Felles UB-sider
Rasisme - gjelder oss alle
Utstilling 2004-VII
Utstillingen "Rasisme - gjelder oss alle" er utarbeidet av avdelingsbibliotekar Liv Glasser ved Europeisk dokumentasjonssenter. Det samme er teksten nedenfor. Se forøvrig artikkel i På høyden. Vi ønsker velkommen på besøk i vestibylen utenfor biblioteket!
Bergen, august 2004
Halvor Kongshavn
fakultetsbibliotekar
De fleste av oss godtar kanskje i utgangspunktet at i et demokratisk samfunn skal likhet for loven gjelde alle uansett rase, kjønn, etnisk bakgrunn eller religion. I praksis og sett gjennom historiens lys har dette allikevel ikke vært et prinsipp lett å gjennomføre, og motsetninger her har ført til store konflikter og krig. For å hindre konfliktene har bl.a. konvensjoner og lovverk blitt skapt som forsøker både å være både opplysende og begrensende når det gjelder vår oppførsel.
Biblioteket ved Europisk dokumentasjonssenter søker gjennom utstillingen å sette søkelyset på hva som finnes av lovverk på området, med spesielt øye for europeiske bestemmelser, men også med et blikk på norsk lovverk
Menneskerettigheter og Forente Nasjoner
De mest generelle bestemmelsene finner vi i Verdenserklæringen om
menneskerettighetene vedtatt 10. desember 1948 av FN. art 1 sier
her bl.a. at "Alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd og
menneskerettigheter". Art 2 sier bl.a. at "Enhver har krav på alle de
rettigheter og friheter som er nevnt i denne erklæring, uten forskjell
av noen art, for eksempel på grunn av rase, farge,
kjønn, språk, religion eller annen oppfatning ...".
Dette er ingen lov
i rettslig forstand, men FN oppfordrer sine medlemsland til å
bekjentgjøre den, oversette den og
generelt arbeide for oppfyllelse av prinsippene i den. Erklæringen er
siden blitt etterfulgt av internasjonale konvensjoner, og nasjonalt
lovverk.
For FN gjelder to konvensjoner av 1966 - om økonomiske, sosiale
og kulturelle rettigheter og om sivile og politiske rettigheter. I
Europa (via Europarådet) gjelder den
Den
europeiske menneskerettighetskonvensjon av 1950. Disse er
inkorporert i norsk lov gjennom
Lov om styrking av
menneskerettighetenes stilling i norsk rett (menneskerettsloven).
Menneskerettigheter og Europeiske Union
Tilsvarende Verdenserklæringen finner vi fra EU i
Den europeiske unions charter om grunnleggende rettigheter som
fikk sin tilslutning i Nice 7.- 9. desember 2000. Charteret er utformet
som en traktat, men er ikke juridisk bindende. Det er å anse som en
politisk erklæring med betydning for utforming av regler og lovverk.
Art 21, 1 sier her bl.a. "Enhver forskjellsbehandling på grunn av kjønn,
rase, farge ... er forbudt".
Når det gjelder lovverk innen EU har dette manifestert først gjennom
de forskjellige traktatene med mer generelle bestemmelser, men etter
hvert gjennom direktiv som også Norge forplikter seg å følge.
I
Romatraktaten art 6 forbys forskjellsbehandling på grunnlag av
nasjonalitet. I
Maastricht-traktaten gjentaes dette mens det i tillegg åpnes for
at Rådet kan gi forskrifter med henblikk på forby
forskjellsbehandlinger. I
Amsterdam-traktaten utvides dette i art 13 (K1) til en nærmere
bestemmelse om å bekjempe forskjellsbehandlinger når det gjelder
kjønn, rase eller etnisk opprinnelse, religion (...). I
art 29 understrekes dette enda tydeligere som et mål.
Rasisme og FN
Når det gjelder bestemmelser som spesielt tar for seg rasisme og
diskriminering ut i fra rase
og etnisk opprinnelse vedtok FN 21. desember 1965
Internasjonal
konvensjon om å avskaffe alle former for rasediskriminering. Norge
ratifiserte denne 6. august 1970.
Rasisme og EU
I EU er dette først og fremst nedfelt gjennom
direktiv 2000/43/EF av 29. juni 2000 om gjennomføring av
prinsippet om likebehandling uavhengig av rase eller etnisk
opprinnelse. Direktivet fastsetter en minimumsstandard for vernet mot
diskriminering på grunnlag av rase og etnisk opprinnelse. Det følger
av både artikkel 6 nr. 2 og fortalens punkt 25 at direktivet ikke er
til hinder for at et medlemsland som ønsker det kan ha et høyere
beskyttelsesnivå enn det som følger av direktivet.
Diskriminering og arbeidsforhold blir tatt opp av
direktiv 2000/78/EF om generelle rammebestemmelser om
likebehandling med hensyn til sysselsetning og arbeid. Dette
direktivet viser til det foran nevnte direktiv og sier at dettes
bestemmelse om likebehandling når det gjelder mennesker av ulike raser
og etnisk opprinnelse gjelder også her.
I 1998 førte regulering 1035/97 til åpningen av et Europeisk
observatorium for rasisme og fremmedhat. Hovedoppgaven her er å gi medlemslandene trygg, objektiv og
sammenlignende informasjon som kan gjøre de i stand til å bekjempe
rasismen.
I 2000 bestemte Rådet i beslutning av 27 nov. 2000,
2000/750 at et
program for å bekjempe diskriminering skulle lages. Dette ble
vedtatt i Nice 2000 og gjelder for 2001 til 2006.
Ett av resultatene fra dette er et charter som europeiske politiske
partier er blitt oppfordret til å underskrive "
Charter
of European Political Parties for a non-racist society".
Nasjonal lovgivning
I Norge har vi to bestemmelser i straffeloven som skal beskytte mot
rasediskriminering. Det er § 135 a
- "rasismeparagrafen" - og § 349 a - "diskrimineringsparagrafen".
Gjennom medlemskapet i EØS gjelder også de overnevnte direktiv. Den norske regjering nedsatte i 2000 et utvalg som skulle levere et
forslag til nytt lovverk mot etnisk diskriminering. Her skulle
utvalget spesielt være oppmerksom på forpliktelser etter
internasjonale bestemmelser. Utvalget leverte sin innstilling i NOU
2002:12
Rettslig vern mot etnisk diskriminering. Forslaget er pr. i dag ikke ferdigbehandlet.
Web-adresser
For flere opplysninger, se:
