1  RETTSKILDER OG JURIDISK INFORMASJON

1.1 Rettskildelære

Avdøde professor Torstein Eckhoff forstår i sin sentrale lærebok Rettskildelære "rettskildelære" slik:

"I rettskildelæren gjøres det rede for hva man bygger på og hvordan man resonnerer når man tar standpunkt til rettsspørsmål de lege lata" (2001 s 15)

'De lege lata' betyr 'som loven lyder, som loven er, gjeldende rett'.

Eckhoff fortsetter: "Med 'rettsspørsmål' siktes her både til spørsmål om hvilke regler som gjelder og hvilket innhold de har [typisk teorioppgaver, min komm.], og til spørsmål om hvordan enkelttilfeller rettslig sett skal bedømmes [typisk praktikumsoppgaver, min komm.]" (samme sted).

Juridisk metodelære
Rettskildelære kalles også for juridisk metodelære:

"Med en vitenskaps eller virksomhets 'metode' siktes ofte til de midler som brukes for å finne svar på de spørsmål som stilles innen vedkommende vitenskaps eller virksomhet. Og emnet for rettskildelæren er nettopp de midler som brukes for å finne svar på rettsspørsmål" (Eckhoff 2001 s 18).

Eller for å si det med Nils Nygaard: "Metode betyr måte, her altså måte å bruka rettskjeldene på" (Rettsgrunnlag og standpunkt 2004 s 24).

Sentrale lærebøker er:

• Andenæs, Johs: Innføring i rettsstudiet (6. utg 2002)
• Bernt/Mæhle: Rett, samfunn og demokrati: innledning til juss-studiet (2007)
• Bernt/Doublet: Vitenskapsfilosofi for jurister: en innføring (1998)
• Eckhoff: Rettskildelære (5. utg 2001 v/Helgesen)
• Knophs oversikt over Norges rett (12. utg 2004)
• Nygaard: Rettsgrunnlag og standpunkt (2. utg 2004)
• Uggerud: Domsanalyse og domskritikk (2. utg 2002)

1.2 Praktisk rettskildelære

Praktisk rettskildelære: å vise vei
Den praktiske rettskildelæren handler om å være i stand til å finne vei i den juridiske informasjonssøkingen, å få en oversikt over de sentrale kildene, og veiene inn i kildene, i norsk jus. Jussen er et system, slik et armbåndsur er et system. Armbåndsuret er ikke et system når det er plukket pent fra hverandre med alle delene liggende ved siden av hverandre (jfr Bernt og Doublet: Juss, samfunn og rettsanvendelse 1999 s 390). Rettskildefaktorene er jussens byggeklosser.

Læreboken er:

• Bertnes/Kongshavn: Praktisk rettskildelære: juridisk informasjonssøking (3. utg 2005, 199 s.) – systematisk oversikt over de norske juridiske kildene. – [også i egen web-versjon, noe forskjellig fra den trykte - blir revidert i 2008].

1.3 Sentrale nettsteder

Hovedpoenget med denne innføringen er å gi et bilde, en oversikt over det relevante - hvor det elektroniske nå har sin sentrale plass.

Det vises til substansiell juridisk – og noe annen – informasjon på nettet gjennom hele dette dokumentet. Tre steder det vises mye til (like under overskriftene), er anmerket med forkortelser:

• Pekere til enkeltsteder i web-versjonen av boken Praktisk rettskildelære av Bertnes/Kongshavn er nedenfor konsekvent kalt prjus [under oppdatering i 2008]
• Pekere til enkeltsteder i Juridisk nettviser fra de juridiske akademiske bibliotekene i Norge er nedenfor konsekvent kalt nettviser. 
  Mer om "Juridisk nettviser" nedenfor. "Juridisk nettviser" er det sentrale startstedet for søk etter jus på nettet.
• Pekere til søk i Bibsys Ask, lokal katalog for Bibliotek for juridiske fag i Bergen er nedenfor kalt ask. 
  Bibsys Ask er for søk i den elektroniske katalogen for alle norske fag- og forskningsbibliotek, det sentrale stedet for søk etter litteratur - også jus - er drevet av Bibsys.

2  RETTSKILDENE
("typer av rettskildefaktorer" jfr Eckhoff 2001) (med registre ol. i parenteser)

2.1 Lover
(nettviser) (prjus) (ask)

Stortinget vedtar lover, jfr. Grunnlovens § 75 punkt a.

Det første som undersøkes når man skal ta standpunkt til rettsspørsmål, er om det står noe i loven om det.

• Norges lover (1930–) (systematisk reg, stikkordsreg.)
  - "den store røde", inneholder alle lover av betydning
  - kronologisk ordnet, men med Grunnloven først
  - kommer annet hvert år, siste utg. 2006
• Lovdatas betalingsbase
  - alle norske lover vedlikeholdes av Lovdata i betalingsversjon på web
  - tilgjengelig for brukere ved Universitetet i Bergen
• Lover gratisbase
  - alle lover oppdatert og fritt tilgjengelig (merk uten noteapparat)
  - forskjellige søkemuligheter, bl.a.
  • Søk i gjeldende lover
  • Kronologisk søk med nye lover først
  • Alfabetisk søk etter tittel
  • Systematisk søk etter eget klassifikasjonsskjema
  • Dessuten søk etter enkelte opphevete lover og etter vedtatte men ikke sanksjonerte lover
  • Generelt om søk i Lovdata her
• Norsk lovtidend (1877–)
  - fortløpende publisering av nye lover i avd I
  - siste årets hefter av Norsk lovtidend avd I i Lovdatas gratisbase på web
• Norsk lovkommentar (tidl Karnov) - tilgjengelig på web for abonnenter i Gyldendal Rettsdata

2.2 Forskrifter
(nettviser) (prjus) (ask)

Forskrifter er definert i forvaltningsloven av 1967 § 2, 1. ledd punkt c som "et vedtak som gjelder rettigheter eller plikter til et ubestemt antall eller en ubestemt krets av personer". Forskrifter skal kunngjøres i Norsk Lovtidend, jfr. forvaltningslovens § 38 bokstav c, og må ha hjemmel i lov. For eksempel kan det i en lovbestemmelse hete: "Kongen eller den han bemyndiger kan gi nærmere forskrifter til gjennomføringen av denne lov". Kongen betyr her Kongen i statsråd, altså Regjeringen.

Forskrifter fra Regjeringen – "Kongen i statsråd" – gis ved kongelig resolusjon, kgl. res.

• Norsk lovtidend (1877–)
  sentrale forskrifter i avd I, lokale og regionale i avd II
• Lovdatas betalingsbase
  fortløpende vedlikehold og publisering av nye forskrifter 
• Lovdata, gratisbase på web
  alle forskrifter er oppdatert og fritt tilgjengelig:
  • sentrale forskrifter
    - søk i sentrale forskrifter
    - kronologisk hjemmelsregister
    (forskriftene til en enkelt lov gis også med henvisning i titteldokumentet til loven, se f.eks. lov om forsikringsformidling som viser til lovens forskrifter)
  • lokale forskrifter

2.3 Forarbeider
(nettviser) (prjus) (ask)

Ordlyden i lovteksten kan (altfor) ofte tolkes på ulike måter. Forarbeidene kan da ha stor betydning, særlig for tolkning av nyere lover – idet de forteller noe om hva lovgiver har ment. For lovgivningsprosessen med tilhørende dokumenter, se Stortingets oversikt over og forklaring på de forskjellige dokumentene. (Merk at ved grlbest av 30. mars 2007 oppheves med virkning fra 1. oktober 2009 to-kammerordningen med Odelsting og Lagting i Stortinget. Nedenfor er denne endringen ikke "innbakt".)

I korte trekk kan lovgivningsprosessen frem til Stortingssesjonen 2009-2010 beskrives slik via dokumentene [dokumenter i klammeparentes er ikke obligatoriske]:

[Jurister bruker mange forkortelser, det er ikke lett å holde oversikten; i Praktisk rettskildelære 2005 s 169-174 finnes en oversikt som også er på web.]

Og hvor finner man så de forskjellige dokumentene?

• Stortingsforhandlinger (1814–, 9 deler, over én hyllemeter pr år; del 9 er registerbind). Odelstingsproposisjoner (Ot.prp) alltid i del 4, ofte med en ekspertutredning (publisert gjerne som NOU) som vedlegg. Årlig.
  I web-versjon finnes en rekke dokumenttyper tilgjengelig, dog ikke så mange år bakover:
  • publikasjoner fra Stortinget fom 1994/95–
  • publikasjoner fra Regjeringen
  • Ot.prp i regjeringen.no fom 1996/97–
  • Ot.prp i Lovdatas betalingsbase fom 1985/86– (pluss enkelte tidligere)
• Norges offentlige utredninger (NOU) (1972–)
  • fulltekst fom 1994– på web
  • i sammendrag 1985-1993 på web
• Forarbeid til lovene (1897–, 2-5 bind/år) – dokumenter forut for lovene (NOU, Ot.prp, Innst.O og debatter og vedtak) samlet i egen serie kronologisk etter lovens vedtagelsesdato og nummer. Årlig.
  • I Lovdatas betalingsbase finnes henvisninger til og i voksende grad forarbeidene i fulltekst
  • Biblioteket har laget oversikten "Lovforarbeider oa offentlige dokumenter" med pekere videre her. 
  • Se særlig web-introen - med en rekke pekere - Norske lovforarbeider: en kortfattet veiledning av J.W. Ruud

Ved siden av å følge de pekerne som er angitt ovenfor, kan en for å spore opp dokumentene i en konkret sak bruke Stortingets 'Søk i saksopplysninger'.

2.4 Domstolspraksis
(prjus) (nettviser) (ask)

Domstolenes virksomhet skaper dels presedens for senere lignende saker (prejudikatslæren), dels skaper domstolene ny rett. 

Høyesterett
Høyesterett har januar 2008 nitten dommere - hvorav sju kvinner.

• Norsk Retstidende (Rt) (1836–) (årsreg, femårsreg)
  • avgjørelser fra Høyesterett, hver avgjørelse innledes med et resymé utarbeidet av Retstidendes redaktør
• Lovdata
  • fulltekst med resymé i Lovdatas betalingsbase fom 1945; pluss alle tidligere avgjørelser som det er vist til i avgjørelsene etter 1945
  • siste måneder, med kort resymé, kronologisk (nyeste først) på Lovdatas gratisbase på web. 
• også noe på Høyesteretts websider - særlig under sakslisten og avgjørelser.

Lagmannsrettene
Vi har seks lagdømmer - Borgarting, Eidsivating, Agder, Gulating, Frostating og Hålogaland.

• Lagmannsrettsavgjørelser  
  • 1993– i fulltekst i Lovdatas betalingsbase, for Eidsivating 1991–
  • siste måneder på Lovdatas gratisbase på web
  • se også domstolenes egne web-sider:
    • Borgarting lagmannsrett
    • Eidsivating lagmannsrett
    • Frostating lagmannsrett
    • Gulating lagmannsrett
• Rettens Gang (RG) (1933–) (årsreg, femårsreg)
  • utvalgte avgjørelser fra de lavere domstolene (ikke skatterett, men fra 1996 strafferett/straffeprosess), hver avgjørelse innledes med et resymé utarbeidet av Rettens Gangs redaktør.
  • fulltekst i lagmannsrettsavgjørelsesbasen i Lovdatas betalingsbase fom 1945
• Norsk lovkommentar (tidl Karnov) - tilgjengelig på web for abonnenter i Gyldendal Rettsdata, inkludert i fulltekst høyesteretts- og lagmannsrettsavgjørelser det vises til

Tingrettene
Frem til og med 2002 het førsteinstansdomstolen byrett/herredsrett.

• Rettens Gang (se ovenfor)
• Ellers noe publisert i Lovdatas betalingsbase (særlig Oslo Tingrett), for øvrig upublisert.
  Se ellers domstolenes egne web-sider.

2.5 Annen myndighetspraksis
(prjus I og prjus II) (nettviser) (ask)

• Særdomstoler, som (se også domstolsloven § 2):
  • Riksretten, se Grl §§ 86 og 87; og lover av 5/2 1932,
  • Arbeidsretten, se arbeidstvistloven og tjenestetvistloven kap 6 – alle avgjørelser fom 1988 er lagt inn i Lovdatas betalingsbase, eldre legges inn etter hvert
  • Jordskifteretten, se jordskifteloven kap 2
• Domstolslignende forvaltningsorganer
  • Vedtak og andre avgjørelser er å finne i Lovdatas betalingsbase
  • Se ellers Trygderetten, se loven med tilhørende forskrifter
  • Markedsrådet, se markedsføringsloven kap III med tilhørende forskrifter til § 10.
• Forvaltningspraksis og uttalelser fra forvaltningen:
  • Vedtak og andre avgjørelser å finne på Lovdatas betalingsbase
  • Se ellers Sivilombudsmannen, se loven med tilhørende forskrifter og instruks, er et organ under Stortinget, "Stortingets ombudsmann for forvaltningen". Uttalelser og årsmelding publiseres i Stortingsforhandlinger: del 5 Dokumenter, og på Sivilombudsmannens websider - ved siden av Lovdatas betalingsbase.
  • Lovavdelingen i Justis- og politidepartementet - uttalelser.

2.6 Privat praksis
(prjus) (nettviser) (ask)

De ordninger og den skikk som er vanlig innen en aktuell del av forretningslivet, får ofte betydning for hvordan en konkret sak skal løses rettslig. Enkelte av disse ordningene (gjerne kalt standardavtaler) er å finne i formular- og dokumentsamlinger sammen med en rekke andre dokumenter av juridisk betydning.

• Formular- og dokumentsamling, se Coll/Utheim: Juridiske dokumenter og formularer (14. utg. 2004)
• Private konfliktløsningsorganer, f.eks. Avkortningsnemnda, Forsikringsskadenemnda, Bankklagenemnda (disse også i Lovdatas betalingsbase)

2.7 Folkerett
(prjus) (nettviser) (ask) (ask FN) (ask menneskerettigheter)

Folkerett er betegnelsen på de rettsregler eller det rettssystem som gjelder mellom verdens stater og mellom statene og internasjonale organisasjoner. Lærebøkene er M. Ruud og G. Ulfstein: Innføring i folkerett (3. utg 2006) og C. A. Fleischer: Folkerett (8. utg 2005).

Folkerettsregler dannes enten ved at statene inngår avtaler, som gjerne kalles traktater, eller gjennom den praksis de utøver (sedvanerett).
Alle norske traktater fom 1992 (og enkelte fra før 1992), ligger i Lovdatas betalingsbase. Se også Utenriksdepartementets traktatregister.
Av trykte samlinger er disse mest interessante for studenter:

• Folkerettslige avtaler: traktatsamling i norsk oversettelse (2000, med tilleggsbok 2003)
• Folkerettslig tekstsamling: 1883-2005 (3. utg 2006)

Se forøvrig følgende arbeider fra Bibliotek for juridiske fag på web:

• Nettkilder i folkeretten (2001, revidert 2007) - Innføring og oversikt / av H. Kongshavn 
• Traktater: en bibliografi (2006-) - Bibliografisk jevnlig oppdatert database, bl.a. med pekere mot etterspurte traktater / av K.L. Jacobsen
• Nett-tekster i folkeretten (2001, revidert 2007) - Samling med lenker / av H. Kongshavn 

2.8 Rettsvitenskap
(prjus)

Rettsvitenskapen har betydning ved rettsanvenderes løsning av rettsspørsmål – dels indirekte ved at fremtidige jurister opplæres i den under sitt studium, dels direkte ved at det legges vekt på standpunkter og argument en finner i litteraturen (se Eckhoff Rettskildelære 2001 s. 269 flg).

• Se nedenfor punkt 3 Lov og rett i litteraturen

2.9 Reelle hensyn

Eckhoff: "Med 'reelle hensyn' menes vurderinger av hva som er rettferdig, rimelig, formålstjenlig e.l. [...] Mens de øvrige [rettskilde-]faktorer er slikt som man skaffer seg kjennskap til ved lesning eller ved å innhente opplysninger på annen måte, er reelle hensyn for en stor del produkter av rettsanvenderens egne overveielser" (fra Rettskildelære 2001 s. 24).

3  LOV OG RETT I LITTERATUREN MV.

3.1 Litteraturgjenfinning
(prjus) (nettviser) (ask: avansert søkeside)

1. Generelle bibliografiske hjelpemidler
(ask)

• Bibsys - for søk i bestand i samtlige norsk fag- og forskningsbibliotek
• Bibsys Ask er Bibsys' søkeskjerm med en rekke muligheter
• Norske bøker - katalogopplysninger om alle norske bøker i Nasjonalbibliotekets NORBOK fom 1921. Systematisk ordnet etter Dewey desimalklassifikasjonssystem, rettsvitenskap er 340-gruppen (= 340–349).
• Norske tidsskriftartikler – opplysninger om artikler ca 450 norske tidsskrifter fom 1980 inkl. de viktigste juridiske tidsskriftene i NORART. Dewey. Merk at det er lenke mot eventuell elektronisk fulltekstversjon, f.eks. i Idunn.

2. Juridiske bibliografier. Oppslagsverk. Eksamensoppgaver
(ask I) (ask II)

• P Bertnes og H Kongshavn: Praktisk rettskildelære: juridisk informasjonssøking (3. utg 2005), se ovenfor.
  • Henvisninger til elektronisk utgave (under revisjon i 2008) i denne oversikten under prjus.
• Nordisk juridisk festskriftbibliografi: innholdet i juridiske festskrift fra Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige. - To bind:
  • 1870–1997 (1998) / ved H Strømø og H Kongshavn (1998) – rundt 5.000 artikler i 256 nordiske fest-, jubileums- og minneskrift, alfabetisk og systematisk
  • 1998–2002 (2003) / ved H Kongshavn – oppfølger som dekker de fem neste årene med rundt 2500 artikler registrert
• KL Jacobsen: Juridisk fakultetsbibliografi: systematisk og alfabetisk bibliografi over publikasjoner utgitt ved Det juridiske fakultet. Biografi over ansatte ved fakultetet 1969–1994 (1994). – Også i web-versjon
  • Se dessuten opplysninger om bøker og artikler fra fakultetet for årene
    • 2008, 2007, 2006, 2005, 2004 [fra Frida 2004-]
    • 2004, 2003, 2002, 2001, 2000, 1999, 1998, 1997, 1996, 1995 (1995 off.rett; 1995 priv.rett), 1994 (1994 off.rett), 1993, 1992 [fra Forskdok 1992-2004]
  • Søkeskjerm til (a) Søk i FRIDA 2004- og til (b) Forskdok til 2004 (rull ned rullegardinen til "Enhet: Det juridiske fakultet" hvis du ønsker å begrense søket på denne måten). Ellers mange søkemuligheter.
• Al-Araki: Nordisk sjørettsbibliografi 1880–1998 (2000) – nesten 3.000 bøker, artikler oa innen sjørett; systematisk ordnet med forfatter- og stikkordregistre.
• Eksamensoppgaver, sensorveiledninger og besvarelser
  • Juridiske eksamensoppgaver og sensorveiledninger finnes på web, både fra Bergen, Oslo og Tromsø.
  • Oversikter over publiserte eksamensbesvarelser fra Bergen, Oslo og Tromsø
    • cand.jur-studiet 1980-2005 v/ KL Jacobsen og H Kongshavn
    • master-studiet 2003- v/ H Kongshavn
• BibJure - norsk juridisk (og noe nordisk) bibliografi med rundt 23.000 referanser, i abonnement på web

3. Allmenne juridiske tidsskrifter
med lenke mot forlagenes presentasjoner og mot Idunn (om Idunn, se neste avsnitt)
(ask) (nettviser) (bibliotekportalen)

• Lov og rett (LoR) (1962–), generelt norsk juridisk tidsskrift; fulltekst Idunn 2001-
• Jussens Venner (JV) (1952–), studentred, pensumorientert; fulltekst Idunn 2001-
• Tidsskrift for rettsvitenskap (TfR) (1888–), teoretisk, nordisk; fulltekst Idunn 2002-
• Kritisk juss (Krj) (til 1993 Hefte for kritisk juss, Hkrj) (1974–), radikalt, kritisk

4. Elektroniske juridiske tidsskrifter
Flere og flere tidsskriftartikler er tilgjengelig elektronisk, også innen norsk juss. Disse er tilgjengelige fra UiB:

• Lovdata: juridiske fulltekstartikler; ca ett år gamle og eldre,
  3.050 artikler pr 21.01.08. (av disse 800 i LoR, 250 i JV, 260 i TfR)
  • Søkeskjerm
  • Alfabetisk etter forfatter
  • Kronologisk etter opprinnelig publiseringsår
• Idunn: Universitetsforlagets og Gyldendals tidsskrifter fom 2001 (stort sett)
  publiseres samtidig med de trykte utgivelsene
  • Startside
  • Tolv juridiske tidsskrifter, direkte til tre av dem:
    • Jussens venner 2001-
    • Lov og rett 2001-
    • Tidsskrift for rettsvitenskap 2002-
  • Avansert søk
• Bibliotekportalen: tidsskrift
  • UBs generelle inngang til online tidsskrifter

3.2 Juridiske leksika. Ordbøker
(prjus) (nettviser)

1. Juridisk leksikon – oppslagsord med forklaringer/definisjoner
(ask)

• Gisle: Jusleksikon (3. utg 2007)

2. Juridiske ordbøker – oversettelse av juridiske termer mellom språk
(ask)

• Chaffey (red): Norsk-engelsk administrativ ordbok (1988)
• Chaffey: Norsk-engelsk juridisk ordbok: strafferett, straffeprosess og andre termer (2. utg 1997)
• Craig: Norsk-engelsk juridisk ordbok: kontraktsrett (1992)
• Craig: Stor norsk-engelsk juridisk ordbok: med engelsk-norsk register (1999)
• Fife: Fransk-norsk juridisk oppslagsbok (1991)
• Lind: Engelsk-norsk juridisk ordbok (2. utg 2007)
• Lind: Norsk-engelsk økonomisk-juridisk ordbok (2005)
• Lind: Norsk-engelsk juridisk ordbok (4. utg 2003)
• Simonnæs: Norsk-tysk juridisk ordbok (1994)
• Utgård: Juridisk og administrativ ordliste: bokmål-nynorsk (2002)

3. Generelle ordbøker – også i web-versjoner
(ask)

• Bokmålsordboka og Nynorskordboka (NB, også juridiske termer)

4. Ordbøker online – både juridiske og ikke-juridiske

• Juridiske ordbøker i Juridisk nettviser
• Juridisk ordliste i domstol.no
• StortingsABC: forklaring på enkelte ord og begreper / fra Stortinget
• Bokmålsordboka og Nynorskordboka i gratisversjon på web
• Generelle ordbøker i Bibsys emneportal

3.3 Juridiske bøker

1. Innføringsbok

• Knophs oversikt over Norges rett (12. utg 2004)

2. Noen typiske juridiske bøker

• Lærebok
  – eks Nygaard: Skade og ansvar (6. utg 2007)
• Kommentarutgave
  – eks Norsk lovkommentar (tidl Karnov) (siste utg 2005, ny utg sent 2008), tilgjengelig på web for abonnenter i Gyldendal Rettsdata
• Festskrift
  – eks Stat, politikk og folkestyre: festskrift til Per Stavang (1998)
• Monografier
  – fremstillinger/avhandlinger som omhandler ett (avgrenset) emne (område) – eks Frantzen: Arveoppgjør ved internasjonale ekteskap: studier i norsk internasjonal privatrett med særlig vekt på gjenlevende ektefelles rettsstilling (2002) (doktoravhandling)

3.4 Juridiske bibliotek. Bibliotekkunnskap
(prjus) (nettviser)

1. Bibliotekene: De tre største
alle med hjemmesider med mange pekere videre

• Bibliotek for juridiske fag (UBBJUR) ved Universitetsbiblioteket i Bergen (UBB) – drøyt 100.000 bind.
  Biblioteket ligger i 5. etasje i nybygget Dragefjellet; sammen med underavdelingen EU i: Europainformasjon (tidl EDC).
  Åpningstid er kl 0830–1900; torsdag kl 0900–1900; ferier til kl 1500/1545.
  Telefon til skranken er: 55 58 95 95.
  Adresse: Universitetsbiblioteket i Bergen, Bibliotek for juridiske fag, Postboks 7808, 5020 Bergen.
  Våre primære målgrupper er ansatte og studenter ved Det juridiske fakultet. Studenter finner en rekke tilbud, også i elektronisk form, i biblioteket.
  Se forøvrig vår brosjyre nr 1 Velkommen til biblioteket
• Det juridiske fakultetsbibliotek (UJUR) ved Universitetsbiblioteket i Oslo (UBO) – ca 350.000 bind. Norges største juridiske bibliotek.
  Telefon til skranken er: 22 85 98 85
  Adresse: Det juridiske fakultetsbibliotek, Postboks 6713 St Olavs plass, 0130 Oslo. - Besøk: Karl Johans gate 47
• Jus på UB (PJ-biblioteket) ved Universitetsbiblioteket i Tromsø (UBTØ).
  Telefon: 77 64 40 00
  Adresse: Universitetsbiblioteket i Tromsø, PJ-biblioteket, Breivika, 9037 Tromsø

Dessuten har bl.a. Bergen offentlige bibliotek, Trondheim folkebibliotek, Stavanger bibliotek og Haugesund folkebibliotek juridiske boksamlinger - ved siden av akademiske institusjoner som Norges Handelshøyskole: biblioteket, Universitetsbiblioteket i Trondheim: Gunnerusbiblioteket og Bedriftsøkonomisk institutt: biblioteket.

2. Elektroniske ressurser: Bibliotekportalen

• Bibliotekportalen er UiBs inngang til UBs elektroniske ressurser, også de juridiske.
• Gå inn på bibliotekportalen.uib.no
• For direkte adgang til de juridiske kildene, gå via rullegardinmenyen på vår fagside
• Klikk deg rundt - eller søk
• Logg deg på med ditt brukernavn og passord (hengelåssymbolet) for å lage din elektroniske bokhylle

3. Katalogene: Bibsys Ask og klassifikasjonsskjema

• Bibsys – registrerer opplysninger om beholdningen i (så godt som) alle norske fag- og forskningsbibliotek. Søk i katalogen via Ask. Om Bibsys mv se på web. Bibsys Ask gir en rekke søkemuligheter:
      * enkelt søk
      * vanlig søk
      * spesialsøk
• Klassifikasjon – "Systematisk katalog: klasse L Rettsvitenskap" eller "L-katalogen" – brukes ved de juridiske universitetsbibliotekene i Bergen, Oslo og Tromsø som
  * klassifikasjonssystem
  * oppstillingssystem i biblioteket
  • L-katalogen har fire hoveddeler:
    (1) Rettsvitenskap i alminnelighet,
    (2) Privatrett,
    (3) Offentlig rett,
    (4) Folkerett
    Katalogen praktiseres noe forskjellig i Oslo og Tromsø (se Oslo/Tromsø-versjon her)
  • Se ellers våre gule brosjyrer nr 2 og nr 3 – samt web-versjoner av disse:
    * Bøkene: oppstilling
    * Regelverk, praksis, tidsskrifter: oppstilling

4. Ta med hjem: Lån

• Bøkene – kan lånes i fire uker; med følgende unntak: utlånsbøkene fra pensumhylla kan lånes i to uker, mens referansebøker ikke er til utlån
• Tidsskrifter – kan ikke lånes, men kan kopieres fra. Kopikort kjøpes i skranken. NB – bibliotekets materiale skal kun kopieres på bibliotekets kopimaskiner.
• Se forøvrig UBs låneregler (også i trykt versjon).

4 LOV OG RETT PÅ NETT: OPPSUMMERING

Her er en kort oversikt over de viktigste kildene til norsk juridisk elektronisk informasjon.

De juridiske bibliotekene. "Juridisk nettviser"

• Jus på web – kommer mer og mer, greit å finne via de juridiske bibliotekene (Bergen, Oslo, Tromsø). I Bergen har vi bl.a. utarbeidet følgende web-samlesider:
  • Studentsider: jus - med bl.a. mye eksamensstoff
  • Rettsvitenskap. Juridiske databaser
  • Juridiske emner mv
  • Litteratursøking: jus
• Juridisk nettviser
  • gir raske veier til rettskilder i full tekst og annen informasjon på nettet; både mot norsk jus og mot utenlandsk jus
  • er et nasjonalt samarbeid mellom de tre juridiske universitetsbibliotekene i Oslo, Bergen og Tromsø (henvisninger til nettviseren i denne oversikten under nettviser) 
  • er den sentrale norske emneportalen mot jus på web

Andre offentlige institusjoner

• Lovdata
  • betalingsbase på web; en mengde jus:
    * lover, forskrifter, forarbeider, rettsavgjørelser, andre avgjørelser mv
    * Rundt 3.050 juridiske artikler i fulltekst
    * for UiB-brukere
  • gratisbase på web har også mye
• Regjering og departementene
  • offentlig departemental dokumentasjon og informasjon i Norge på web
  • som NOU, Odelstingsproposisjoner osv.
• Stortinget
  • informasjon fra Stortinget
  • inkludert stortingsdokumenter.
• Domstolene
  • gir en del juridisk informasjon på web
  • se Høyesterett og andre domstolers web-sider
• Offentlig informasjon
  • Norge.no: et flott sted å starte hvis du er på jakt etter informasjon fra og om det offentlige.
• Og så minner jeg om bibliotekets samlete oversikt over pekere mot offentlig informasjon på nettet.

Annet

• Norsk lovkommentar – alle norske lover kommentert på web med rettspraksis, forarbeider osv i fulltekst.
• BibJure – EDB-program for jurister og bibliotek, inneholder bl.a. litteraturdatabase med ca. 23.000 innførsler, også i abo på web (kort presentasjon på gratis-web).

© Halvor Kongshavn
Universitetsbiblioteket i Bergen, Bibliotek for juridiske fag
Opprinnelig publisert 1998, siden plukket på et utall ganger.
Ny versjon 2003. Sist endret og oppdatert 21. januar 2008