del, og en hierarkisk systematisk del over "andre emner". Andre samlinger har gamle salgskataloger med nummer og titler (Klassiske Knudsen-samlingen), oppdragsprotokoller fra fotografen, (Nyere KK-samlingen.) eller andre lister som fotografen selv har utarbeidet. Vi prøver om mulig å beholde intern ordning i samlingen hvis der fantes noen da Universitetbiblioteket overtok bildene og vi beholder også det opprinnelige nummersystemet. (proviniens-prinsippet). Denne praksis gjør det nødvendig å bruke mange forskjellige signaturer, og disse refererer til fotografen, samleren eller samlingens navn.

Det er et stort og tidkrevende arbeid å ordne, systematisere og katalogisere en billedsamling. Alle listeordnede samlinger krever en katalogisering for å kunne bli fagmessig tilgjengelig. Gjennom årene har mange foreløpige ordninger innenfor begrensede ressurser gjort verdifulle bilder tilgjengeliggjort ved et foreløpig løst sorteringsarbeid, basert på den interne ordningen i samlingen. Gjennom personlig kunnskap kan personalet gjøre større deler av samlingen tilgjengelig enn det behandlingsnivået skulle tilsi. Dette er et "system" som virker så lenge en får beholde det samme personalet over mange år. Databaseregistrering har nå foregått siden år 2000, og bildebasen blir en stadig større hjelp til å finne fram de riktige bildene både for personalet og for Billedsamlingens publikum.

Til Samlingene