UNIONSOPPLØSNINGEN 1905
Utstilling 2005-II
Dokumenter fra begivenhetene i 1905
Biblioteket har laget en utstilling om begivenhetene omkring 1905.
Utstillingen er først og fremst dokumentorientert, men har også innslag av bøker både fra unionens siste år og nyutgivelser fra de
senere årene. Illustrasjonene er for en stor del hentet fra
samtidige publikasjoner.
Den norsk-svenske unionen
Utstillingen viser først til grunnlaget for den svensk-norske unionen:
- Kieler-traktaten 14. januar 1814
- Mosse-konvensjonen 14. august 1814
- Novemberversjonen 1814 av Eidsvold-grunnloven, samt
- Riksakten 16. august 1815
Alle disse dokumentene er publisert i samlingen
Grunnloven vår: 1814 til 2001.
Utenriksstyret
Utstillingen kommer så inn på det som var kjernen i sluttstriden om
unionen: striden om utenriksstyret - og da særlig konsulatvesenet:
- Det første forsøket i 1890-årene som endte med en ydmykende norsk
retrett etter svensk sabelrasling.
- Deretter at det tidligere så
halvpasifistiske Venstre nå medvirket til en kraftig norsk opprustning
med nye våpen og festninger slik at Norge i 1905 på en helt annen måte
enn tidligere var i stand til å sette makt bak kravene.
Ny konsulatlov
Vi presenterer det forslaget til konsulatlov som kong Oscar II nektet å
sanksjonere i 1905 og tar for oss 7. juni-vedtaket og begivenhetene som
fulgte:
- Den delvise militære mobilisering.
- Folkeavstemningen om ja eller nei til
unionsoppløsning.
- Norsk lobbyvirksomhet hos stormaktene.
- Karstadforhandlingene med overenskomster.
- Folkeavstemningen om ja eller
nei til fortsatt kongedømme.
- De grunnlovsendringer som
unionsoppløsningen gjorde nødvendige.
- Til slutt illustrasjoner av det nyinnsatte norske kongehus.
Utstillingen er laget av
universitetsbibliotekar Kirsti Lothe Jacobsen og hovedbibliotekar Jørn
W. Ruud, begge ansatt ved Det juridiske fakultetsbibliotek,
Universitetsbiblioteket i Bergen. Tekniske reproduksjoner er ved
førstesekretær Tom Grøvlen, Det juridiske fakultet.
Bergenseren som ble svenske - kronikk
Jørn W. Ruud har i dag i BT kronikken "Bergenseren
som ble svenske" om sendemann i De forente stater
Johan Anton Wolff Grip som fortsatte i det svenske
diplomatiet etter 1905 og som ble naturalisert som svensk borger i januar
1906.
En lengre versjon av kronikken kan
leses her.
Velkommen på besøk i biblioteket og i vestibylen utenfor!
Bergen 30. mai 2005
Halvor Kongshavn
fakultetsbibliotekar |